Politikk

Utviklingsministeren vil ha bedre utnyttelse av bistandspengene

Utviklingsminister Nikolai Astrup (H) vil omorganisere Norad som en del av bistandsreformen til regjeringen. – Vi vil få bedre utnyttelser av de store pengene vi har til rådighet.

Bilde: Hans Kristian Thorbjørnsen

Men opposisjonspartiene mener utviklingsminister Nikolai Astrups planlagte omorganisering av Norad vil svekke direktoratets faglige kompetanse. Tidligere fagsjef i Norad er enig.

Denne uken varslet utviklingsminister Nikolai Astrup (H) at regjeringen vil omorganisere NORAD – Direktoratet for utviklingssamarbeid. NORAD er i dag fagetat underlagt Utenriksdepartementet, som gir faglige råd og kvalitetssikrer og evaluerer norske bistandsmidler, som i 2018 ligger på 35,1 milliarder kroner.

Ifølge NTB vil regjeringen nå flytte de ansatte som jobber med faglige anbefalinger knyttet til politiske målsettinger i Norad til Utenriksdepartementet. Hensikten, ifølge utviklingsministeren, er å rendyrke Norad som et forvaltningsorgan med ansvar for teknisk tilskuddsforvaltning.

– At regjeringen legger opp til å flytte fagkompetansen fra Norad til UD og omgjøre Norad til en utbetalingssentral, er ikke en rendyrking, men en radbrekking av Norad. De tappes for bistandsfaglig kompetanse, sa stortingsrepresentant for KrF, Kjell Ingolf Ropsland under utviklingsministerens utviklingspolitiske redegjørelse i Stortinget 3.mai.

– Vi vil få bedre utnyttelser av de store pengene vi har til rådighet med lavere risiko og bedre kontroll

Vil utnytte pengene bedre

Omorganiseringen skal være en del av bistandsreformen, som regjeringen varslet i Jeløya-erklæringen. I praksis vil det bety en omorganisering av UD, Norad og de norske ambassadene i utlandet.

– Kravet til god tilskuddsforvaltning kommer bare til å øke i takt med at bistandsbudsjettene øker i årene som kommer. Da mener jeg det er viktig at vi profesjonaliserer den delen av forvaltningen som går på utbetaling og kontroll med de enorme summene som passerer norsk forvaltning, sa Astrup på spørsmål fra opposisjonen om omorganiseringen.

– Samtidig er det behov for å styrke den bistandsfaglige kompetansen i departementet. Vi vil få bedre utnyttelser av de store pengene vi har til rådighet med lavere risiko og bedre kontroll, fortsatte den ferske utviklingsministeren.

– Statsrådens forsøk på å skille teknisk forvaltning fra faglig forvaltning er kunstig og vil i praksis være nesten umulig å få til.

KrF og SV kritiske

Stortingsrepresentanter fra KrF og SV frykter at omorganiseringen gjør at verdifull bistandsfaglig kompetanse nå flyttes fra Norad til UD.

– Å rendyrke Norad som et rent økonomisk organ og flytte faglige og politiske ressurser til UD, kan føre til at vi skiller mellom det økonomiske og faglige på en uheldig måte. I tillegg fører det til at de utenrikspolitiske målene vikles inn i utviklingsarbeidet. Det er viktig at disse to tingene holdes separat, sa stortingsrepresentant, Petter Eide (SV) i sitt innlegg til statsråden.

Mens stortingsrepresentant Kjell Ingolf Ropstad (KrF) gikk enda lenger i sin kritikk.

– Statsrådens forsøk på å skille teknisk forvaltning fra faglig forvaltning er kunstig og vil i praksis være nesten umulig å få til. Fag og forvaltning henger sammen, og det er vanskelig å se for seg at det å skille det i to kan gi mer effektiv bistand, sa Ropstad.

Raja: – Kan ikke fortsette som i dag

Astrup fikk støtte av regjeringskollega Venstre og stortingsrepresentant, Abid Raja, som mener Norad må rendyrkes som et kontrollorgan av bistandsmidlene.

– Vi kan ikke fortsette med det uavklarte ansvarsforholdet som i dag har eksistert mellom Norad og UD. Norad bør i større grad få en rolle som kontroll- og evalueringsorgan, mens andre oppgaver må tillegges Utenriksdepartementet. Norad må rendyrkes som et uavhengig kontrollorgan så vi får mer igjen av det vi bruker penger på, sa Raja i sitt innlegg.

Astrup selv avviser opposisjonens kritikk om at omorganiseringen vil føre til en forvitring av bistandsfaglig kompetanse i Norad.

– Snarere tvert i mot så trenger vi en sterk bistandsfaglig kompetanse. Det viktige her er at vi fokuserer på hvilke oppgaver vi vil løse og hvordan vi løser dem, ved at vi ser på totaliteten i systemet vårt med Norad, UD og utestasjonene i ett, hvor vi fordeler ressursene etter hvor de gjør best nytte og hvor vi utytter dem best, sa den nyutnevnte utviklingsministeren.

Forsker kritisk til omlegging

Daglig leder i Regnskogfondet, Øyvind Eggen, er tidligere fagsjef i Norad. Han er kritisk til den omorganiseringen Astrup nå legger opp til, og er enig med KrF om at den bistandsfaglige kompetansen står i fare for å forvitre i Norad.

–  Den bistandsfaglige kompetansen forvitrer når tilskuddsforvaltning og faglig kompetanse isoleres fra hverandre. Tilskuddsforvaltningen er en av de viktigste kildene til faglig utvikling, for her samles praktisk erfaring, dybdekunnskap om Norges samarbeidspartnere, og resultatinformasjon, sier Eggen.

– Uten at tilskuddsforvaltningen forvaltes av flinke fagfolk som kan kombinere kontrollfunksjoner med godt faglig skjønn, ender vi opp med et rigid byråkrati som er i strid med alt vi vet om hva som gir god bistand. Norad har i dag svært høy kompetanse, men den forsvinner fort om den eneste oppgaven er å håndtere søknader, kontrakter og rapporter, sier han.

Det var i 2004, under daværende utviklingsminister Hilde Frafjord Johnsen (KrF), at Norad fikk sin nåværende funksjon. Under denne omorganiseringen flyttet man forvaltningen av bistanden fra den norske stat til andre stater, fra Norad til UD og utenriksstasjonene. Omorganiseringen fikk kritikk fra flere tillitsvalgte i Norad og UD.

– I det lys er denne reformen en nedtur. Det ser ut som om reformen har vektlagt behovet for redusere dobbeltarbeid, ikke behovet for mer kunnskapsbasert politikk og forvaltning. Det er skuffende, ikke minst fra en Høyre-statsråd, sier Eggen.

Burde heller hatt utviklingsdepartement

Eggen er forøvrig enig med Venstre i at ansvarsforholdet mellom Norad og UD er uklart i dag, men mener Astrups planlagte omorganiseringer ikke løser dette problemet. Det beste ville fortsatt vært å opprette et eget departement for utviklingspolitikk, mener han.

– Det kan ikke være tvil om at det ville vært det beste om målet var mest mulig effektiv utviklingspolitikk. Det finnes i andre land vi liker å sammenligne oss med. Det ville ikke krevd mer byråkrati, for det ville ha bestått av noen av dagens ansatte i Norad og UD og vært samlokalisert med UD i Victoria Terrasse, sier han.

Eggen påpeker at det også ville vært naturlig med tanke på at Utenriksdepartementet er det klart største av departementene med over 800 ansatte.

– Det er vanskelig å forstå hvorfor UD skal være så mye større enn andre departementer, som som er mye mindre, med faglige ressurser i underliggende etater. Å dele opp UD ville løst litt av det problemet. Om vi hadde etablert et utviklingsdepartement, ville antakelig begge de nye departementene vært regjeringens to største, sier han.

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden