Debatt

Venezuela og Leopoldo López: Svar til Eirik Løkke

Bilde: Wikipedia

Eirik Løkke og jeg er helt enige om at ansvaret for voldsbruk og brudd på menneskerettigheter i Venezuela de siste årene i all hovedsak ligger hos regjeringen til Nicolas Maduro.

Eirik Løkke hevder at jeg kommer med grove beskyldninger mot Leopoldo López i et innslag på Dagsnytt 18 30. april, der jeg refererer til hans tidligere åpning for voldsbruk for å velte regimet i Venezuela, og at han ble fengslet i 2014 for å ha oppfordret til voldsbruk.

La meg først understreke at jeg og Eirik Løkke er helt enige om hvor ansvaret ligger for voldsbruk og brudd på menneskerettigheter i Venezuela de siste årene: det ligger i all hovedsak hos regjeringen til Nicolas Maduro. Regjeringen har skapt en dramatisk økonomisk og sosial situasjon og samtidig gradvis stengt alle demokratiske kanaler for opposisjon. Videre har regjeringen bevæpnet sivile gjennom mange år (en prosess som begynte under Maduros forgjenger Hugo Chávez) og derigjennom økt risikoen for vold. Og ikke minst har regimets vist brutal framferd mot demonstranter og mot politiske opposisjonelle, og står for en rekke vel dokumenterte menneskerettighetsovergrep.

Vi er også enige om at Leopoldo López har vært en politisk fange, noe jeg understreket i innslaget. Da jeg ble spurt om hvem han var, la jeg vekt på at han var en ganske annen lederskikkelse enn Juan Guaidó. Jeg pekte på at López i større grad hadde åpnet for vold. Det var blant annet fordi han støttet kuppet i 2002. I 2014 gikk han imot opposisjonsflertallet som ønsket en løsning ved forhandling og valg, og organiserte #lasalida – en protestbølgen som søkte å presse Maduro ut ved hjelp av gatemobilisering. Måten disse ble organisert på, gjorde det svært sannsynlig at det ville føre til voldsepisoder[1].

Det betyr selvsagt ikke at López var ansvarlig for volden som oppstod, og det er aldri fremlagt bevis for at han har oppfordret til vold. I dagens situasjon, som er enda mer desperat enn den var i 2014, har López langt på vei antydet at han ønsker en militær intervensjon (ved å si at han mener det er i tråd med konstitusjonen), samtidig som han vektlegger ønsket om en fredelig løsning[2]. For de fleste er det vanskelig å se for seg en fredelig militær intervensjon.

Ved å høre innlegget igjen, forstår jeg at mine uttalelser kan tolkes som jeg mener Leopoldo López hele tiden har fulgt en voldelig linje. Jeg kunne vært tydeligere på at kuppet ligger flere år tilbake, og at det er liten tvil om at den reelle årsaken til fengslingen i 2014 var politisk. Det hadde muligens vært mer dekkende å si at López, samtidig som han var en enormt populær og karismatisk figur (i motsetning til hva NRKs korrespondent hevdet i samme innslag), også virket langt mer splittende på opposisjonen enn det Juan Guadió har gjort.

Sammen med befolkningen for øvrig går opposisjonen i Venezuela gjennom en ekstremt vanskelig tid, og opposisjonen kjemper mot et regime som blir brutalt og uforutsigbart på stadig nye måter. Jeg håper at Eirik Løkke har fått med seg at jeg bruker mye av min tid til å studere hva som foregår i Venezuela, bidra med offentlige analyser for å gir en bedre forståelse for og av det venezuelanske folkets lidelser, og hvilke utfordringer man står overfor i kampen for endring.

Et viktig skritt i den retningen er å få en forståelse for kompleksiteten i både opposisjonen og regjeringens aktører og strategier og hvordan de virker på løsninger av situasjonen.

[1] https://venezuelablog.tumblr.com/post/76591076425/who-was-responsible-for-yesterdays-violence-in

[2] https://www.latercera.com/mundo/noticia/leopoldo-lopez-no-descarta-intervencion-militar-venezuela-no-podemos-descartar-ninguna-herramienta-lucha-nos-permita-conquistar-la-libertad/640019/

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden