Forsiden

Nazistene: Vanlige massedrapsmenn

Hva tenkte tyske soldater da de var med på et av historiens verste massedrap? Sensasjonelle funn av hemmelige avlyttinger fra krigen gir endelig svar.

Hva tenkte tyske soldater da de var med på et av historiens verste massedrap? Sensasjonelle funn av hemmelige avlyttinger fra krigen gir endelig svar.

Soldater. En beretning om krig, drap og død
Av Sönke Neitzel og Harald Welzer
Forlaget Press, 2012.

Krigshandlingene og krigsforbrytelsene fra siste verdenskrig er allmenn kunnskap, og de fleste kjenner godt til mange av de grusomme detaljene fra hendelsene som fant sted. Mye har vært skrevet, og vi har i dag inngående kjennskap til både hendelsesforløpene og personlige skjebner til de som ble rammet. Det vi derimot vet lite om er hvordan tyske soldater selv oppfattet og tenkte om det de var med på. Hvilke refleksjoner gjorde de seg mens krigen pågikk, og hvordan snakket deltagerne i en av historiens verste massedrap om det de så og det de gjorde? Et halvt århundre etter får vi noen svar. Det store spørsmålet om hvordan noe slikt kunne skje blir likevel ikke tilfredsstillende besvart.

Hemmelige avlytninger
I 2001 gjorde en tysk historiker et sensasjonelt funn. Han kom over et hittil ukjent arkiv med hemmelige avlytninger av tyske krigsfanger. I løpet av krigen ble tusenvis av tyske krigsfanger avlyttet av britene uten at de selv viste om det, og deres hverdagslige brakkesamtaler resulterte i 150 000 sider arkivmateriale. Dette danner grunnlaget for boken Soldater.

Samtalene er usensurerte og ikke tiltenkt et spesielt publikum og gir oss dermed et enestående innsyn inn i soldatenes verden, slik de selv oppfattet den. Det er ikke bare de mange enkelthistoriene som gjør dette materiellet så interessant, men også måten soldatene snakker om det de har vært med på. Det som ikke blir sagt sier også mye, spesielt når det gjelder de etiske dimensjonene ved det de forteller.

Detaljerte historier
De tyske forfatterne, historikerne Sönke Nietzel og Harald Weltzer gjør et interessant dykk ned i det omfangsrike materialet. Resultatet er en tankevekkende bok, både for de som er interessert i krigshistorie og et bredere publikum. Språket er godt og tilgjengelig, og kapitlene strukturert i en fin veksling mellom samtaleutdrag og forklarende analyse. Boken følger en systematisk oppbygning rundt ulike temaer, og spenner seg fra ”eventyrhistorier”, ”følelser” og ”sex”, til mer krigsdefinerende hendelser som ”henrettelser”, ”utryddelse” og ”krigsforbrytelser”.

Soldatsamtalene handler i hovedsak om hva soldatene har hvert med på eller opplevd i løpet av sin tjeneste. Det er vanligvis én som forteller, mens samtalepartneren stiller spørsmål underveis. Vi får presentert detaljerte beretninger, ofte med en presis gjengivelse av hva soldatene har vært vitne til og deltatt i. Én soldat forteller inngående om hvordan han deltok i organiserte massehenrettelser av jøder i skogen; køen med ofre strakte seg halvannen kilometer og avstanden fra der ofrene måtte kle av seg til der de ble skutt var 500 meter, gropene var 24 meter lange og 3 meter brede. Likene ble organisert lagvis og nye ofre måtte selv legge seg oppå de som var drept, for best mulig utnyttelse av plassen. Selv om slike detaljer allerede er kjent, er det en ny opplevelse å høre det beskrevet med soldatenes egne ord og talemåte. Det gir en flue-på-veggen følelse og en annerledes leseopplevelse en hva en konvensjonell historisk krigsberetning gir.

Uanfektede soldater
Som bokens tittel indikerer er dette dyster lesning. Måten soldatene snakker på er derimot langt fra det. De største grusomheter blir beskrevet på en tilbakelent måte, og soldatene fremstår ofte som mer eller mindre uanfektet av det de forteller. Soldatene reagerer ofte på helt andre ting enn ugjerningene i seg selv, og moralske innvendinger er nesten fraværende i samtalemateriellet. Det er tydelig at i det moralske universet soldatene opererer i er det de som er de gode, og handlingene de utfører nødvendige. At de betrakter det slik er kanskje ikke noen overraskelse, samtidig kunne en ha forventet at private samtaler soldater i mellom ville gitt rom for mer personlig refleksjon. Det er derimot ikke tilfelle.

Det er tydelig at i det moralske universet soldatene opererer i er det de som er de gode, og handlingene de utfører nødvendige. 

Forfatterne påpeker at de avlyttede samtalene finner sted i en tid hvor krigens utfall er uviss. Et nazistisk verdensbilde dominerer bestående av klare fiendebilder, og overgrepene forstås derfor ikke som forbrytelser. I boken brukes det mye plass på å skape en forståelse for hvorfor soldatene handlet slik de gjorde og hvorfor kunne utføre de grusomheter som beskrives i boken. For forfatterne er det viktig at materialet betraktes med de riktige brillene på.

Krigen gjennom deltagernes øyne
Nettopp for å gjøre leseren bedre rustet til å forstå det de leser innledes boken med et kapittel om krigens referanseramme: ”For å forstå og forklare hvorfor tyske soldater kriget i fem år, med en hardhet man til dags dato ikke har sett maken til […], må man vite med hvilke øyne de så krigen”. Forfatternes kommentarer bygger på prinsippet om at handlinger må tolkes i lys av den historiske, kulturelle og situasjonsspesifikke konteksten hvor de finner sted. Tilnærmingen er kjent – man kan ikke forstå hvordan mennesker handler uten å rekonstruere hvordan de selv har oppfattet situasjonen. Det som hevdes å prege soldatenes adferd mer enn noen annet er soldatrollen, med de krav og verdier den kanaliserer. Forfatterne gjør en god jobb med å ta leseren med inn i soldatenes univers og legger stor vekt på å vise hvordan soldatenes referanseverden skiller seg fra vår.

«Soldatenes referanseramme» er således et gjennomgangstema i analysen. Det fungerer på mange måter godt i den første delen av boka, men etter hvert fremstår det mer og mer som et omkved. Boken skildrer uttallige episoder av rå, hensynsløs ondskap, og med mindre leseren mestrer å holde en distansert innstilling er dette svært overveldende å ta inn over seg. Det er derfor vanskelig å ikke stille seg spørsmålet som ofte dukker opp når en presenteres for slik menneskelig brutalitet, nemlig hva kan få en person å gjøre dette? Hva kan få en soldat til å holde opp treårige barn etter håret og skyte dem i hodet? Eller massevoldta kvinner for så å drepe dem umiddelbart etterpå, så ingen får vite om deres brudd på raseloven? 

Hva kan få en soldat til å holde opp treårige barn etter håret og skyte dem i hodet? Eller massevoldta kvinner for så å drepe dem umiddelbart etterpå, så ingen får vite om deres brudd på raseloven? 

Selv om ”referanserammen” kan forklare mye av hvorfor soldatene handlet som de gjorde, føles det likevel ikke helt tilstekkelig og ender til slutt opp med å bli en sosiologisme på tomgang. Forfatterne skriver at ”i virkeligheten handler mennesker slik de tror at det forventes av dem». Dette stemmer i mange tilfeller, men i alle kriger finnes det både helter og overgripere; i Milgram-eksperimentet var det også de som valgte å ikke skru opp strømnivået. Nettopp dette gjør det problematisk med en forklaring som ensidig fokuserer på strukturelle forhold.

Soldatenes egenvilje
Den amerikanske forfatteren og Harvard-professoren Daniel Goldhagen skapte mye kontrovers med sin bok Hitlers Willing Exceutioners. Goldhagen hevder at for å forstå Holocaust må en innse at som en konsekvens av en lang historie med antisemittisme hadde mange tyskere et personlig ønske om å utrydde jødene og deltok derfor villig i ugjerningene. Selv om bokens metodiske grunnlag kan diskuteres, bringer Goldhagen inn et interessant perspektiv, nemlig det at strukturelle forhold kan ha bidratt til å skape en egenvilje blant soldatene til å handle slik de gjorde.

Årsaksforhold er naturligvis sammensatt og kompleks. Det oppleves likevel utilfredsstillende at en bok som betrakter krigen fra et individ-perspektiv kun tilbyr en forklaring på makronivå, uten å utdype forbindelsen dem i mellom. Noen dristigere kommentarer fra forfatterne hadde hevet analysen. Soldatsamtalene er likevel så unike i seg selv at boken på alle måter er et betydelig bidrag til litteraturen om andre verdenskrig.

Kjære leser!

Bli abonnent! Da får du tilgang til alle artikler og papirutgaven. Det tar under ett minutt.

Prøv for 1,- ut 2016
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden