Fra papirutgaven

Unge briter om Brexit: «Nå stenger vi døren for alle andre»

Bilde: Pixabay

– Storbritannia har aldri hatt naboer, og derfor har man aldri skjønt hva det betyr, sier Isabel (28).

Det er mai, og i London er nabolagene fullpyntet med Union Jack-flagg. Fra åpne stuevinduer kan man følge årets prinsebryllup gjennom en blanding av sukk og klapping fra folk som har samlet seg for å følge med. Man kan bare anta at Meghan Markle og prins Harry har lovet hverandre evig troskap.

Mindre viktig og kanskje glemt, skal man tro stemningen på gatefestene denne helgen er at det er to år siden britene søkte om skilsmisse fra den europeiske union.

Med mindre enn ett år igjen til Storbritannia formelt skal være utmeldt av EU, er det fortsatt vanskelig å vite hva en avtale dem imellom vil innebære. I løpet av snaue tre år skal mer enn førti år med britisk-europeisk samarbeid reforhandles. Kontrollen skal tas tilbake, som Leave-kampanjen hevdet, men lite tyder på at regjeringen med Theresa May i spissen har full kontroll over samtalene i Brussel.

Mange lurer på om man får til en avtale i tide, hvordan Storbritannia vil komme ut av prosessen, og om Brexit i det hele tatt vil kunne gjennomføres på en måte Leave-velgerne så for seg.

Brexit-resultatet var en seier for flertallet av britene. Men i det mer internasjonale London kom det som et sjokk på flere at deres åpne holdning til europeisk fellesskap ikke ble delt av resten av befolkningen. I en helg som ellers er fylt med sol og konfetti, treffer jeg tre unge London-boere som hverken lar seg oppmuntre av the Markle Sparkle eller fremtiden til Storbritannia.

Rowan (35)

Jeg føler ikke at det kan komme noe positivt ut av Brexit. Fordi valgresultatet var så todelt, føles det ikke akkurat som at folket vant. På én måte vant flertallet, men nesten halvparten tapte jo.

Rowan Bain, 35.

Rowan jobber i offentlig sektor innenfor kulturbransjen, og bor i nord-London sammen med sin tyrkiske kjæreste.  Som flertallet av Londons velgere stemte hun for videre medlemskap i EU, Remain. I London lå resultatet for Remain versus Leave på seksti mot førti prosent. Det var godt over landets øvrige resultat, hvor 51,9 % stemte for å forlate EU. 

Rowan tror ikke at Storbritannia kommer til å endre kurs nå.

Jeg tror vi kommer til å bryte med EU. Storbritannia er i utgangspunktet ganske konservativt. Så jeg mener det er optimistisk å tro at noe radikalt kan endre seg nå. Jeg tror folk tenker at vi har tatt en avgjørelse, så nå må vi leve med det. Det er det briter gjør.

Da vi ble fortalt at vi måtte leve i nøysomhet (austerity), aksepterte vi det bare, påpeker Rowan:

Jeg tror ikke folk kommer til å ta til gatene for å prøve å endre noe. Vi kommer sikkert til å klage over det – og akseptere det. Det er den britiske måten.

Hittil har ikke Brexit påvirket Rowan i noen grad, annet enn at hun har vært skuffet over resultatet. Men når Storbritannia formelt mister medlemskapet sitt, tror hun det vil påvirke situasjonen hennes merkbart negativt.

Jeg jobber for lokale myndigheter, og man forventer at de vil lide under Brexit. Innen kunst kommer man til å merke kuttene i tilskudd fra EU. Folk kommer ikke til å ville jobbe og leve her. Jeg kjenner noen som flyttet hjem til Irland som en reaksjon på Brexit.

– Fordi valgresultatet var så todelt, føles det ikke akkurat som at folket vant. Rowan, 35.

Hun mener folk kommer til å bli skuffet over utfallet, og at særlig de som ønsket seg ut av samarbeidet, ikke kommer til å få det bedre i et Storbritannia utenfor EU.

EU-politikk er ganske kompleks, ikke sant? Naturligvis vil det være slik fordi det er så mange land involvert i samarbeidet. Jeg tror ikke mange forstår hva som egentlig foregår i EU. Så jeg tror ikke mange forstod hva de stemte imot.

Hun mener tanken på Brexit ble en slags abstrakt følelse av å ha kontroll: 

Folkeavstemningen var noe man kunne ta kontroll over.

For den gjennomsnittlige London-innbyggeren var det et sjokk at deres politiske ståsted ikke ble delt av flertallet av briter, sier Rowan. Men det er muligens ett positivt utfall av Brexit:

Det eneste positive som kan komme ut av dette, er kanskje at boligprisene stabiliserer seg. Det er det eneste jeg kan komme på, og som jeg personlig kanskje kan nyte godt av.

Men i samtalen vår, som finner sted en søndag ettermiddag på en klassisk britisk pub hvor det serveres Pimms og Sunday roast, er hun mest oppgitt over politikernes ansvarsløshet og briters urokkelige tro på at de kan klare alt alene:

Jeg tror ikke vi får noen god avtale. Vi har et så oppblåst bilde av oss selv her i Storbritannia. Jeg mener, hvorfor skulle vi plutselig være vinnerne i denne situasjonen? Jeg blir irritert på britisk arroganse – at vi alltid tror vi er så gode, når vi egentlig bare er en liten øy midt i Nordsjøen. Og nå tror vi at vi kan klare oss på egen hånd og ordne opp selv; sånn er det ikke.

Rowan fnyser av retorikk som antyder at Storbritannia nå skal bli «great»:

Den eneste måten Storbritannia noen gang har vært «great» på, er når vi har omfavnet resten av verden. Nå stenger vi døren for alle.

Kristoffer (29) er en av dem som tror det er en sjanse for at det ikke blir noe av Brexit i det hele tatt.

Det er ikke fordi jeg har et optimistisk syn på det, men fordi det å melde seg ut av EU innebærer så mye kompleksitet, sier han, og viser til at samarbeidet med EU er dypt sammenvevd med Storbritannias egne lovverk.

Kristoffer Hall, 29.

Det dummeste var at regjeringen ga oss valget mellom enten å forbli medlem eller ikke. Men spørsmålet er mye mer komplisert enn som så. I tillegg til grensespørsmålet med Nord-Irland skal hele lovverk endres. At det eneste valget vi fikk, var et enten-eller, kommer på toppen av det hele.

Han ser Brexit i sammenheng med et feilslått politisk system, hvor britene i årevis er blitt utelatt fra beslutningsprosesser, og et utdanningssystem som ikke oppfordrer til forståelse av demokratisk deltagelse.

Jeg tror folk er forbannet på politikken uansett, og i Storbritannia er det forståelig fordi folk har ikke en stemme. På grunn av valgsystemet vårt, hvor bare én velges inn i parlamentet fra hver valgkrets, blir ikke folk hørt. Hvis du stemmer på noen i valgkretsen din som ikke blir valgt inn, er det som om stemmen din går rett i søpla.

Med et slikt system er det potensielt en veldig stor del av befolkningen som ikke blir hørt, mener Kristoffer.

Hadde vi hatt bedre representasjon av befolkningen i parlamentet på et tidligere tidspunkt, hadde vi kanskje ikke havnet i denne situasjonen.

Hvorfor gidde å betale så mye for å miste medlemskapet? Kristoffer, 29.

Problemet var at det fantes ikke et eneste argument for å bli i EU, fortsetter han.

Leave-kampanjen klarte å appellere til folks hjerter og følelser, men det fantes ikke noe tilsvarende for Remain-kampanjen. Den ble drevet av folk fra overklassen som ikke forstod hva folk faktisk følte, og fordi de ikke forstod seg på det, antok de bare at folk kom til å stemme for å bli.

Som produktsjef i et stort elektronikkselskap ser han også utfordringene ved å utvikle nye rammer og standarder for handel mellom Storbritannia og EU.

Jeg tror vi kommer til å måtte betale for å være en del av det indre markedet. Vi er en ganske liten øy i den store sammenheng, og for å kunne handle med EU, må vi kunne gjøre det på like vilkår. EU godtar bare produkter av en viss standard og med bestemte sertifiseringer, så vi må kunne levere til disse standardene. Jeg skjønner ikke hvordan vi eventuelt skal kunne kjøre vårt eget løp. Det blir for mye arbeid, og markedet er ikke stort nok.

Han medgir at det finnes ulemper med EU, men mener fordelene veier opp for ulempene.

Du kommer ikke unna det faktum at Europa ikke har hatt krig de siste 70 årene, og det er relativt lenge for det europeiske kontinentet. Ja, vi har grunn til å beskytte vår egen produksjon, og jeg mener at vi til en viss grad må beskytte vår egen industri. Vi har også en plikt til å sørge for at landegrensene våre er trygge, men én måte å gjøre det på er gjennom godt samarbeid og samtaler med naboene våre.

Han mener det er store fordeler ved å kunne delta i møter når beslutninger tas blant EU-medlemmene.

Norge har for eksempel ikke noe de skulle sagt i disse møtene. Dere er en del av utfallet, og dere må ta det utfallet dere får, og håpe det vil være bra for dere.

Hvis det er sånn vi vil ha det, er det greit, sier han, men understreker at han ikke tror det er dette britene ønsker seg:

Opp gjennom årene har vi jevnt over vært veldig strategiske og flinke til å tvinge igjennom det vi vil, og vi har fått til gode avtaler gjennom EU, mener han, og sier han tror Brexit til en viss grad kan være med på opplyse folk om hva EU faktisk handler om.

Og når folk lærer, forstår de kanskje at avtalen Storbritannia har hatt med EU ikke er så dårlig, og at kostnadene ved å si opp medlemskapet sannsynligvis ikke er verdt det. Det handler også om å være pragmatisk; Hvorfor gidde å betale så mye for å miste medlemskapet? 

Isabel (28)

Det er jo to år siden sjokket, så jeg har glemt litt hvordan det var. Livet går videre, sier Isabel (28).

Det er ikke det at jeg har glemt det, men jeg tror ikke lenger at det er noe jeg kan gjøre for å forandre situasjonen. Men det virker ikke som det går så veldig bra. To år etterpå har vi fortsatt ikke noen klar retning fremover innenfor handel, som er det viktigste elementet ved Brexit, eller for at dette landet skal lykkes.

Storbritannia har aldri hatt naboer, og derfor har man aldri skjønt hva det betyr. Isabel, 28.

Dessuten er vi fortsatt besatt av innvandrere, mener Isabel.

Isabel Taylor, 28.

Det finnes land som tar imot innvandrere uten egentlig å ha midlene til å gjøre det, fordi det å ta imot mennesker er en tradisjonell humanitær respons på at naboen trenger hjelp.

Men Storbritannia har aldri hatt naboer, og derfor har man aldri skjønt hva det betyr. Nå har vi et Storbritannia uten naboer som oppfører seg avvisende.

Denne holdningen påvirker også henne selv som en person med internasjonal bakgrunn, forteller hun:

Fordi jeg ikke trenger å bo her, føler jeg heller ikke for å bli lenger.

Det er til tross for at hun har vokst opp med britisk familie på farssiden, og har bodd i England de siste ni årene. Som halvt meksikansk og britisk med tidligere bostedsadresser på ulike kontinenter føler hun seg mer internasjonal enn britisk.   

Jeg får lyst til å flytte fra Storbritannia. Ikke på grunn av Brexit alene, men Brexit hjalp ikke. Jeg har ikke lyst til å bo i et land som er så fremmedfiendtlig. For mange var det fremmedfrykten folkeavstemningen handlet om, tror hun, men erkjenner at Brexit også handlet mye om at folk ikke ønsket det de oppfatter som ekstern kontroll over nasjonale lover, uavhengig av fordelene av å være del av et større samarbeid.

Hun mener folkeavstemningen var en uansvarlig avgjørelse tatt av en politisk klasse. Den handlet om politikk innad i et parti, og skulle ikke blitt gjennomført i utgangspunktet. Hun er kritisk til at Cameron tillot at et så komplisert tema som Brexit ble fremstilt som et enkelt ja/nei-spørsmål.

Brexit var et protestvalg. Dette var endelig en mulighet for folk til å vise at stemmene deres betyr noe. Og nå som det har skjedd, vet vi at det fikk stor betydning! Det var en avgjørelse i sort-hvitt. Man teller hvor mange som stemmer ja, og teller hvor mange som stemmer nei – uten relative utregninger eller proporsjonale justeringer…

Hun er også oppgitt over ansvarsfraskrivelsen hun opplever Leave-kampanjene driver med.

Og det beste er at under kampanjen ble alle argumentene lagt frem av Leave- eller Remain-kampanjen, ikke av de politiske partiene. Partiene deltok i debatten, men det var kampanjene som lovet velgerne resultater. Så nå i ettertid kan ingen holdes ansvarlige for Brexit, mener hun:

Leave-kampanjen fikk bot fordi de brukte mer penger enn de hadde lov til. Alt som kan skje nå, er at de må betale denne boten. Men skaden er gjort. Hvem bryr seg om boten? Det er latterlig.

Isabel tror Storbritannia gjennomfører Brexit, og lander en dårligere avtale enn den de har i dag. Hun håper likevel at Brexit kan gjøre at britene får øynene opp for politikken og maktfordelingen i landet.

Et positivt utfall kan kanskje være at folk begynner å stille spørsmål om hvordan beslutninger blir tatt, hvordan vi tar imot informasjon, hvordan vi bruker den, hvem vi stoler på, og så videre. Men jeg er ikke sikker på om folk egentlig reflekterer over disse tingene.

Nå handler nyhetene i stor grad om hvilke konsekvenser det vil få når vi faktisk er ute av EU, så kanskje noen får noen tankevekkere.

Fra forsiden