Debatt

Ukontrollert innvandring ville truet samfunnsmodellen vår

Man kan argumentere for at et liberalkonservativt ungdomsparti burde skjønt det tidligere, skriver Kristian Tonning Riise.

Bilde: Pixabay

90-tallets Unge Høyre-generasjon forstod ikke at åpne grenser er en virkelighetsfjern idé.

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen gjør seg noen interessante tanker om innvandring i selvrefleksjonens navn, fra hans egen tid i Unge Høyre. «På 90-tallet var vi tilhengere av åpne grenser. Heldigvis fikk Unge Høyre aldri gjennomslag», begynner Røe Isaksen. Han kunne lagt til at det siste vil nok tilnærmet alle i dagens Unge Høyre være enige i også.

Vi er alle barn av vår tid, og Torbjørn Røe Isaksens Unge Høyre-generasjon var et barn av den ukuelige optimismen som preget 90-tallet og starten av 2000-tallet. Det var «End of history»-generasjonen, sterkt inspirert av liberale tenkere som mente at den ideologiske evolusjon nå hadde nådd sin finale, og at alle land var i ferd med å bli liberale demokratier.

I den sammenhengen kan man forstå at ideen om «fri innvandring» eller «en verden uten grenser» ga mening. Hele verden skulle jo bli vestlige liberale demokratier. Vi trodde at hvis folk bare kom til Norge, så ville de nærmest automatisk, i hvert fall hvis de fikk litt tid, adoptere våre verdier.

I dag vet vi at innvandring bærer med seg både økonomiske og kulturelle komponenter som kan være svært krevende. Det gjør at dette feltet, som med så mye annet i politikken, krever stor grad av moderasjon. Det er egentlig en ganske åpenbar konservativ innsikt, som man kan argumentere for at et liberalkonservativt ungdomsparti burde skjønt tidligere, men det er selvfølgelig lett å være etterpåklok.

Les også: – Ønsket om fri innvandring var i utakt med konservatismen.

Det er likevel interessant at Torbjørn Røe Isaksen, som tilbragte mye av sin ungdomstid med å skrive innsiktsfullt om Edmund Burke og konservatismen, nå har oppdaget at tilnærmingen til innvandring i samme periode var ganske abstrakt.

Samfunnet er en uhyre komplisert konstruksjon.

For jeg vil jo si at problemet med Unge Høyres tilnærming til innvandring på 90-tallet er at den egentlig var svært lite konservativ. Nå er jeg kanskje heldig som ble voksen i politikken litt senere enn Røe Isaksen, i en tid hvor realitetene også på innvandringsfeltet hadde tvunget seg mer frem innen jeg rakk å bli leder av Unge Høyre.

Derfor er det litt lettere for meg å konkludere i dag med at den konservative forståelsen av samfunnet som et resultat av forsiktig prøving og feiling gjennom generasjoner ga oss svaret på også dette spørsmålet hele veien.

Torbjørn Røe Isaksens innlegg: På 90-tallet var vi tilhengere av åpne grenser.

Samfunnet er en uhyre komplisert konstruksjon. Våre institusjoner og våre verdier er formet gjennom mange tusen år med prøving og feiling. Derfor sier det seg selv at en ukontrollert innvandring fra andre kulturer ville truet samfunnsmodellen vi har bygget opp.

Vi kommer nok aldri tilbake til «End of history»-tankegangen. Det var dessverre en veldig virkelighetsfjern ide, om det var en aldri så vakker tanke.

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden