Politikk

Utvalgssammensetning kan få store politiske ringvirkninger

Bilde: Lars Akerhaug

Sammensetningen av regjeringsoppnevnte utvalg er politisk styrt og gir departementene stor makt.

Hvem som skal sitte i regjeringsoppnevnte utvalg, såkalte NOU-er, er tidvis et betent spørsmål.

I mars satte regjeringen ned et nytt utvalg som skal forberede ny rusreform. Det møtte raskt kritikk fra representanter for brukermiljøet, som mener at de er dårlig representert i utvalget.

– Vi har ingen tro på denne sammensetningen av utvalget. Det som mangler, er noen med tillit blant brukerne, sier Sturla Haugsgjerd, som arbeider med et opprop som heter brukerstemmene på rusfeltet

Sturla Haugsgjerd er talsperson for brukere og pårørende i Foreningen Tryggere Ruspolitikk.

Mark Ruthford / Facebook

Han er overbevist om at sammensetningen av utvalget vil føre til at det ikke blir noen storstilt rusreform.

Høie har tidligere avvist kritikken.

– For det første så er det brukerrepresentasjon i dette utvalget. Vi har to personer, med ulik bakgrunn, som begge har bakgrunn som brukere, har helseminister Bent  Høie tidligere sagt til Dagbladet.

Utvalget skal blant annet utrede hvilke tilbud og sanksjoner som skal gis den enkelte som blir tatt med narkotika.  Mange håper at dette er et skritt på veien mot full avkriminalisering av narkotikabruk.

Artikkelen fortsetter under lenken.

– Det var herointørke i én dag

Ikke eneste

Men saken har også en mer prinsipiell side. Dette er ikke det eneste utvalget der det har vært kontroverser om sammensetningen.

KRITISK: Rune Berglund Steen er leder i Antirasistisk Senter.

Wikicommons

Antirasistisk Senter (ARS) har tidligere vært kritiske til sammensetningen av Brochmann-utvalgene som har regnet på kostnader ved innvandring. Rapportene fra utvalgene ble lagt frem i 2011 og 2017. Det første utvalget ble satt ned av Stoltenberg-regjeringen og det andre av Solberg-regjeringen.  

– I det første utvalget var det ingen med innvandrer- eller flyktningbakgrunn. I det andre var det én, Sylo Taraku. Hvis man i tillegg ser på sekretariatene, ser det enda dårligere ut, sier Rune Berglund Steen i Antirasistisk Senter (ARS).

Speiler

Tidligere journalist Agnar Kaarbø gav i år ut boken «Politisk lederskap – beretninger fra statsrådskontorene».

– En hypotese er at sammensetningen speiler hva politikerne vil.

– En hypotese er at sammensetningen speiler hva politikerne vil, hva slags ambisjonsnivå de har for arbeidet og hvor viktig det er, sier han.

Makt til departementet

Sosiologen Cathrine Holst har forsket på offentlig nedsatte utvalg (NOU-er) fra 1972 til 2016.

– Det er det ansvarlige departementet som formulerer mandatet når et utvalg settes ned, og som bestemmer medlemssammensetningen og hvem som blir leder. Det gir stor makt til departementet. Hvor mye politisk ledelse blander seg direkte inn når utvalg skal settes sammen, varierer.

– I høyprofilerte utvalg vil politisk ledelse typisk være tettere på, sier Holst, som understreker at hun uttaler seg på generelt grunnlag.

Mindre dissens

Holst peker på at det kommer stadig flere forskere inn i utvalgene.

– Generelt ser man at det blir færre utvalg med politikere og representanter fra interessegrupper, og tall så langt tyder på at forskere tar mindre dissens enn representanter fra interessegrupper.

Cathrine Holst er professor ved Universitetet i Oslo.

– Er det slik at regjeringen plukker medlemmer for å få et ønsket resultat?

– Dette med kirsebærplukking av eksperter er det ikke så lett å måle. Men ser man på enkeltutvalg og mandatene deres og kjenner saksfeltet, er det mulig å kartlegge i hvert fall røft hvilke ulike posisjoner som finnes, og å sette sammen utvalg med tanke på dette.

– Er noen åpenbart relevante posisjoner eller perspektiver fraværende, vil det kunne gi skjevheter i utvalgets diskusjoner og anbefalinger. Når relevante tilnærminger eller kompetanser utelates, kan det skyldes at de som setter ned utvalget, ikke har tilstrekkelig oversikt, eller man kan mer bevisst og ut fra politiske og strategiske hensyn prøve å forme agenda og forslag i en bestemt lei.

– Fremstår det for all verden at utvalg er skjevt sammensatt, svekker det gjerne utvalgets autoritet.

– Det er selvsagt ikke forbudt, men fremstår det for all verden at utvalg er skjevt sammensatt, svekker det gjerne utvalgets autoritet, påpeker Holst.

– Det er også generelt slik at et relevant mangfold av kompetanser og perspektiver femmer god diskusjon og bedre beslutninger. Hvis alle kommer samme sted fra og tenker likt, blir granskningen gjerne snevrere og mindre skjerpet.

 

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden