Kommentar

Usynlige skatter

Staten liker å gjøre skattene usynlige. Nå

I økende grad finner staten nye måter å ta pengene våre på, slik at vi skal merke minst mulig til det.

Minerva skriver i dag om at det ikke finnes skilt som opplyser kostnaden ved å passere de nye bomstasjonene i Oslo, og at slike skilt skal fjernes også på de gamle. Det er faktisk ikke en gang et skilt som sier at det koster noe å kjøre forbi kameraene.

I fjor ble innkrevingen av årsavgift på bil lagt om, slik at du nå betaler den sammen med forsikringspremien, siden alle er pålagt ansvarsforsikring. Istedenfor en egen regning, bakes dette inn i en pris.

Neste år bortfaller TV-lisensen, som egentlig burde hett NRK-skatten. Den har hittil blitt sendt ut som egen regning to ganger i året, og minnet oss om at det er vi som betaler for NRK, enten vi vil eller ikke. Neste år erstattes den med generell skattefinansiering.

Vi har lange tradisjoner for at arbeidsgiver innbetaler trygdeavgift og inntektsskatt på våre vegne – skattetrekket. Pengene er aldri innom vår konto, slik at vi kan lære oss til å tenke at de egentlig aldri har vært våre. (Dette i motsetning til for private næringsdrivende. Hvert kvartal får jeg en giro som må betales, for den delen av mitt arbeid som skjer som frilanser.)

I USA oppgis priser i butikkene uten moms, som legges til i kassen. Kanskje litt irriterende for utlendinger på besøk, men på denne måten synliggjøres omsetningsskattene. I Norge får vi riktignok en kvittering der momsen er spesifisert, men det er mye mindre tydelig.

Til og med selvangivelsen er avskaffet for de fleste. Det hele går automatisk.  Har du ingen spesielle forhold trenger du ikke se et papir, og du slipper å gå igjennom økonomien eller regne ut hva du «har til gode», altså at din arbeidsgiver har betalt for mye skatt på dine vegne.

Mange nordmenn blir glade derom de får skatterefusjon, mens de egentlig burde være litt sure fordi staten har tvangslånt penger fra dem. Bare de som får baksmell, får synliggjort skattene med at de faktisk får en regning som de må betale. Systemet er basert på at de fleste skal «få penger igjen», og bli glade for det, fordi vi trekkes litt mer enn det er sannsynlig at vi skal betale i skatt.

For alle disse eksemplene finnes det gode praktiske begrunnelser. Men samlet tilslører de et viktig faktum: Det er skattebetalerne som drifter staten. Det er våre penger staten bruker og deler ut.

Det er kanskje hensikten. Venstresidens partier er nemlig uenig i at det er våre penger, som staten av gode eller mindre gode grunner krever inn. For dem er det «fellesskapets midler», og å redusere skattene er å ta fra fellesskapet.

Og for en regjering som kaller seg borgerlig – nei forresten, så frekke er de jo ikke, «ikke-sosialistisk»,  men øker utgiftene kraftig, er det kanskje like greit ikke å minne skattebetalerne på dette, selv om de ikke har økt skattene, men tappet oljefondet isteden.

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden