Søndagssamtalen

– Unge vil ikke ringe om problemene sine, de vil chatte

– Jeg har hatt et mål om å lage en revolusjon, forteller Helsesista til Minerva.

Bilde: Marius Sørlie

Tale Maria Krohn Engvik, aka «Helsesista», mener chattetjenester må brukes i mye større grad for å kommunisere om ungdommens problemer.

– Den siste uken har vært helt crazy bananas! Nå skjønner jeg hvorfor de kongelige må planlegge hvert kvarter til punkt og prikke i et tidsskjema, uten at jeg kan sammenligne meg selv med dem helt, da, sier hun og ler.

Tale Maria Krohn Engvik har i løpet av et drøyt års tid blitt hele Norges «Helsesista». Det som startet med en egen Snapchat-konto dedikert til elvene hennes på fire videregående skoler i Oslo, har nådd hele Norge.

Flere tusen barn og unge kontakter henne daglig via Snapchat-kontoen «Helsesista». Spørsmålene handler om ting som er vanskelige i hverdagen, enten seksualitet, kropp, psykisk helse eller kjærlighet. Er de heldige, får de svar eller i det minste en «emoji».

Denne uken ble hun belønnet på Vixen Influencer Awards, en kåring av de som i størst grad beste influerer offentligheten via sosiale medier. Engvik vant prisene «Årets Forbilde» og «Årets sterke mening».

– Prisene betyr mye for meg fordi jeg blir sett og anerkjent for den jobben jeg gjør. For meg handler ikke dette om klikk og reklameinntekter, men om å nå den enkelte ungdommen som helsesøster.

– Men slike priser betyr ikke like mye som de enkeltmeldingene jeg får fra barn og unge om at de tør å si fra om mobbing eller seksuelle overgrep.

Bli abonnent på Minerva, høyresidens nettavis: Kun 1,- første måneden!

Tett kalender

Helsesista var ikke lett å få tak på for å gjøre dette intervjuet. Dagene er så hektiske at intervjuet må tas på telefon mellom to foredrag i Fredrikstad og Steinkjer, i bilen på vei til Gardermoen.

Etter at hun i fjor sommer tok et års permisjon fra jobben som helsesøster for å drive med «Helsesista» på fulltid, har ikke kalenderen vært tom. Det kommer stadig forespørsler om intervjuer og foredrag. I forrige uke ble hun invitert av barne- og likestillingsminister Linda Hofstad Helleland til å gi innspill i etterkant av #metoo.

Og denne uken ringte Statsministerens Kontor. Erna Solberg ville spise frokost med henne i høst, men da var Helsesista opptatt. Nå forsøker de å få til et møte i mars.

– Jeg føler at jeg er barn og unges stemme i møte med politikerne, og det er hyggelig at de lytter og blir inspirert, sier hun.

– Og så ønsket jeg en jobb der jeg kunne jobbe dager og ha fri i helger.

Hun opprettet Snapchat-kontoen i desember 2016. Da fikk hun rundt 20 «snaps» daglig og greide å svare på alle. For om lag ett år siden var hun på Dagsrevyen første gang for å fortelle om prosjektet sitt om å snappe med elevene sine. Siden har antall snaps eksplodert; hun rekker ikke å svare alle.

– Hvorfor ønsket du å bli helsesøster?

– Jeg var ferdig utdannet sykepleier i 2006. Jeg visste tidlig at jeg ønsket å jobbe med barn og unge og trivdes ikke helt med å jobbe på sykehuset. Og så ønsket jeg en jobb der jeg kunne jobbe dager og ha fri i helger. Jeg var ferdig utdannet helsesøster i 2010 og synes det er utrolig spennende å jobbe forebyggende.

Ikke en blogger

Før årets Vixen Influencer Awards trakk skuespiller Ulrikke Falch seg i protest mot det hun mente var en kåring «som bidrar til å løfte frem tomme stemmer i offentligheten». Falch var selv nominert i tre kategorier.

Helsesista presiserer at hun først og fremst ser på seg selv som en «influencer» selv om hun i tillegg til Snapchat har kontorer på Facebook, Twitter og Instagram, en egen YouTube-kanal og en hjemmeside.

– Jeg har aldri vært fast leser av blogger selv, så for meg handler det mer om å være helsesøster på sosiale medier, selv om jeg har begynt å vokse på Facebook og Instagram også. Med mange følgere blir man en «influencer» som kan påvirke samfunnet, og den rollen er jeg veldig bevisst på, forteller hun.

– Hvorfor Snapchat egentlig?

– Da jeg jobbet som helsesøster på videregående i Oslo, ville jeg finne en metode å kommunisere med elevene på. Jeg visste at det var flere som brukte Snapchat enn Facebook, og valgte å bruke det for å fortelle flere hvor jeg var.

Det er lett å tenke seg at elevene satte pris på det: Som ung husker jeg at det var en terskel å gå på kontoret til helsesøster når ting var vanskelige fordi jeg visste hun ikke var på skolen alle dager i uken.

– Vi voksne må tilpasse oss hvordan vi kommuniserer.

– Bør flere helsesøstre ta i bruk digitale hjelpemidler?

– Ja. Jeg har hatt et mål om å lage en revolusjon for å få flere som jobber med ungdom, til å forstå at vi voksne må tilpasse oss hvordan vi kommuniserer med dem. Ungdom i dag vil ikke ringe og fortelle om problemer, de vil chatte. Hvis flere helsesøstre tar kontakt via Snapchat, kan det bli lettere.

– Er det en mangel på helsesøstre i Norge?

– Veldig mange opplever at helsesøster ikke er nok på skolen. Og når hun er der, er hun kanskje opptatt eller har fullbookede dager, så det er ikke så lett å få hjelp akkurat når du vil banke på døren. Kanskje har ikke lærerne kapasitet heller, og det kan ta tid å våge å åpne seg.

– Må ha flere anonyme chatter

Som helsesøster var hun opptatt av å gå ut av kontoret og snakke med de unge i gangene når hun var på jobb på skolene.

– Helt konkret, hvilke temaer er det tabu å snakke om i dag?

– Mye forskjellig, og det kommer an på hvilken bakgrunn man har og hvor foreldrene kommer fra. Mange føler på en ensomhet, at de har på en maske og spiller et skuespill, og at folk ikke skjønner hvordan de har det innvendig.

Er sosiale medier farlige?

– Sosiale medier er en del av virkeligheten vi lever i nå, så vi må nok heller reflektere rundt hvordan vi kan bruke dem på en positiv måte. Reflektere over hva gjør vi når vi begynner å bli stresset.

– Flere unge går på antidepressive midler og føler mer press i dag, og du har selv sagt at det er tøffere å være ung i dag. Hvorfor er det slik?

– I dag er man mye mer synlig for alle. Før var man på skolen og på fritidsaktiviteter, da var det ingen som visste så mye mer om hva man gjorde utenom skolen. Nå kan man se på storyene til alle. Det er lett å føle seg mer ensom og mislykket, man sammenlikner seg mer med andre enn før. At de kan leve så tett opp mot kjente personer som de ser opp til, gjør at presset blir enda større.

– Hva sier du til dem da?

– Jeg ber dem øve seg på å sortere tankene. I stedet for å fokusere på alt man ikke er fornøyd med, ber jeg dem tenke på det man synes er bra med seg selv. Jeg ber dem øve på å gi andre komplimenter på egenskaper og personlighet, ikke bare på utseende, som får dem til å strebe etter å bli finere, deiligere og mer muskuløs.

– Jeg sier aldri til dem at man aldri skal dele nakenbilder.

– Du råder dem ikke til å kutte ut sosiale medier?

– Jeg stiller heller spørsmål enn å gi råd. Da kan de komme med tanker rundt hvordan de blir påvirket. Målet er at de skal tenke rundt det å gjøre gode valg selv, derfor sier jeg for eksempel aldri til dem at man aldri skal dele nakenbilder.

– I flere intervjuer har du sagt at du bruker deg selv om unge spør om personlige ting de finner vanskelig i hverdagen. Hvorfor er det viktig å gi av seg selv?

– Jeg har grenser og er veldig bevisst på hva jeg deler, men jeg er ikke redd for å gi av meg selv. Hvis du skal skape en relasjon med noen og du ikke vil gi noe, da føler de ikke at du vil skape en relasjon til dem. Det handler om å ha en dialog der de åpner seg og ikke føler seg mislykket, sier Helsesista.

Tenker lite på fremtiden

Det var en sjanse å ta da hun tok permisjon fra jobben i fjor sommer for å drive med prosjekter knyttet til «Helsesista» på fulltid. Hun er nemlig alenemamma til to barn, og har fra august og frem til januar i år levd på sparekontoen.

– Det var mange som synes jeg var modig som turte å gå ut i permisjon uten sikker inntekt, samtidig som jeg har ansvar for to barn alene og har vært avhengig av å ha en sikker inntekt. Jeg har brukt opp sparekontoen for dette halvåret, men nå får jeg godt betalt for foredrag og gjør også enkelte betalte samarbeid med organisasjoner og chattetjenester som har viktige budskap til unge, som jeg kan stå inne for.

Helsesista har ansatt sin lillesøster i 20 prosent stilling som manager for å ta seg av øvrige arbeidsoppgaver.

– Men selv det holder ikke, så jeg håper det kan utvides. Jeg vet ikke hvordan det vil utvikle seg, men jeg liker veldig godt å være fri. Som ansatt i kommunen opplevde jeg det som være inni en boks der ting må gjøres på en bestemt måte, og hvor ting tok tid. Det er mye lettere å få til endringer når jeg står alene, og jeg har aldri kjent meg sterkere og tryggere enn nå.

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden