Politikk

Valgdeltakelsen blant unge menn har falt kraftig de siste tiårene

Bilde: Wikimedia Commons / Rama [CC BY-SA 2.0 FR]

Langt flere unge kvinner bruker stemmeseddelen.

Unge menn med lav utdanning bruker stemmeretten minst, meldte SSB nylig.

Artikkelen hadde to hovedkonklusjoner: Unge menn med lav utdanning stemmer minst, og gapet mellom stemmehyppigheten til de med lav og høy utdanning, øker.

Når man ser nærmere på tallene i velgerundersøkelsen, viser det seg også et annet mønster: Valgdeltakelsen blant de unge mennene har falt kraftig de siste tiårene.

Noen tall fra undersøkelsen:

  • Valgdeltakelsen var 78,2 prosent i 2017. Det er like høyt som de siste tjue årene.
  • Kvinner stemmer noe er enn menn: 79,7 mot 76,7 prosent.
  • Unge kvinner stemmer imidlertid langt oftere enn unge menn:
  • 18-19-åringer: 77,6 av kvinnene stemte, 67,9 prosent av mennene.
  • 20-24-åringer: 69,6 prosent av kvinnene stemte, 59,1 prosent av mennene.

Valgdeltakelsen blant 18-19-åringene har variert mye, og mennene og kvinnen har vekslet på hvem som stemmer oftest. Ved valgene i 2013 og 2017 stemte imidlertid langt flere av kvinnene (se figur).

Det samme gjelder aldersgruppen 20-24 år. Ved valgene i 2005 og 2009 stemte noe flere av mennene enn av kvinnene, mens det var flest av kvinnene som stemte i 2017 (se figur).

Dersom man setter grafene opp på en annen måte, ser man hvordan valgdeltakelsen blant unge menn utvikler seg (figur).

Her er mennene yngre jo mørkere blåfarge grafen har, og trenden er tydelig: Siden 1993 og 1997 har valgdeltakelsen vært langt lavere for unge menn (18-19 år, 20-24 år og 25-44 år) enn den var fra 1969 og fram til 1989.

Blant kvinnene viser en tilsvarende graf en interessant trend (se figur).

De yngste kvinnene (18-19 år og 20-24 år) stemte sjeldnere ved noen av valgene i 2001, 2005 og 2009, mens de stemte langt oftere igjen de to siste stortingsvalgene.

Bli abonnent på Minerva, høyresidens nettavis: Kun 1,- første måneden!

Noen konklusjoner om utviklingen:

  • Valgdeltakelsen har gått ned mer for menn enn for kvinner, og mest for unge menn.
  • For menn i alderen 20-24 år sank valgdeltakelsen fra 73 prosent i 1969 til 59,1 prosent i 2017. Det er et fall på 13,9 prosentpoeng.
  • For kvinner i alderen 20-24 år er fallet fra 73 prosent til 69,6 prosent i samme periode.
  • For menn i alderen 18-19 år sank den fra 80 prosent i 1981 til 67,9 prosent i 2017. det er et fall på 12,1 prosentpoeng.
  • For kvinner i alderen 18-19 år går tallet opp fra 73 prosent i 1981 til 77,6 prosent i 2017.

En gruppe som imidlertid har enda lavere valgdeltakelse, er unge menn med grunnskole som høyeste utdannelse, slik SSB skrev om i artikkelen (se figur).

Her har SSB bare gode tall fra 2009 til i dag, men et tall er klart: Aller lavest var valgdeltakelsen blant 22-25-åringene i 2013: 40 prosent.

Den laveste valgdeltakelsen i 2017 var blant 26-29-åringer: 44,3 prosent.

Så bør det også nevnes: Blant noen innvandrergrupper er valgdeltakelsen enda lavere.

Les også intervju med Øyvin Kleven i SSB om tallene: – Vi risikerer en profesjonalisering av demokratiet.

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden