KOMMENTAR

Uavhengighetsmonumentet i Kharkiv, med påskriften «Slava Ukraini».
Uavhengighetsmonumentet i Kharkiv, med påskriften «Slava Ukraini».

Består Vesten testen?

Det er alvor denne gangen. Tar vi det inn over oss?

Publisert Sist oppdatert

For to generasjoner siden var den stolteste frasen i den frie verden – for å si det med USAs president John F. Kennedy – «Ich bin ein Berliner». I dag er det frasen «Slava Ukraini!» som er blitt selve symbolet på den frie verden.

Også før krigen brøt løs, var Ukraina en frontlinje i en kamp mot russisk, autoritær revansjisme, og et land der gryende demokratiske verdier kunne spire. Men det var også en komplisert konflikt – der russisk revansjisme møtte på kompliserte politiske og etniske forhold innad i Ukraina og spørsmålet om hvor grensene for NATO og EU egentlig kan og bør gå.

Det brutale russiske overfallet på Ukraina har skåret gjennom disse komplikasjonene. Ikke bare har krigen bidratt til å samle og forme den ukrainske nasjonen; det har også samlet Vesten på en måte vi ikke har sett siden den kalde krigen.

For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

Minervas digitale årsabonnement til kr 749,- i året,
første to uker kr 1,-

Bestill her

Minervas digitale månedsabonnement til kr 99,- pr mnd,
første to uker kr 1,-

Bestill her

Minervas digitale årsabonnement + tidsskrift til kr 1199,-

Bestill her

Powered by Labrador CMS