Nyhet

USA forbereder sanksjoner mot tysk-russisk gasslinje

Tyslands kansler Angela Merkel og Russlands President Vladimir Putin vil begge bygge ny gassledning mellom landene. Her avbildet i Moskva i forbindelse med feiringen av 70-årsjubileum den 10 mai 2015.

Bilde: Press Service of the President of Russia

Et norsk selskap med staten på eiersiden kan bli rammet av "Countering America's Adversaries Through Sanctions Act"

I følge det amerikanske nettstedet foreignpolicy.com rykker Trump-administrasjonen stadig nærmere å innføre økonomiske sanksjoner mot europeiske selskaper som medvirker i byggingen av prosjektet Nord Stream 2 i Østersjøen.

Nord Stream 2 er en utvidelse av den direkte leveringskapasiteten av gass fra Russland til Tyskland. Den nye ledningen vil doble kapasiteten av fra dagens 55 milliarder kubikkmeter til 110 milliarder kubikkmeter ved ferdigstillelse.

Splitter EU og NATO

Som Minerva tidligere har omtalt er prosjektet ekstremt kontroversielt internt i NATO-samarbeidet og i EU. Tilhengere av utbyggingen sier det vil være nødvendig å øke leveringskapasiteten for å øke kontinentets økende energibehov, men kritikerne er bekymret for at det vil flyte mer enn gass gjennom rørene fra St. Petersburg.

I Øst-Europa er man redd for at byggingen av Nord Stream 2 vil muliggjøre at Russland kan stenge av gassen til Ukraina og likevel kunne fortsette å levere gass til resten av Europa og dette maktmiddelet vil ytterligere eskalere konflikten mellom Russland og deres nærmeste naboer.

– Dette prosjektet øker sannsynligheten for fullskalakrig mellom Russland og Ukraina, sa Polens statsminister Mateusz Morawiecki, da han besøkte Berlin i februar i et forsøk på å få stanset planene.

Han finner også støtte hos tidligere generalsekretær i NATO Anders Fogh Rasmussen.

– Dette er en russisk felle, hvor mange beviser behøver man før man avbryter dette prosjektet, skriver han på sin Twitterkonto.

Amerikanske sanksjoner

Til tross for flere advarsler fra sine nærmeste allierte ser Tyskland seg tjent med å gjennomføre prosjektet, et prosjekt Berlin omtaler som en ren kommersiell affære.

Den oppfatningen deles ikke Washington, som ifølge Foreign Policy sine kilder nå vurdere å innføre sanksjoner mot Europeiske selskaper som medvirker i finansieringen og byggingen av prosjektet i håp om å stoppe det.

The Trump administration is edging closer to imposing sanctions on energy companies from Germany and other European countries in a bid to scuttle the construction of a politically contentious Russian gas pipeline across the Baltic, according to three sources familiar with the issue…

…“They will stop at nothing to block Nord Stream,” one of the sources said, referring to members of the Trump White House.

Washington har nylig også uttalt seg offisielt om prosjektet gjennom Sandra Oudkirk, Deputy Assistant Secretary of State for Energy Diplomacy som har gitt uttrykk for at et hvert selskap som er involvert i prosjektet nå er i risikosonen for å bi rammet av amerikanske sanksjoner.

Det vil i ås tilfelle være snakk om det nye amerikanske sanksjonsregimet CAATSA (Countering America’s Adversaries Through Sanctions Act) som kongressen vedtok i fjor høst og som retter seg mot Iran, Nord-Korea og Russland og deres medløpere.

Norsk selskap involvert 

Blant selskapene som medvirker til byggingen av Nord Stream 2 og derved kan bli rammet er det delvis statseide norske selskapet Kværner. I desember ble Kværner tildelt en leverandør-kontrakt på 600 millioner kroner, hvorpå selskapet skal bistå i byggingen av de nødvendige landinstallasjonene på russisk side i St. Petersburg regionen.

Minerva har henvendt seg til Kværner på e-post for å høre med selskapet om hvilke risikovurderinger de har gjort i forbindelse med prosjektet. Det er kommunikasjonsdirektør Torbjørn S. Andersen som svarer:

– Har dere har foretatt risikovurderinger for hvorvidt Kværner har kan bli rammet av amerikanske sanksjoner for å medvirke i prosjektet?

– Vurderinger av forskjellige typer risiko og muligheter for endringer gjøres i alle våre prosjekter, inkludert Nord Stream 2, og er hensyntatt i vår kontrakt for oppdraget.

– Har dere har noe dialog med norske myndigheter om denne problemstillingen?

– Kværner tilstreber å holde norske myndigheter informert om den virksomhet vi til en hver tid har i forskjellige deler av verden. Vi tilstreber også å holde oss oppdatert på føringer og reguleringer fra myndighetene med hensyn til internasjonal virksomhet. Dette inkluderer det arbeidet vi utfører for Nord Stream 2 prosjektet.

Staten som eier

Siden 2007 har den norske stat hatt eierinteresser i Kværner etter at daværende næringsminister, Dag Terje Andersen, ervervet 30 prosent av aksjene i holdingselskapet.

Minerva har på bakgrunn av dette tatt kontakt med både utenriksdepartementet og næringsdepartement for å få svar på fire spørsmål om prosjektet og den diplomatiske situasjonen rundt det.

  1. Hvordan vurderer dere risikoen for at USA innfører sanksjoner mot Nord Stream 2?
  2. Hvordan vurderer dere risikoen for at Kværner kan bli rammet av disse sanksjonene?
  3. Eksisterer det noe diplomatisk kontakt mellom Norge og USA vedrørende dette prosjektet?
  4. Anser departementet det som problematisk dersom et norsk selskap med den norske stat på eiersiden skulle bli rammet av amerikanske sanksjoner?

På epost svarer kommunikasjonsrådgiver Christine Spersrud Haug på vegne av næringsdepartement at departementet i begrenset grad beskjeftiger seg med hva selskaper der de har eierposisjoner foretar seg og henviser videre til selskapet selv og Utenriksdepartementet.

– Det er styret og ledelsen i Kværner ASA som har ansvar for forretningsmessige beslutninger. For spørsmål om selskapets strategi viser vi til dets ledelse. De øvrige spørsmålene må du rette riktig departement, altså Utenriksdepartementet.

På vegne av Utenriksdepartementet svarer kommunikasjonssjef Frode Overland Andersen:

– Amerikanske myndigheters motstand mot prosjektet er godt kjent i offentligheten både i Europa og i Norge. Amerikanske myndigheter har tilkjennegitt sin posisjon vedrørende Nord Stream 2 overfor norske myndigheter.

Men legger til at utenriksdepartement mener at risikoen for at et norsk og delvis statseid selskap rammes av sanksjonene er: «hypotetisk» og det «ikke er naturlig at norske myndigheter spekulerer rundt dette.»

Like fullt står denne hypotetiske risikoen nå både på Næringsdepartementet, Utenriksdepartement og Kværners dørstokk.

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden