Kommentar

Underwater – en operatristesse

Historien om Underwater pub viste seg å ikke være så enkel som at politikerne har tvunget puben til å stenge, skriver Ingebjørg Sofie Larsen.

Bilde: Visit Oslo

Norges eneste operapub stenger kranene etter 25 år. Her er historien om hva som egentlig skjedde.

Jeg begynte å gjøre research til denne artikkelen med en plan om å dekke nyheten om at Underwater, nabolagspuben på St. Hanshaugen som har servert opera til folket gjennom 25 år, var tvunget til å stenge dørene.

Bakgrunnen var det nye åpningstidsreglementet som ble vedtatt i bystyret i mai i år.

I et mye delt innlegg på Underwaters Facebook-side forteller Olav Aamodt, som står bak operapuben, at siste operapub vil avholdes i kveld, 28. juni. Til Vårt Land forteller Aamodt sammen med eier Margaret Herron at det «ikke er mulig å drive puben videre med de nye åpningstidene de er pålagt».

To vedtak i bystyret har endret Underwaters situasjon. Det ene sier at et særskilt unntak fra åpningstidsreglene som gjaldt kulturtilbud, er fjernet. Det andre sier at mens Ullevålsveien og områdene rundt er definert som sentrum, og dermed automatisk har lov til å ha åpent til 03.30, er Dahlsbergstien, hvor Underwater ligger, definert utenfor.

Men da jeg skulle snakke med ansvarlige politikere om saken, viste det seg å ikke være fullt så enkelt.

Finansbyråd Kjetil Lund fra Ap skriver på epost til Minerva at det ikke stemmer at Underwater må stenge som følge av disse endringene – med de nye forskriftene er ansvaret for åpningstider nemlig flyttet til bydelen. Bydel St. Hanshaugen har ifølge Lund fullmakt til å la gaten som Underwater ligger i, ha samme åpningstider som i sentrum, dersom de ønsker det.

Kan altså Underwater selv ha feiltolket de nye reglene?

Lederen av bydelsutvalget på St. Hanshaugen, Anne Christine Kroepelien fra Høyre, bekrefter at utvalget vil kunne behandle denne saken i august, og at Underwater kunne fått dispensasjon fra reglene frem til den tid.

Men eierne av Underwater har ikke ringt henne, forteller Kroepelien, selv om hun og flertallet i bydelsutvalget alltid har kjempet for operapuben. «Vi har stemt med dem i skjenkespørsmål flere ganger tidligere, så de må ha visst at de kunne komme til oss i bydelsutvalget og få saken behandlet der», sier Kroepelien til Minerva.      

Kan altså Underwater selv ha feiltolket de nye reglene? Og hvorfor gikk de ikke til bydelsutvalget når sistnevnte har gitt operapuben medhold så mange ganger før?

Olav Aamodt oppklarer på vegne av seg og eier Margaret Herron på telefonen. Han forteller at da vedtakene i bystyret kom i våres, gikk luften rett og slett ut av ballongen for operaidealistene.

Tidligere hadde de vært alene om å tiltrekke seg de øltørste kundene etter klokken 01.

Begrunnelsen fra bystyret om at kulturbegrepet i dag er mer mangfoldig (og derfor vanskeligere å definere) enn da det særskilte unntaket ble innført, kom som et slag i fjeset på teamet bak operapuben. Det at politikerne overførte ansvaret til bydelsutvalget, opplevdes som en mangel på anerkjennelse for den innsatsen som er gjort for opera i 25 år.

Dessuten hadde Næringsetaten fremdeles siste ordet etter at bydelsutvalget har kommet med sin innstilling, sier Aamodt, og presiserer at Næringsetaten har vært motstandere av utvidede åpningstider på Underwater før.

En annen faktor var at det at de andre utestedene i området med det nye regelverket også har fått lov til å ha åpent til 03, noe som kunne blitt en trussel for Underwater – tidligere hadde de vært alene om å tiltrekke seg de øltørste kundene etter klokken 01. Det hadde vært med på å dekke inn de 4-500 000 kronene operakveldene kostet årlig.

Aamodt beskriver beslutningen om å stenge som et resultat av at man på et tidspunkt ta en avgjørelse, og i stedet for å kjempe i motbakke med en usikker fremtid, mente eier at det var ansvarlig å stenge nå.

Det kan være tøft å drive et kulturtilbud på grasrota hvis man ikke har lyst til å gå inn i det offentlige kulturbyråkratiet og bli en mester i å skrive søknader til Kulturrådet.

Aamodt understreker at puben aldri har søkt om offentlig støtte fra f.eks Kulturrådet, men at hvis man skulle forsøke noe slikt, vil det være vanskelig å betale ut lønn og dekke utgiftene i mellomtiden – enhver bedrift er tross alt avhengig av økonomisk likviditet.

Historien om Underwater pub viste seg å ikke være så enkel som at politikerne har tvunget puben til å stenge. Men det er en historie om hvordan noe som for politikere er en rent teknisk overføring av ansvar, kan føre til at en ildsjel genuint mister motet og gir opp.

Man kan argumentere for at operapuben ga opp for fort, og at det å skylde på politikerne i denne saken er litt urettferdig. Det er liten tvil om at bydelsutvalget og Næringsetaten ville latt dem fortsette å ha åpent ut i de sene nattetimer, særlig etter alt det engasjementet vi har sett rundt stengingen.

Men dette er også en historie om hvor vanskelig det kan være å drive et kulturtilbud på grasrota hvis man ikke har lyst til å gå inn i det offentlige kulturbyråkratiet og bli en mester i å skrive søknader til Kulturrådet.

Burde det ikke finnes en ordning for kulturelle lavterskeltilbud som Underwater, enten et lite tilskudd eller rabatt i form av billigere lokalleie, fritak for arbeidsgiveravgift eller liknende – mens de fortsatt kan drive som en vanlig bedrift?

I dagens konkurransesituasjon naturligvis viktig at ikke hvem som helst kan kalle seg kulturtilbud bare for å få et konkurransefortrinn. Faren for det gjør at man kan forstå hvorfor det særskilte unntaket for kulturtilbud ble fjernet. Det er ikke automatisk riktig at Underwater skal ta kunder fra de andre pubene i nabolaget, bare fordi de driver ideell virksomhet i tillegg til å servere øl.

Nettopp derfor bør en slik ordning kanskje heller forvaltes av fagpersoner i Kulturrådet enn av politikere. Som internasjonalt anerkjent operapub og landets eneste operatilbud på grasrotnivå, er det liten tvil om at Underwater ville nådd opp i en sånn ordning.

Får vi til noe slikt, er det mer sannsynlig at ildsjeler tør å satse på kultur til folket også i fremtiden. Så får vi sette vår lit til at vi ikke har hørt vår siste operaarie på pub her til lands, selv om historien om Underwater ser ut til å ende som de fleste operaer – med en lang, hjerteskjærende tristesse.  

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden