Nyhet

– Uten sikkerhetsklarering må det være andre måter å vurderer statsråders egnethet på

Tidligere etterretningsoffiser og Høyre-politiker Mahmoud Farahmand kritiserer Sverre Diesen for å ha en overfladisk tilnærming i spørsmålet om sikkerhetsklarering av statsråder.

Bilde: Privat

Tidligere etterretningsoffiser og Høyre-politiker Mahmoud Farahmand mener at debatten om rutiner for sikkerhetsklarering av statsråder er unyansert.

Tirsdag gikk Per Sandberg av som fiskeriminister, etter å ha tatt med seg statsrådstelefonen til Iran på ferie med sin norsk-iranske kjæreste.

Det har vekket debatt om hvorvidt rutinene for å sikre at statsråder er skikket til å forvalte gradert informasjon, ivaretas godt nok av Statsministerens kontor (SMK).

Stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer er fritatt fra kravet om sikkerhetsklarering. Selv om tidligere forsvarssjef Sverre Diesen ikke har ønsket å kommentere om Erna Solberg og SMKs håndtering av Sandberg-saken, sier han til Minerva at han støtter ordningen der statsråder fritas fra sikkerhetsklarering som gjelder for offentlige tjenestepersoner.

– For statsråder må det kunne forutsettes at det er gjort en vurdering av personlig skikkethet før utnevnelse, sa Diesen til Minerva sist uke.

Fritak

Det får tidligere etterretningsoffiser og Høyre-politiker Mahmoud Farahmand til å reagere.

– Diesen kan mye, men hva angår klareringer blir hans forklaringer noe overfladiske, sier Farahmand til Minerva.

Farahmand, som har bred erfaring fra beredskaps – og sikkerhetsfeltet fra Forsvaret, Jernbaneverket og Direktoratet for Samfunnsberedskap, mener særlig at debatten om sikkerhetsklarering er unyansert.

– Å snakke om enten klarering eller ikke, er en feil tilnærming. Fraværet av klarering er ikke ensbetydende med at man ikke skal vurdere statsråders sikkerhetsmessige skikkethet, og følge kravene til behandling av gradert informasjon, sier Farahmand.

Sikkerhetsloven

I følge FFI er en sikkerhetsklarering normalt gyldig i fem år.

Sikkerhetsloven krever imidlertid også at den sikkerhetsklarerte løpende informerer om endringer som kan antas å påvirke klareringen.

En sikkerhetsklarering er dermed alltid betinget, og den kan til enhver tid tilbakekalles eller nedsettes. Klareringen kan dessuten suspenderes, mens det gjennomføres undersøkelser om hvorvidt endringer i en persons livssituasjon påvirker klareringen.

Som Aftenposten nylig avdekket, har en tilsynelatende strengere overholdelse av praksis gjort at flere flere ansatte i UD og Forsvaret med utenlandsk ektefelle har mistet sin sikkerhetsklarering de seneste årene.

– Slik sett er klareringsprosessen også et verktøy for å ivareta den enkelte som klareres slik at de og deres nærmeste ikke utsettes for unødvendige risiko ved å besitte gradert informasjon,påpeker Farahmand. Han peker på at mange stater er villige til å bruke pressmidler mot både enkeltindivider og deres nærstående familie for å oppnå sine informasjonsbehov.

Dette står i kontrast til Sverre Diesens premiss om at man må kunne forutsette at SMK foretar en vurdering av en statsråds personlig skikkethet før utnevnelsen.

Du mener altså at autorisasjonsregimet rundt sikkerhetsklareringen (som regelmessige sikkerhetssamtaler, krav om å rapportere endringer i sivilstatus etc.) ser ut til å mangle i SMKs sikkerhetsopplegg?

– Det er litt vanskelig å vite hvorvidt dette mangler eller ei. Men dersom Per Sandberg hadde varslet om endringer i sin livssituasjon ville det, i et vanlig sikkerhetsklareringsregime, blitt gjennomført en slik sikkerhetssamtale. Det er slik jeg har opplevd at kravene i sikkerhetsloven har blitt ivaretatt andre steder hvor jeg har jobbet.

Forutsatt at personsjekk kan ta tid. Ville det vært vanlig å forvente en suspensjon i denne sammenheng?

– Generelt sett er det opp til klareringsmyndigheten å vurdere dette i hvert enkelt tilfelle.

Usikkerhet rundt SMKs rutiner

Erna Solberg bekrefter at Statsministerens kontor (SMK) ble gjort kjent med påstander rundt Per Sandberg 8. juni i år.

– Vi innhentet da nærmere opplysninger. Vi har håndtert saken både etter sikkerhetsregler og etter personalregler, har Solberg sagt til Aftenposten.

Samtidig er det kjent at PST iverksetter undersøkelser av Bahareh Letnes først nå.

Spørsmålet er dermed hvorvidt SMKs rutiner for sikkerhetsklarering og oppfølging er dårligere enn det Sikkerhetsloven krever.  

Minerva tok mandag 6.8 kontakt med statsministerens kontor med spørsmål om hva slags mekanismer som foreligger i SMK for å sikre at regjeringsmedlemmer vurderes som egnede til å få tilgang til gradert informasjon, men har enda ikke lyktes med å få svar.

Dette er spørsmålene som SMK enda ikke har svart på:

1. Hva slags mekanismer foreligger i SMK for å sikre at regjeringsmedlemmer vurderes som egnede til å få tilgang til gradert informasjon?

Flere stillingsutlysninger tilsier at rådgivere/seniorrådgivere ved Nærings og Fiskeridepartementet må kunne sikkerhetsklareres som «Strengt hemmelig» eller «Hemmelig». Ved sikkerhetsklarering for «strengt hemmelig» kontrolleres ektefelle, foreldre og søsken, i tillegg til hovedpersonen selv. For nivået «hemmelig» kontrolleres hovedperson og ektefelle, mens for «konfidensielt» kontrolleres kun hovedpersonen.

2. Har SMK en tilsvarende gradering?

3. Hva slags krav stilles til sporbarhet av ektefelle/partner i en slik sikkerhetsvurdering?

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden