Debatt

Velgerne vender Erdogan ryggen

Ekrem Imamoglu ble ordfører i Istanbul og seiler opp som Erdogans fremste rival.

Bilde: Hilmi Hacaloğlu, Voice of America

Opposisjonens klare seier i Istanbul varsler at presidenten må slåss hardt for å beholde makten. Men det blir langt fra enkelt for Ekrem Imamoglu å styre byen uten flertall i bystyret.

Istanbul er Tyrkias største by, og landets kulturelle og økonomiske hovedstad. Med sine 16 millioner innbyggere regnes Istanbul som Europas største by. Kommunebudsjettet ligger på 75 milliarder kroner. Å vinne ordførerposten i Istanbul er derfor veldig stort. Som Erdogan selv sa en gang i tiden: «Den som vinner Istanbul vinner Tyrkia». Og nå har altså opposisjonskandidatene Ekrem Imamoglu vunnet byen med klar margin og 54,2 prosent av stemmene.

Beslutningen om omvalg vekket reaksjoner blant folk og har bidratt til valgseieren. Et flertall i befolkningen var enige om at Ekrem ble utsatt for urettferdighet, også en god andel blant AKP-velgere.  Stemmeforskjellen på 13.000 ved valget i mars ble dermed utvidet til omkring 777.000 stemmer. Ekrem hentet over 230.000 stemmer fra regjeringspartiet og over 500.000 stemmer fra nye velgere (valgdeltakelsen økte litt ved nyvalget). I mars vant AKP 24 bydeler og CHP 14. Ved nyvalget 23. juni vant CHP 27 bydeler og AKP 12.

Negativ kampanje styrket Imamoglu

I løpet av valgkampen ble Imamoglu utsatt for mye hets og diskriminering, noe som økte populariteten. Representanter fra regjeringspartiet, regjeringsvennlige journalister og regjeringsvennlige nettroll drev med en systematisk svertekampanje,  koblet Ekrem til diverse terrororganisasjoner og spredte mange påstander som var langt unna virkeligheten. Ekrem ble også ‘’beskyldt’’ for å være greker fordi han hadde fått positiv omtale i gresk presse. Han fikk til og med et gresk navn – Makarios.

Noe må endres

Opposisjonen styrer nå Istanbul, Ankara, Izmir og Antalya. Velgere vender Erdogan ryggen og gir en liten advarsel. Erdogan og AKP må evaluere resultatene i Istanbul grundig og umiddelbart fornye sin politikk, men også sin retorikk dersom de ikke ønsker å tape neste valg.

Et tips til regjeringen og spesielt til «rådgiverne» rundt Erdogan: Velgere som er født etter 1990 og rundt 2000 vil neppe huske den økonomiske krisen i Tyrkia rundt årstusenskiftet. Denne påminnelsen hvert valg om hvor forferdelig det var i Tyrkia før Erdogan og AKP treffer kanskje eldre velgere som har opplevd denne perioden, men ikke unge velgere som det blir flere av.

Selv om resultatet i Istanbul og andre store byer svekker Erdogans autoritet og popularitet, er det fortsatt mye som skal til for at han skal tape et presidentvalg. Neste presidentvalg er i 2023. Hvis Erdogan klarer å rydde opp i økonomien, vil den politiske situasjonen se annerledes ut i 2023. Nøkkelordet her er altså økonomien.

Utfordringer som venter

Ekrem Imamoglu kommer selv fra en konservativ familie med røtter fra Svartehavskysten. Han meldte seg inn i CHP i 2008, og var ordfører i bydelen Beylikdüzü i Istanbul fra 2014-2019, før han ble nominert av partiet sitt til ordførerposten i Istanbul.

I utgangspunktet var han relativt ukjent. På kort tid har han klart å bygge opp sin profil og blitt godt likt av flere millioner tyrkere. Mye takket være god kampanje, riktig budskap, en positiv retorikk som inkluderte alle, og et språk som ungdommen forelsket seg i.

Det er likevel noen utfordringer og muligheter som står for døren. Bystyret i Istanbul har 312 plasser. AKP og høyrenasjonalistene har 180 mandater, og opposisjonen 131 mandater, 132 med ordføreren. Dermed har ikke Ekrem og CHP et flertall i bystyret. Det vil bli en krevende prosess og komplekse forhandlinger.

Det er heller ikke sikkert at AKP ønsker å samarbeide med ordføreren og CHP. Hvis strategien til AKP, som enkelte hevder, baseres på politisk sabotasje hvor man gjør alt for å hindre at Imamoglu gjør jobben sin, kan det slå hardt tilbake. En offerrolle vil øke populariteten til Ekrem. Det vil likevel bli svært krevende å styre Istanbul uten et flertall.

Sprik i alliansen

En annen utfordring for Ekrem er å holde velgermassen samlet. Det er store forskjeller blant hans velgere, i motsetning til AKP og Erdogan som stort sett har en mer homogen velgergruppe. Imamoglu har fått støtte fra sosialister, sekulære tyrkere, moderate nasjonalister, kurdere. En bred støtte langs høyre-venstre-aksen.

Det er selvsagt mer utfordrende å holde denne gruppen sammen, særlig når man skal være for noe, ikke bare mot AKP, men det er ikke umulig. Det er uansett bemerkelsesverdig og en stor suksess å forene mennesker med store ideologiske forskjeller.

Dersom Ekrem presterer godt kan vi se han som presidentkandidat i 2023. Som han sa i sin seierstale: «Dette er ikke en seier, det er en ny begynnelse.»

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden