Ufaglig kritikk

Alexandra Irene Larsen hevder norsk islamforskning fordreies av arven etter Said. Men det hun hevder er fordreiet er enten en stråmann, ikke fordreiet, eller ikke fra Said.

Publisert Sist oppdatert

Alexandra Irene Larsen hevder norsk islamforskning fordreies av arven etter Said. Men det hun hevder er fordreiet er enten en stråmann, ikke fordreiet, eller ikke fra Said.

Alexandra Irene Larsen har gjennom flere kronikker og blogginnlegg levert krasse kritiske påstander om norsk Midtøsten- og islamforskning. Det er særlig to forskere som er gjenstand for hennes kritikk, sist i Klassekampen og på Minervanett 21. februar. Fagkritikk er viktig, for alle disipliner kan etablere tradisjoner eller paradigmer som er ideologisk preget uten at de innenfor ser det. Derfor er et utenfra-blikk også velkommen. Likevel finnes det generelle faglig-metodiske krav en kritikk må oppfylle for å være en relevant akademisk kritikk. Dessverre mangler det mye på at Larsen oppfyller disse nødvendige kravene i sine angrep på forskningen og forskerne.

Her vil jeg først og fremst kommentere Larsens anklager i «Arven etter Edward Said». Jeg følger hennes struktur og gjennomgår artikkelen punkt for punkt, selv om det innebærer at noen momenter behandles flere ganger.

For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

Minervas digitale årsabonnement til kr 699,- i året,
første to uker kr 1,-

Bestill her

Minervas digitale månedsabonnement til kr 89,- pr mnd,
første to uker kr 1,-

Bestill her

Minervas digitale årsabonnement + tidsskrift til kr 1050,-

Bestill her