Debatt

Venezuela ble mer demokratisk under Hugo Chávez’ ledelse

Vi tørre å utfordre de etablerte mediedrevne «sannhetene», skriver Marianne Gulli. Foto: LAG.

Klassekampen er den eneste norske avisen som tør å presentere andre historier fra og om Venezuela enn de som herjer i medielandskapet.

Innlegget er et svar til Leiv Marsteintredets kommentar onsdag: Klassekampen viderebringer Venezuelas propaganda.

Vi trenger mer og bredere kunnskap i debatten om Venezuela. Det krever mot å utfordre. Ikke minst fordrer det at vi kan ta maktkritikken på alvor, også på egne vegne.

Maktkritikk

La oss være enige, det er viktig å være maktkritiske. Men vel så viktig som å kritisere makten i seg selv er det viktig å være konsekvent i sin kritikk, ærlig om hvilke verdier man legger til grunn, å utvise modenhet til å kunne inkludere flere sider av prosessen inn i analysen og, ikke minst, tørre å utfordre de etablerte mediedrevne «sannhetene».

Ord som diktatur, regime og autoritarisme har haglet over Venezuela, gjennom media, fra forskere og såkalte tenketanker. Ordene har haglet helt siden Hugo Chávez kom til makten, på tross av at landet ble mer demokratisk under hans ledelse. Hvorfor mister da ikke disse begrepene, eller personen som fremfører dem, sin legitimitet?

Når argumentene kommer til kort

Det er lett å legge skylden på Hugo Chávez og Nicolás Maduro for alt som har gått galt i Venezuela. Det er bare å lene seg på den rådende «sannheten» i nasjonale og internasjonale medier. Det gjør det også tilsvarende lett å overse de positive tingene som har skjedd. Økt folkelig deltakelse, omfordelingspolitikken og de omfattende investeringene i velferd som sosiale boligprosjekter, gratis helse- og utdanningstilbud er også verdier som må inkluderes i forklaringen om Venezuela.

Man kan ikke forkaste den udemokratiske opposisjonen, økonomiske krigføringen og USAs innblanding som «konspirasjonsteorier».

Det er ikke tvil om at regjeringen også har gjort mange feil, og har et stort ansvar for situasjonen landet befinner seg i dag. Blant annet har de ikke lyktes i å redusere oljeavhengigheten eller importavhengigheten på basisprodukter som mat. I tillegg har du korrupsjon, inflasjon og så videre.

Men ingen regjering opererer i et vakuum. Å forkaste den udemokratiske opposisjonen, økonomiske krigføringen og USAs innblanding som «konspirasjonsteorier» både underkjenner dokumenterte fakta og at disse faktorene også er en del av forklaringen. Det vitner i beste fall om en snever analyse og vil ikke bidra til økt forståelse av situasjonen i Venezuela.

Les også intervju med seniorforsker Aslak Orre: – Venezuela er et diktatur som fører en helt vanvittig politikk.

Demokratiet i fokus

Demokratiets flagg heves høyt i kritikken mot Venezuela. La oss først og fremst være enige om en ting, en fiendes synd begrunner ikke ens egen. En udemokratisk opposisjon vil aldri kunne legitimere en udemokratisk regjering, og enhver innskrenkning av demokratisk praksis er problematisk. Argumentet om at Venezuela er autoritært, begrunnes med at valg ikke gjennomføres. Men argumentet er ufullstendig, for hvilke valg er det som ikke gjennomføres?

Siden presidentvalget i 2013 har det blitt avholdt minst to valg i Venezuela. Lokalvalget i 2014 der Maduros parti PSUV var vinneren og parlamentsvalget i 2015 der opposisjonen vant kontroll over parlamentet. Sistnevnte ble, som alle valgnederlag Chavismen har opplevd, anerkjent som seg hør og bør i formelle demokratier. Neste valg organiseres i år – i 2017. Prosessen med å skrive inn organisasjoner og partier begynner allerede førstkommende lørdag. Det neste presidentvalget organiseres i 2019.

Takk for at du leser Minerva! I denne borgerlige nettavisen skriver vi om politikk, kultur og annet. Det er billig å abonnere, 49 kr. i måneden, og du kan tegne abonnement her!

Om å se helheten

Det er et tydelig behov for mer kunnskap og bredere debatt om Venezuela. I Norge er Klassekampen et av mediene som inkluderer flere ulike stemmer i denne debatten – både redaksjonelt og som meningsytringer. De er også den eneste avisen som tør å presentere et andre historier fra og om Venezuela, enn de som herjer i medielandskapet

Dette er viktig for å kunne forstå helheten. De tidligere nevnte «konspirasjonsteoriene» kan aldri enkeltvis forstås som en forklaring i seg selv. Til gjengjeld er de viktige for å forstå den politiske dynamikken i landet og regionen. Fortellingene om og fra Venezuela er mange, og paradoksene likeså. Det å forstå historien og konteksten er også viktig for å forstå disse paradoksene.

Det er ikke ubetydelig at høyresida har en historie med udemokratisk og voldelig praksis.

Det er ikke ubetydelig at korrupsjonen har penetrert regjeringsapparatet og preget politisk praksis i flere tiår. Det er ikke ubetydelig at eliten historisk har hatt stor kontroll over økonomien og har brukt det som politisk pressmiddel. Det er ikke ubetydelig at høyresida har en historie med udemokratisk og voldelig praksis.

USAs rolle er heller ikke ubetydelig. Som Bjørgulv Braanen skriver i sitt svar til Marsteintredet, er det viktig å følge med på USA. Ikke bare USAs egen politikk overfor Venezuela, men også motsetningene i deres politikk ovenfor land. Hvorfor kan USAs innføre sanksjoner mot Venezuelas visepresident, under anklager narkotrafikk og hvitvasking, samtidig som de nekter å utlevere Perus ekspresident Toledo? Toledo er siktet i en massiv korrupsjonsskandale og Interpol har utstedt en såkalt rød ordre for hans arrest, som er aktiv i 190 land.

Les også intervju med professor Benedicte Bull: – Klassekampens Venezuela-dekning er under enhver kritikk.

Mer kilde(kritikk) takk!

Å inkludere flere og nye kilder fra grasrota i Venezuela og Latin-Amerika, samt en bredere informasjonsformidling fra regionen, er noe alle medier og forskere bør bli flinkere på. Som organisasjon er det noe Latin-Amerikagruppene (LAG) i Norge jobber for.

En ny kilde utgjør ikke en fullstendig analyse. Man må alltid søke en bredde blant kilder og i informasjonen man formidler. Ikke minst så må man være konsekvent i sin egen kritikk, ærlig om hvilke verdier og prinsipper man legger til grunn, og man må alltid være åpen for at ens egne sannheter kan bli utfordret.

Kjære leser!

Bli abonnent! Da får du tilgang til alle artikler og papirutgaven. Det tar under ett minutt.

49,- /måned
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden