Debatt

VAR ‒ det beste med VM så langt

Bilde: Oleg Bkhambri, CC 4.0

Det største problemet med videodømming (VAR) er at det ikke ble introdusert for 30 år siden. 

Hovedkonklusjonen etter gruppespillet under årets VM, er at årets mesterskap er mer åpent enn på lenge, ja kanskje åpnere enn noengang tidligere. Forskjellen mellom de beste og de nest beste lagene er blitt mindre. Det er noe eksperter lenge har hevdet å observere, men det har aldri har vært enklere å se enn i år.

Resultatene bærer preg av det, og enda viktigere: Selve kampene slik de utspiller seg bærer preg av det. Det er ikke bare at det ikke finnes «enkle» kamper. Nå finnes det omtrent bare vanskelige kamper.

Dette er 30 år på overtid, men bedre sent enn aldri.

Denne utviklingen har bidratt til å gi årets VM en enorm spenning. Man kan som tilskuer føle at kampene lever, og har en ekstrem nerve, noe vi ikke minst var vitne til i siste runde med både Argentina og Tyskland. Der greide førstnevnte å karre seg videre minuttet før slutt, mens sistnevnte leverte en av tidenes største VM-overraskelser ved å ryke ut. De neste to ukene blir i så måte ekstremt spennende.

Gitt det faktum at VM er klodens største idrettsarrangement, skylder vi lagene og tilskuerne å gjøre hva vi kan for at mesterskapet blir avviklet og gjennomført på en rettferdig måte: I den forstand at spillets regler respekteres så langt som mulig. Vi kan selvsagt også håpe på fair play og god sportsånd, men et minstekrav er å gjennomføre kampene i henhold til reglene.

Dommerfeil gjør fotballen parodisk

Vi kan simpelthen ikke leve med at VM blir avgjort på åpenbare dommerfeil. Det ville vært en parodi. Faktum er at vi lenge har levd med denne parodien, og det er ikke VM verdig.

I 2010 utlignet Frank Lampard for England mot Tyskland, noe hele stadion og alle tv-seerne kunne se, men dommertrioen fikk ikke med seg at ballen var en halv-meter over streken, og godkjente derfor ikke målet. Parodien var total, og det var etterhvert åpenbart at VM ikke kunne leve med at slike feil var mulig. Nettopp av denne grunn er det svært gledelig at FIFA endelig har fått på plass video-dømming.

Dette er 30 år på overtid, men bedre sent enn aldri. Og la meg benytte anledningen til litt selvskryt. Jeg blogget om dette (på min gamle blogg Kapitalismus) under VM 2006, hvor jeg poengterte at video-dømming burde vært innført for lenge siden. I tillegg beskrev jeg et VAR-system som er ganske likt det vi nå ser. Skjønt jeg er usikker på hvor mye jeg egentlig kan skryte: Det var åpenbart allerede den gang at argumentene mot video-dømming var usedvanlig svake.

Men siden de fremdeles eksisterer, la meg begrunne hvorfor video-dømming er fornuftig ved å forklare hvorfor argumentene imot ikke holder mål.

Skjønn/nerve er en del av sjarmen ved fotballen og vil forsvinne dersom man innfører video-dømming.

Jeg synes det er et merkelig argument. Jeg så aldri sjarmen ved ikke å godkjenne målet til Lampard i 2010, og jeg ser generelt ikke noe sjarmerende ved store dommerfeil.

Når det gjelder skjønn, så vil det alltid være et element i fotballen. Det har vi også observert under årets VM, for eksempel gjennom praktiseringen av hands. Ble Nigeria snytt for straffe da ballen traff Argentinas Rojo? Akkurat det spørsmålet vil ikke video-dømming kunne gi et endelig svar på, simpelthen fordi praktiseringen og forståelsen av regelen er alt annet enn forutsigbar.

Men VAR-systemet gjør at dommeren får en ekstra mulighet til å bedømme. Det er trygghet for dommeren, men det vil ikke fjerne skjønnet, jeg holdt nær på å skrive, dessverre. Det vil alltid være et element av skjønn i fotball, og det vil forsette å påvirke resultatene. Eksempelvis straffesituasjoner, kort og frispark. Det er ingen endelig definisjon på når noe er frispark.

I det hele tatt vil skjønnsutøvelse være en del av fotballen. Men åpenbare regelbrudd og feil vil enkelt kunne rettes opp. Noe som er avgjørende, og som vi har sett betydningen av nå i VM.

Tidsaspektet: At video-dømming stykker opp fotballen.

Dette visste vi egentlig før VM også var et argument som ikke holdt mål. Tester med video-dømming har tidligere demonstrert at det aldri har tatt lang tid å fatte en avgjørelse basert på video-dømming. I VM har vi fått en endelig demonstrasjon på at så er tilfelle. Det tar rett og slett ikke lang tid å benytte seg av video-dømming.

Det store spørsmålet er når dommeren skal be om video-dømming. Det faktum at du har et dommerpanel som følger med på skjermen, gjør det ekstra enkelt å fatte beslutning så tidlig så mulig.

Dommerrollen blir mer utsatt og mister autoritet. 

Dommere gjør feil, det tror jeg alle aksepterer. Dommere vil også kunne utøve dårlig skjønn (det gjelder særlig når jeg er uenig). Det må vi også akseptere. I det hele tatt må vi, og dommerne, akseptere at deres rolle diskuteres.

Men dommerrollen blir mindre utsatt ved video-dømming, da de kan bruke tekniske hjelpemidler til å fatte mer korrekte avgjørelser. Det vil gjøre dommerne tryggere på sine avgjørelser, både fordi de har et dommerpanel som hjelper, og fordi de selv kan se situasjoner om igjen.

En slik oppførsel burde utestengt Pepe fra resten av fotball-VM.

Noen har innvendt at når dommeren ber om VAR, så er det vanskeligere for dommeren å stå på sin opprinnelige avgjørelse. Det tror jeg ikke er tilfelle. Og vi har sett under dette VM at dommere opprettholder sine beslutninger selv om de har bedt om VAR. I alle tilfeller der avgjørelser er blitt omgjort, har det vært korrekt. Poenget er altså at VAR bidrar til å gi dommerne virkemidler som gjør at de fatter mer korrekte avgjørelser. Det er jo åpenbart en fordel – ikke ulempe.

Få bort filmingen

Jeg mener dessuten at bruk av video er et av de viktigste virkemidlene for å få bukt med filmingen. Dommerpaneler burde gå gjennom kampene og utdele straff for spillere som (åpenbart) filmer. I tillegg burde panelene oppheve gule\røde kort som viser seg å være åpenbart feilaktige.

Jeg snakker ikke om å spille om igjen kamper fordi dommeren ikke fikk med seg et klart rødt kort, som utvilsomt påvirker kampene. Men bruk av straff i ettertid vil ha en enorm preventiv effekt. Ta f.eks Portugals Pepe i kampen mot Marokko, som kaster seg i bakken som om han ble skutt, mens han kun ble klappet på ryggen. En slik oppførsel burde utestengt Pepe fra resten av fotball-VM. Eller slik Diego Simeone filmet, da Beckham fikk rødt kort i 1998.

Hvis vi vil ha slutt på denne type skuespill, er det bare begynne å bruke video for å straffe. Men spørsmålet er naturligvis om FIFA og fotballen vil skuespillet til livs.

For å oppsummere: Det viktigste argumentet for video-dømming er rettferdighetselementet. Dette VM har illustrert at vi med relativt enkle metoder kan gjøre fotballen mer rettferdig. Når det samtidig er enkelt å praktisere, er det bare å bruke video-dømming for alt det er verdt!

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden