Politikk

Usikker fremtid for forslag om redusert eiendomsskatt

Økonomien i Trondheim vil bli særlig av forslaget om å redusere maksimalsatsen for eiendomsskatt.

Bilde: Pixabay

Fremskrittspartiet har fått gjennomslag for et av sine viktigste valgløfter, men i Stortinget møter forslaget motstand.

I den nye regjeringsplattformen på Jeløya får Fremskrittspartiets gjennomslag for sitt valgløfte om å redusere eiendomsskatten i kommunene, med den følgende ordlyden.

“At kommunenes mulighet til å kreve inn eiendomsskatt reduseres ved å sette ned maksimal eiendomsskattesats med minimum 2 promille for boliger og fritidsboliger.”

I praksis betyr dette at maksimalsatsene for eiendomsskatt reduseres fra 7 til 5 promille av eiendomsverdien og at de kommunene som i dag håndhever en praksis med mer enn 5 promille i eiendomsskatt, vil bli tvunget til å redusere sin skatteinnkreving og inntektsgrunnlag.

Bli abonnent på Minerva, høyresidens nettavis: Kun 1,- første måneden!

Usikkerhet i KrF

Men en undersøkelse Minerva har gjennomført viser at det er høyst usikkert om forslaget om redusert eiendomsskatt vil kunne få flertall Stortinget. Forslaget vil vanskelig kunne vedtas med støtte fra verken Arbeiderpartiet eller Senterpartiet, noe som gjør regjeringen avhengig av støtte fra Kristelig Folkeparti for å danne flertall for forslaget.

I et oppslag Dagbladet tilkjennegir kommunalpolitisk talsperson i KrF, Torhild Bransdal, stor skepsis mot forslaget:

– Hvis de forventer at vi skal skrive under på det, så gjør vi ikke det. Det er riktignok ikke drøftet i stortingsgruppa, men jeg føler meg sikker på at jeg har mine ord i behold der.

– KrF vil nærmere vurdere forslaget dersom regjeringen kommer med sak til Stortinget.

Men på direkte spørsmål om det samme fra Minerva uttrykker nestleder i KrF, Kjell Ingolf Ropstad, en mer pragmatisk holdning:  

– Spørsmålet om redusert eiendomsbeskatning er først og fremst et spørsmål om lokaldemokrati og selvbestemmelse, og at det er viktig at kommunene ikke blir satt i en krevende økonomisk situasjon som følge av forslaget. KrF vil nærmere vurdere forslaget dersom regjeringen kommer med sak til Stortinget.

Vil forhandle med KrF om saken i budsjett

Fremskrittspartiets finanspolitiske talsperson, Helge André Njåstad, uttrykker til Minerva at han håper denne saken vil kunne bli forhandlet om med Kristelig Folkeparti i forbindelse med neste års budsjett.

– Vi ser for oss at dette spørsmålet håndteres gjennom en lovendring der kommunens mulighet til å kreve inn eiendomsskatt reduseres fra 7 promille til 5 promille, og at dette behandles sammen med budsjettet på samme måte som avviklingen av maskinskatten i årets budsjett. Det er ikke snakk om at kommunene som helhet vil tape mer enn 350 millioner kroner i årlige inntekter som følge av forslaget, noe som enkelt kan tilbakeføres over kommunerammen.

– Disse kommunene må spørre seg om hvorfor de ikke får til noe som de fleste andre kommuner klarer.

På spørsmål om ikke en slik tilbakeføring av midler over kommunerammen vil treffe skjevt sett opp mot de kommunene som vil miste inntekter som følge av forslaget, svarer Njåstad følgende:

– Det er kun 70 kommuner i dag som har en skattesats høyere enn fem promille. Når de resterende kommunene klarer seg uten så høy skatteinnkrevning, må disse kommunene kanskje se seg selv litt i speilet og spørre seg om hvorfor de ikke får til noe som de fleste andre kommuner klarer.

Mange ratt, ulike retninger

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden