Minerva Debatt

Ul-Qadris islamistiske dobbeltspill

Er virkelig det eneste kravet for å regnes som ”moderat muslim” at man ikke støtter global terrorisme?

Er virkelig det eneste kravet for å regnes som ”moderat muslim” at man ikke støtter global terrorisme?

Er det bedre å være i dialog med ekstremister enn å avvise dem? Kan man således, og ved å gi dem pengestøtte, ha makt og innflytelse nok over dem til å påvirke dem i ønsket retning? Jeg vet ikke. For øvrig bør man først forstå at man har med ekstremister å gjøre. Forutsetningene blir annerledes når man forfekter at man er i dialog med moderate muslimer for å gi dem moralsk støtte. Muhammad Tahir ul-Qadri, i Vesten mest kjent for sin fatwa mot selvmordsbombere, leder for den verdensomspennende organisasjon Minhaj ul Quran, framstilles som en slik moderat fredsrepresentant. Ban Ki Moon har fremhevet ul-Qadri som en rollemodell for muslimer.

Forrige uke var ul-Qadri på besøk i Danmark. Han var blant annet invitert i møte med sjefen for politiets etterretningstjeneste, og Danmarks integrasjonsborgermester Anna Mee Allerslev.

Ul-Qadri har vært invitert til Norge gjentatte ganger helt siden 90-tallet, om ikke tidligere. Ul-Qadris egen bevegelse, Minhaj Konfliktråd, holdt det de beskriver som en «prestisjefylt» konferanse i Oslo Kongressenter i 2011. Konferansen het selvsagt «Hvordan forebygge ekstremisme?» Hovedtaler ved siden av ul-Qadri var daværende barne- og familieminister Audun Lysbakken. Ifølge bevegelsens nettsider verdsatte Lysbakken både arbeidet til bevegelsen og til imamen ul-Qadri.

I 1999 skriver Oddbjørn Leirvik om den store «International Peace Conference» som ble holdt i Oslo 13.august, hvor ul-Qadri var hovedattraksjonen. Norske paneldeltakere var blant annet Per Ditlev Simonsen, Anders Sjaastad (Høyre), Åse Kleveland (Arbeiderpartiet). Mange hundre muslimske tilhørere var til stede.

Åse Kleveland er nå styreleder i Humanetisk Forbund, en av de grupper som utviser unnfallenhet overfor islamismen. Dette er ikke i tråd med deres ellers så gode evne til å gå i sømmene fenomener de ikke liker, for eksempel deres aksjon mot alternativbransjen i kampanjen «Ingen liker å bli lurt».  HEF har rost ul-Qadri, hans fatwa og hans arbeid mot ekstremisme, og får god støtte av Shoaib Sultan i Antirastistisk senter. Mellomkirkelig Råd og den flerkulturelle avisen Utrop har også ved flere anledninger støttet og fremmet ul-Qadri.

Taler med to tunger
Problemet er bare at ul-Qadri, når han ikke besøker dialog- og fredskonferanser i Vesten, er travelt opptatt med å radikalisere muslimer over hele verden.

Å tale med to tunger en ikke ukjent taktikk for islamister. Derfor ser vi hvordan Det muslimske brorskapet igjen og igjen lover demokrati, likestilling, fred og anti-radikalisering i sine møter med vestlige politikere, mens de snur ryggen til og strammer grepet om folket under antidemokratiske, antivestlige verdier.

Videoen som ble gravet fram av Den korte Avis i forbindelse med besøket i Danmark burde få mange varselbjeller til å ringe. Ul-Qadri snakker med stor intensitet når han overbeviser et vestlig publikum om sine gode hensikter i den første video på engelsk, som er et dansk TV-intervju fra 6.september 2012. Her snakker ul-Qadri om at blasfemiloven overhodet ikke kan være anvendbar på ikke-muslimer, og han benekter høylytt at han noen gang har hatt noe med innføringen av blasfemiloven i Pakistan å gjøre.

I neste klipp, som er to år gammelt, sier han til sine egne på urdu at de som vanærer profeten – det være seg kristne, muslimer eller hinduer – bør drepes som hunder, og at det er han som har mye av æren for at blasfemiloven ble innført i Pakistan. Loven gjorde nylig at en 14-årig jente ble forfulgt av lynsjemobb og fengslet for angivelig å ha brent noen sider av Koranen.

Filmklippet som var oversatt til dansk fra urdu, lå ute noen dager, men er dessverre fjernet fra YouTube. I skrivende stund har jeg bare funnet denne versjonen lastet opp av det sterkt islamkritiske nettstedet EuropeNews, som har oversatt til engelsk. Jeg har fått sjekket med urdu-språkkyndige at oversettelsen i videoen er tro mot originalen. Det er klippet litt i materialet, men det er nok sammenhengende tale til at det er litt tvil om hva ul-Qadri mener. Det skremmende klippet anbefales sett i sin helhet.

Problemet er bare at ul-Qadri, når han ikke besøker dialog- og fredskonferanser i Vesten, er travelt opptatt med å radikalisere muslimer over hele verden.

Den korte Avis (11.09.12) og Weekendavisen (14.09.12) besøkte et av møtene ul-Qadri holdt i Danmark forrige uke, og beskriver hvordan han snakker om fred og harmoni før han uttaler: «Jeg har aldri funnet noen paragraf i noen religion, som preker hat, halshugging eller drap på sivile». Ul-Qadri påsto at Al-Qaeda er mer vantro enn martyrer, og påstod at han vil kjempe til sitt siste åndedrag for å forhindre radikalisering av unge muslimer.

Det skal sies at de enda mer radikale salafister anser Ul-Qadri som uislamsk med sin fatwa mot selvmordsbombing og sitt forsvar for demokrati, og det kan ha bidratt til at Ul-Qadri har fått rollen som moderat i Vesten. Men på møtet i Danmark forrige uke, var det ikke lenger snakk om å tale med to tunger for Ul-Qadri, da han ble presset på spørsmålet om straff for blasfemi, og svarte at det var noe både Jesus og Moses og Bibelen var for. Han kunne vel ikke stille seg mot dem? Hvis det bare handler om dødsstraff, fortsatte Ul-Qadri, var det ikke bare Pakistan som skulle kritiseres, men også USA!

Sier det vi ønsker å høre i Vesten
Hvorfor sier så Ul-Qadri at han jobber for fred, demokrati, menneskerettigheter og anti-terror hvis han ikke mener det? Den mest sannsynlige forklaringen er at han sier det nettopp fordi han vet at det er det vi ønsker å høre i Vesten. Han vet at ved å si slikt vil dører åpnes i Europa, det vil lette hans arbeid i å spre sitt eget budskap i Vesten. Dialog, sier politikere, er løsningen.  

Senest i Aftenposten 11. september skriver Nasir Ahmed, bystyrerepresentant i Oslo for Arbeiderpartiet, i et angrep på Christian Tybring-Gjedde at vårt viktigste våpen i kampen mot ekstremisme er dialog. For Ahmed betyr dialog at man ikke kan forby hijab i forsvaret blant annet.

Jonas Gahr Støre var i dialogmøte i Egypt denne måneden hvorpå han rapporterte at Mursi nå lovet å jobbe for minoriteters rettigheter og demokrati. Like forut for samtalen ble Egypts siste synagoge stengt og jødiske høytider forbudt. I 1922 var det 80.000 jøder i Egypt. Nå er bare 20-30 igjen.

Har det så vært spesielt vanskelig å avdekke Ul-Qadris egentlige budskap gjennom de siste 20 årene? Nei, det har ikke det. Integrasjonsministeren i Danmark, Karen Hækkerup, er en av de få politikere som har skjønt dobbeltspillet til Ul-Qadri, og har nektet å dele talerstol med den kontroversielle imamen. I Norge har jeg ikke sett noen politikere ta til motmæle mot ham.

Allerede 19. februar 1998 advarte Per Lønning i en kronikk i Aftenposten mot Ul-Qadri og hans krav om dødsstraff for dem som utviser forakt for Profeten. Lønning påpeker med rette at reell dialog «ikke er mulig uten å innse at samme regler for historisk kritikk gjelder den enes hellige skrifter som den andres, og at samvittighetsforpliktet overbevisning krever uakkorderbar, gjensidig respekt».

Ul-Qadri selv har åpent skrevet i sine bøker at islamsk lov er overlegen vestlige lover. I boken Islam and Christianity fra 1987 skriver han om hvordan han i 1980-årene var aktiv i innføringen av stening som straffeform i Pakistan. I videoen den korte Avis la ut, benekter ul-Qadri at han har hatt noe som helst med blasfemiloven i Pakistan å gjøre. Han har påstått at dødsstraff for å fornærme profeten er passende, og han vil at utro ektefolk skal stenes. Likevel har imamen blitt beskrevet som ”moderat” og ”moderne” blant forskere både i Danmark og Norge. Han tar opp stort og smått i videoer som er postet av ham, blant annet sier han at Gud forbanner kvinner som napper øyenbrynene. På en annen video forteller ul-Qadri at muslimske kvinner i Vesten kan nøye seg med å bruke hijab og tildekke hele kroppen når de er på jobb, mens de kan tilføye hva de vil når de er blant sine egne.  I 2006 avdekket Jyllands Posten en video hvor en dansk imam, Naveed Baig, og medlem av Minhaj ul-Quran, ga støtte til drap på muslimer som ikke overholdt den muslimske tro.

Han har påstått at dødsstraff for å fornærme profeten er passende, og han vil at utro ektefolk skal stenes. Likevel har imamen blitt beskrevet som ”moderat” og ”moderne” blant forskere både i Danmark og Norge.

På den ene side mener Ul-Qadri at han er en forkjemper for demokrati, på den andre side forsvarer han dødsstraff for blasfemi, stening og diskriminering av Ahmadiyyaer. Det er ikke et paradoks som er ukjent for islamske tenkere og imamer, og viser hvordan spørsmålet om demokrati og islam er vanskelig å utrede. I en annen variant ser vi hvordan fremstående muslimer sliter med å forene i en og samme uttalelse kravene de opplever fra vestlige og islamistiske publikum, også hos for eksempel Tariq Ramadan, som regnes som en framtredende moderat muslim i Vesten. I en TV-debatt med president Nicolas Sarkozy i 2003 klarte han ikke å få seg til å ta utvetydig avstand fra stening, skjønt man kanskje kan mistenke at det er det islamistiske publikum Ramadan er redd for å støte fra seg ved å stå åpent frem med sitt syn.

En trojansk hest i Europa
Både i Norge og Danmark omfavnes Ul-Qadri som en medspiller i kampen mot fundamentalisme og terrorisme. I realiteten er han som en trojansk hest i Europa, som inviteres inn i varmen med all sin forakt for de verdier og de vantro som hjelper ham til talerstolen. Det betyr ikke at han ikke vil bruke verdiene han forakter for alt de er verdt for å fremme sin egen sak. Dialogmøtene er gull verdt for radikale muslimer i å legitimere deres antivestlige budskap i muslimske land. Det skulle ikke være nødvendig å minne om at de som bidrar til å legitimere vold som respons på blasfemiparagrafen er farlige, som drapet på USAs ambassadør i Libya 11.september 2012 under det påskudd at en filmsnutt på YouTube skal ha hånet Profeten, så tragisk minnet oss om.

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden