Utenriks

Venezuela: – Man kan ikke overkjøre et folkevalgt parlament

– Også LAG bør høre på Amnesty med mindre de sitter på informasjon som gjør dem sikre på at Amnesty tar feil, sier Gjermund Skaar i SV.

Photo: Akershus Sosialistisk Venstreparti

Gjermund Skaar i SV fordømmer Maduro-regimet, men er også kritisk til både opposisjonen og vestlig presse.

– Mye av det regjeringen til Nicolás Maduro gjør nå, er ikke konstruktivt for Venezuela, sier Gjermund Skaar, som er internasjonal leder i Sosialistisk Venstreparti (SV).

Da Hugo Chávez kom til makten i Venezuela i 1999, var SV blant dem som sitret av forventning: Chávez ville demokratisere landet og omfordele oljerikdommen til de fattige.

Partileder Audun Lysbakken sa i 2006 at «solidaritet med Venezuela blir viktig fremover, hvis ikke også vår tids forsøk på latinamerikansk frigjøring skal bli stoppet av de reaksjonære kreftene som står klar til å tre frem fra skyggene hvis sjansen byr seg», mens nåværende nestleder Kirsti Bergstø i 2007 karakteriserte Chávez som «den beste nåværende statsleder». Skaar var selv på Verdens Sosiale Forum i Brasil i 2002 og så Chávez tale, og selv om han ikke kan spansk, beskriver han popstatusen og engasjementet rundt Chávez som et stort øyeblikk.

Skaar påpeker at Chávez ikke klarte å bli kvitt korrupsjonen eller klientilismen, men mener likevel at han gjennomførte en god politikk: – Chavistene overtok et udemokratisk oligarki. Chávez overlevde kuppforsøk, og han forsøkte å omfordele både makt og penger, sier Skaar.

– Ble Venezuela i dine øyne mer demokratisk og mer omfordelende under Chávez?

– Ja, og det mener jeg er godt dokumentert, svarer Skaar.

Han selv og andre SV-ere har imidlertid mistet mye av forventingen til regimet de siste årene, forteller han. Maduro overtok da Chávez døde i 2013, og siden har mye gått dårlig.

I den siste tiden gjelder det spesielt disse hendelsene: I fjor høst overkjørte Maduro nasjonalforsamlingen og vedtok et budsjett på tvers av parlamentsflertallet. Regionalvalget ble utsatt og er enda ikke avholdt, og et tilbakekallingsvalg for å velge ny president ble trenert. I mars forsøkte Høyesterett å ribbe nasjonalforsamlingen for lovgivende myndighet. Og 1. mai la Maduro fram et dekret som kaller sammen til en grunnlovsforsamling for å skrive ny grunnlov.

– Man kan ikke bryte med grunnleggende lov og orden og overkjøre et folkevalgt parlament, sier Skaar.

I et Minerva-intervju på tirsdag intervjuet undertegnede nestleder Cristian Peña og brigadeleder Peder Østebø i Latin-Amerikagruppene (LAG), som de siste årene har vært én av de få gruppene som har fremstått som chavistaenes forsvarere i Norge. I intervjuet tok særlig Peña Maduro i forsvar, og han mente at man ikke kan stole på kritikken som nå rettes mot regimet.

Bli abonnent på Minerva, høyresidens nettavis. Kun 1,- ut mai! Bestill her.

Tydelig i kritikken av Maduro

Tradisjonelt har LAG vært omtrent på samme linje som SV. Hvordan ser det ut nå?

Da jeg konfronterte Østebø og Peña med at IACHR, menneskerettighetskommisjonen til Organisasjonen av amerikanske stater (OAS), mener at Maduros både er grunnlovsstridig og udemokratisk, var de avvikende: «Selv er jeg ingen ekspert på konstitusjonen», sa Østebø unnvikende, mens Peña slo fast at Chávez handler i tråd med grunnloven.

SV og Skaar er på sin side tydelig i kritikken av Maduro:

– Som Østebø er jeg ingen ekspert på konstitusjonell rett, og i hvert fall ikke på Venezuelas grunnlov, men når IACHR kommer med en slik kritikk, så stoler jeg på den, sier Skaar.

– De som likevel forsvarer Maduro, sier Skaar, – mener at tiltakene hans kommer som en konsekvens av at parlamentet har ønsket å ribbe presidenten for makt. Men det hjelper ikke. Man kan ikke bryte med grunnleggende lov og orden og overkjøre et folkevalgt parlament.

Samtidig synes Skaar det er viktig å prøve å forstå hvor hard konflikten i Venezuela er.

– Opposisjonen står bak statskupp, økonomiske blokader og oppfordring til vold. Selv om det ikke rettferdiggjør brudd på demokratiske prosesser gjør det at vi kan forstå konflikten bedre.

Les også intervjuet med Peder Østebø og Cristian Peña i LAG: Stoler ikke på Amnesty og tror mer på russiske og iranske medier.

– Hva synes du om at Østebø og Peña unnviker eller avviser kritikken fra IACHR?

– Når Amnesty og andre troverdige internasjonale aktører kritiserer Venezuela, da har jeg god grunn til å være kritisk selv, sier Skaar.

Maduros handlinger gjør at konflikten i Venezuela går feil vei, mener han.

– Frontene blir steilere. Selv om deler av opposisjonen ikke ser ut til å være interessert i dialog, har Maduro som president et spesielt ansvar for å legge til rette for dialog. Det ser det ikke ut til at han prøver på nå.

LAG bør høre på Amnesty

Det har brutt ut store demonstrasjoner mot Maduros regime, og IACHR fordømmer måten man har møtte protestene: Minst 36 er drept, 757 er skadet, man har dokumentert utallige arrestasjoner, og det rapporteres om tortur av innsatte. Både Human Rights Watch og Amnesty har kritisert politisk motiverte arrestasjoner, og Amnesty er bekymret for «heksejakt» på dissidenter.

I et intervju med Minerva tirsdag sa rådgiver Gerald Kador Folkvord i Amnesty at man ser stadig flere brudd på menneskerettighetene i landet: «Hvis internasjonale menneskerettigheter eller nasjonale lover kommer i veien for det [myndighetene i Venezuela] mener er best, er konklusjonen at lovene må vike. Slik beveger de seg langt bort fra rettsstaten og demokratiet, sa Folkvord.

Østebø og Peña var imidlertid igjen avvisende. Stoler dere ikke på Amnesty? spurte jeg. «Nei», svaret Peña, mens Østebø var unnvikende, om enn noe mer nyansert. Jeg spør SV og Skaar.

– Hvis Amnesty sier at López er en samvittighetsfange, så er han det, slår Skaar fast.

I intervjuet med Minerva stoler ikke Østebø og Peña på vurderinger fra aktører som Amnesty og Human Rights Watch når det kommer til politiske fanger og politiske arrestasjoner?

– Jeg håper at de sitter på informasjon som underbygger påstanden om at Amnesty tar feil, svarer Skaar, – for man bør kjenne en konflikt veldig godt før man stille spørsmålstegn ved Amnesty og Human Rights Watchs vurderinger. Selv har jeg ingen grunn til å gjøre det.

Et av spørsmålene handler om arrestasjonen av opposisjonspolitikeren Leopoldo López. Legitimt, mente Peña. Samvittighetsfange og politisk motivert dom, mener Amnesty.

– Hvis Amnesty sier at López er en samvittighetsfange, så er han det, slår Skaar fast.

Les også intervju med Folkvord i Amnesty: Er ikke i tvil: Venezuela beveger seg bort fra rettstaten og demokratiet.

– «Det er greit å være positiv til Maduro, slik Østebø og Peña er, men i stedet før å kritisere dem som påpeker overtrampene, bør selv støttespillerne si fra om at regimet må følge spillereglene», sa Folkvord i Amnesty til Minerva. Er du enig?

– Det synes jeg er godt sagt, svarer Skaar.

– Jeg skal ikke fortelle LAG hvordan de skal gjøre jobben sin, men for oss i SV er det viktig å kritisere brudd på menneskerettighetene, og vi vil kritisere Maduro-regimet for nøyaktig det samme som Amnesty kritiserer dem for, sier Skaar.

– Østebø og Peña gir inntrykk av at de i mye større grad unnskylder regimet?

– Østebø og Peña ser i intervjuet ut til å ha ulike meninger, noe som viser at det kanskje pågår en stor debatt i LAG om Venezuela nå. Men uansett synes jeg at også LAG bør høre på Amnesty med mindre de sitter på informasjon som gjør dem sikre på at Amnesty tar feil.

– Tror du de sitter på slik informasjon?

– Det må du spørre dem om, svarer Skaar.

Kan ikke stole mer på New York Times

– Da jeg utfordret dem på kilder, sa Peña at han stoler mer på russiske RT og iranske HispanTV enn på medier som New York Times (NYT), Washington Post og Reuters. Hva vil du si til det?

– Jeg kjenner ikke iranske medier. Russiske RT skriver mye som er veldig kontrært, og har ofte helt andre vinklinger og budskap enn vestlige mainstream medier.

Her ser det ut til å være større overlapp mellom poenget til Peña og Skaars holdninger. Det er viktig å få med seg begge sider i medieverdenen, mener Skaar.

– Det de store, vestlige mediene skriver om Venezuela, er farget. Vi må også huske at Venezuela er innenfor den amerikanske interessesfæren.

– Men det er heller ikke slik at NYT har sannheten, mens RT bare skriver propaganda for russiske myndigheter, sier Skaar.

– Vil du si at RT og NYT er like troverdige når det kommer til informasjon om Venezuela?

– Jeg vet ikke om RT er mer troverdig enn NYT. NYT er ikke et propagandaapparat for Pentagon. Men det er heller ikke slik at NYT har sannheten, mens RT bare skriver propaganda for russiske myndigheter. Derfor må man følge flere kanaler.

Les også: – Gjermund Skaar går i fellen til Kremls spinndoktorer.

– I dine øyne er NYT og RT i like stor grad instrumenter for landenes respektive myndigheter?

– Ja, men spørsmålet er merkelig. Man kan ikke kan stole mer på medier som amerikanske New York Times, enn på medier som russiske RT. For å forstå verden, må man lese begge.

– Når Peña sier at russiske og iranske medier er mer troverdige, er det et greit standpunkt?

– Jeg ville ikke sagt det samme som ham. Jeg synes ikke at de russiske eller iranske mediene er en bedre kilde til sannheten enn de vestlige mediene, avslutter Skaar.

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden