Kommentar

Unge flykter fra republikanerne

Republikanerne vant unge hvite med 11 prosentpoeng for fire år siden, tapte dem med 13 på tirsdag. Trump skremmer dem vekk.

Bilde: Gage Skidmore / Flickr [CC BY-SA 2.0]

Republikanerne er i ferd med å miste en generasjon. Det peker mot trøbbel i presidentvalget neste gang, men enda mer på lenger sikt.

Valgdagsmålingen ved Kongressvalget i USA kan si oss noe om endringer fra forrige valg, samt gi oss frempek mot 2020. Men det er viktig å huske at selv om valgdeltakelsen blir uvanlig høy for et mellomvalg – 48,5 prosent i henhold til de beste prognosene, er den fremdeles betydelig lavere enn i forrige og formodentlig neste presidentvalg, med snaue 60 prosent. Det er altså mange velgere som kommer til å stemme i 2020 som ikke fanges opp her.

Den enkleste måten å lese resultatene i valgdagsmålingen er hos CNN, som er en av partnerne bak årets måling, med omkring 19.000 respondenter. Der kan vi også finne tall brutt ned på delstat, men da blir det ofte få respondenter og betydelig større feilmargin.

Vi er ikke minst interessert i endringer fra 2016, og der har Brookings Institution laget nyttige sammenligninger.  Ha i mente at mens demokratene fikk to prosent flere stemmer enn republikanerne i 2016, har dette økt til syv-åtte prosent i år.

Kjønnsgapet fortsetter å øke

Jeg har før valget vært opptatt av et økende kjønnsgap, altså at demokratenes ledelse blant kvinner øker, mens de to partiene står ganske likt blant menn. Og gapet økte også i år, til 23 prosent. Demokratene vant kvinnene med 19 prosentpoeng, mens republikanerne holdt mennene med 4 prosentpoeng. Dette er opp fra 20 prosent i 2014 og 22 prosent i 2016.

Noen av målingene på forhånd tydet på at gapet skulle bli enda større, drevet av MeToo og Kavanaugh-saken, men det er altså bare en moderat forsterkning av en langvarig trend.

Utdanningsgapet stabilt

Presidentvalget var preget av at Trump gjorde det svært godt blant hvite med lav utdanning, mens republikanerne tapte terreng blant høyere utdannede, der de tidligere hadde ligget ganske jevnt med demokratene. Sammenligner vi årets valg med 2016, ser vi at fremgangen for demokratene er omtrent den samme for alle utdanningsgrupper blant hvite. Blant menn med lav utdanning vant de med 48 prosent i 2016, 34 nå, mens blant hvite kvinner med høy utdanning tapte de med 7 prosentpoeng den gang, 20 nå.

Men utslaget ser ut til å ha vært større i stater i Midtvesten, der Trumps fremgang blant lavt utdannede, særlig menn, var nøkkelen til hans knappe seier i tre av disse statene – Pennsylvania, Michigan og Wisconsin, og klare seier i Ohio. Denne gangen er republikanernes margin her redusert med mer enn 20 prosentpoeng blant hvite menn med lav utdanning.

Det peker mot trøbbel i 2020, men det kan hende at dette er en gruppe som først og fremst ble mobilisert av at Trump var på valg, og er mer lunkne overfor andre republikanerne.

Forstedene var slagmarken

Mye er skrevet denne gangen om demokratenes fremgang i forstedene. Og det er riktig at nesten alle kongressetene som skiftet side, finnes der. Det er ikke så rart, siden forstedene står for halvparten av befolkningen, og disse områdene på forhånd gjennomgående er de med jevnest fordeling mellom partiene. Landsbygda domineres av republikanerne, storbyene av demokratene.

Forstedene var i år delt på midten – 49-49. I 2016 vant republikanerne med fire prosentpoeng. Det er altså snarere et mindre utslag fra den gang enn i landet samlet. I 2014 vant republikanerne riktignok med hele 12 prosentpoeng. Den store endringen kom altså mellom 2014 og 2016 – med Trump.

Demokratenes største fremgang var i byene, der de allerede kontrollerte de aller fleste seter, særlig i storbyene, men stemmene her kan være utslagsgivende i senats-  og presidentvalg. Demokratenes ledelse i byene økte fra 16 prosent i 2014 til via 26 prosent i 2016 til 33 prosent denne gangen. I storbyene, som står for 12 prosent av stemmene, var ledelsen hele 54 prosentpoeng. Mye av dette kan forklares ved at hvite velgere der er i mindretall.

Det er derfor forskjell på valget til Representantenes Hus, der kampen i hovedsak står om forstedene, og presidentvalget, der byene i viktige stater kan levere en stor buffer for demokratene, særlig dersom de klarer å mobilisere ikke-hvite velgere til å stemme.

De unge flykter

Det var på forhånd spenning rundt valgdeltakelsen blant unge, som i økende grad stemmer demokratisk. Selv om valgdagsmålingen ikke gir sikker indikasjon på valgdeltakelsen fordelt på grupper, tyder den på at den gikk opp like mye blant unge som blant de andre, altså at de unges andel av velgerne var den samme som i 2014. (I presidentvalg er den høyere blant unge – de eldres dominans er sterkere i mellomvalgene).

Men det er en klar utvikling i partivalget. Blant hvite mellom 18 og 29 vant republikanerne med 11 prosent i 2014. Med Trump var forspranget krympet til 4 prosent i 2016 og i år vant demokratene denne gruppen med 13 prosent.

Også blant yngre voksne (30-44) er det en klar tendens, der det republikanske forspranget på 18 og 17 prosent i de to første valgene er eliminert i år. Blant de eldre er bevegelsen i retning demokratene mye mindre. Blant unge hispanics stemte bare 17 prosent på republikanerne i år, mot 26 prosent i 2016 og 28 prosent i 2014.

Dersom dette fortsetter, blir det et problem i 2020 – men også et langsiktig problem. Forskningen tyder på at selv om det finnes en alderseffekt – vi blir noe mer konservative med årene, er denne mindre viktig enn kohort-effekten: De meninger og det partivalget vi inntar som unge, særlig mellom 14 og 24 år, har en tendens til å følge oss livet ut.

De som ble formet under Kennedy, Johnson og Nixon heller fremdeles i demokratisk retning, mens de som vokste opp under Carter og Reagan, har en tendens til fremdeles å være republikanerne. Ungdommen begynte å svinge mot demokratene under Clinton-Bush, og det fortsatte under Obama, men utslagene nå under Trump er ekstra sterke. Det peker mot langsiktig trøbbel for republikanerne.

Asiatene går til venstre

Fordelt på rase er det små endringer, og Trumps kandidatur slo ikke tydelig ut her. Det var ventet at han ville tape oppslutning blant hispanics på grunn av sin skarpe innvandringsretorikk, men han havnet omtrent som republikanerne har gjort det i de siste årene. Både i 2016 og 2018 tok demokratene omtrent ni av ti svarte velgere, og syv av ti hispanics.

Blant asiatene, en voksende velgergruppe der republikanerne tidligere var konkurransedyktige, blir demokratene stadig mer dominerende. I 2016 vant de med 38 prosentpoeng, i år med 54 prosentpoeng.

Trump trakk litt ned

På forhånd visste vi fra en rekke målinger at mange velgere var motivert av Trump i sitt valg, enten for eller imot, og det bekreftes av valgdagsmålingen. Hele 38 prosent sa at stemmen var motivert av å stemme mot Trump, 26 prosent i å stemme for ham, mens den siste tredelen svarte at Trump ikke var en faktor.

Men Trump kan glede seg over at andelen som mente han gjør en god jobb var 45 prosent, noe høyere enn de om lag 42 prosent som svarer det i gjennomsnitt av meningsmålingene.

Hans velgere fra 2016 forblir relativt trofaste – 8 prosent av dem stemte nå demokratisk, mens 5 prosent av Clinton-velgerne stemte republikansk. Verre er det at blant de som ikke stemte i 2016 – nye velgere og hjemmesittere den gang, var det 70 prosent som gikk for demokratene. Det tyder på en mobilisering til fordel for demokratene, som kanskje kan gjentas i 2020.

Ikke dømt til undergang

Det har lenge vært en tendens til å påstå at demografien dømmer republikanerne til å tape på lang sikt. De spådommene var premature. Det gikk i 2016 fremdeles an å vinne valg på å appellere til middelaldrende og eldre hvite, mange med lav utdanning. Men ettersom republikanernes kjernegrupper stadig krymper, blir dette vanskeligere og vanskeligere.

Det betyr ikke at partiet går mot undergangen. USA har et stabilt topartisystem. Dersom det ene partiet blir for stort, vil det utløse balanserende krefter: De radikale i flertallspartiet presser det mot ytterkanten, mens de moderate i mindretallspartiet presser det mot sentrum, for igjen å kunne vinne valg. Derfor er det grunn til å tro at det på lang sikt er plass til et stort høyreparti som republikanerne.

Derimot er det grunn til å tvile på at et parti på Trump-kurs vil kunne vinne i 2028 eller 2036. Mange av hans velgere vil rett og slett være døde, mens dem han har bidratt til å skremme til demokratene fremdeles har mange valg igjen.

Torsdag skrev jeg om hva valgresultatet i vippestatene kan si oss om utsiktene for 2020.

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden