Debatt

Uniformerte synspunkter

Deler av norsk politi er en trussel mot opplyst offentlig debatt og ytringsfrihet. Det må bli slutt på private politiske uttalelser i full uniform.

Samtidig som stadig flere norske politikere argumenterer for at rusproblemer må møtes med innsats fra helsevesenet i stedet for fra justissektoren, kan man få inntrykk av norsk politi høylytt advarer mot en slik endring. Lensmann Arne Johannessen uttalte til Sogn Avis i juli i fjor at «for norsk politi er det absolutt viktig at hasj er eit ulovleg rusmiddel». I Debatten på NRK 17.11 i år, møter politibetjent Mia Kværna på vegne av ungdomspatruljen i Asker og Bærum i uniform, og advarer mot helseministerens ønske om å fjerne straff som virkemiddel mot ungdom som bruker et ulovlig rusmiddel.

Politiet har relativt høy tillit i den norske befolkningen, og det er langt fra utenkelig at mange kan påvirkes av advarsler fra norsk politi. Politiet, den etaten i Norge som utøver makt overfor oss borgere på vegne av staten, har imidlertid ikke en egen ruspolitikk. I Politidirektoratets rapport om narkotikabekjempelse fra 2011 sto det riktignok at «Politiet bør være oppmerksomme på debatter og opptreden som er egnet til å skape sosial aksept for narkotikakriminalitet, for eksempel legalisering av cannabis». Denne uttalelsen, som i seg selv vitner om antidemokratiske holdninger, har etter å ha møtt massiv kritikk for å bryte med ytringsfriheten imidlertid ikke blitt gjentatt.

Johannessens rolleblanding

Hvordan har det seg da at enkeltpersoner i politiet uttaler seg som om de har hele etaten i ryggen? I de nevnte tilfellene foreligger det i hvert fall en problematisk rolleblanding. Johannessen er styreformann i avholdsorganisasjonen Actis, som er en av de sterkeste motstanderne av en ruspolitisk reform. Johannessen kan derfor mistenkes for å blande private synspunkter med politietatens. Med så lang erfaring fra organisasjonsarbeid som Johannessen har, er det særlig grovt at han uttaler seg på vegne av hele etaten til tross for at han åpenbart må være kjent med at politiet som etat ikke har et slikt syn som han forfekter.

Når det gjelder Kværna, er hun det første ansiktet som lyser mot deg om du besøker Norsk Narkotikapoliti-forening (NNPF) sin nettbutikk. NNPF illustrerer svært godt problemet med rolleblanding i politiet. Man skulle tro en forening som kalte seg «narkotikapolitiforening» hadde noe med politiet å gjøre. Det har de ikke, ifølge Politidirektoratet. Den består dessuten ikke kun av politi, men også ansatte i tollvesenet, kriminalomsorgen, forsvaret og «andre naturlige samarbeidspartnere».

Narkotikapolitiforeningen må bytte navn

Politimedlemmene reiser likevel rundt på norske skoler i uniform og snakker om rus. Skolene oppfatter at de samarbeider med politiet, ikke med en ideell forening. Dessuten settes politimenn med lederverv i NNPF til å overvåke arrangementer som marihuanamarsjen, en protestmarsj for legalisering av cannabis. Her pågripes styreleder i legaliseringsorganisasjonen EmmaSofia, fordi hun «ser ruset ut», til tross for at vitner hører en underordnet politibetjent protestere mot den karakteristikken, og ransaker leiligheten hennes til tross for at hurtigtesturinprøven er negativ.

NNPF er også organisasjonen som står bak at en rekke norske kommuner og utesteder krenker ytringsfriheten nedfelt i Grunnloven og Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen, ved å forby legaliseringssymboler. For sikkerhets skyld sørget også NNPF for å stenge ned en satirekonto på Twitter, som tillot seg å parodiere foreningens skremselspropaganda. Mens Facebook har fått mye kritikk for sensur, regnes Twitter som ytringsfrihetskongen blant sosiale medier. Parodikontoer er uttrykkelig tillatt, og Twitter gir alltid advarsler dersom parodier ikke er tydelige nok. Men ikke i dette tilfellet. Det er kanskje ikke så rart, når NNPF ofte kommuniserer som politi fra e-postkontoer som slutter på politiet.no.

NNPF er et skoleeksempel på uakseptabel rolleblanding. Når organisasjonen heller ikke synes å akseptere grunnleggende rettsstatlige begrensninger i sin kamp mot narkotika, er det et åpenbart demokratisk problem. Politidirektøren bør snarest kreve at foreningen skifter navn til «politi-, toll-, kriminalomsorgs- og forsvarsansatte for en streng narkotikapolitikk» e.l., og sørge for at foreningen ikke legger til rette for at folk kan oppfatte den som en del av norsk politi. Urettmessig å utgi seg for å være en del av politiet kan for øvrig være straffbart etter straffeloven § 165.

Ulovlig bruk av uniform

For de politiansatte er uniformsreglementet ikke til å misforstå: «Bruk av uniform som deltaker i politisk sammenheng, interessekonflikter, demonstrasjoner eller tilsvarende tillates ikke.» Opptrer man i offentligheten som representant for politiet, f.eks. uttaler seg om en pågående etterforskning i media, er det riktig å bære uniform. Når man debatterer kontroversielle politiske spørsmål, er det i strid med reglementet å bære uniform. Det kan være greit å minne om at det dessuten er i strid med straffeloven § 165 uhjemlet å bruke uniform på en måte som er egnet til å svekke tilliten til politiet. Da Kværna på NRK Debatten angrep helseministeren og andre, og bl.a. hevdet at voksne må lyve til ungdommen om hva som er farligst av alkohol og cannabis, og formentlig da også nekte ungdommen å se statskanalens Folkeopplysningen, er det på grensen til et lovbrudd når det gjøres i politiuniform.

Jeg ønsker meg en åpenhetskultur der flere ansatte i politiet og påtalemyndigheten deltar i den offentlige debatten. Dagens uryddige praksis er imidlertid et vesentlig hinder mot dette. Motstemmer i politiet vegrer seg for å delta, fordi skillet mellom deres eget syn og etatens viskes ut av den manglende prinsipielle tilnærmingen til når man uttaler seg på vegne av politiet eller ikke. Og, som etterforsker ved voldsavsnittet i Oslo Bård Dyrdal påpeker i Politiforum, er det i dag sterke krav til konformitet og samhold i politiet som kveler meningsmotstandere, og de som har skapt karrierer i politiet gjennom sin innsats i narkotikaarbeid, kan i dag stenge meningsmotstandere ute.

Skal vi få til en bedre åpenhetskultur, der politiansatte kan delta i den offentlige debatten, må vi av hensyn til offentligheten få slutt på en rolleblanding som kan være skadelig for tilliten til norsk politi. Da slipper kanskje også motstemmer i politiet å frykte for en brattere karrierestige om de tør å tenke nytt. Og alle vi andre slipper å måtte forholde oss til enkeltpersoner som forsøker å bruke politiets tillit blant borgerne til å fremme sine personlige synspunkter.

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden