Politikk

– Venstre kan bli et mye større folkeparti

– Det er lett å være kommentator og skrive det ene og andre, men jeg tror at vi i Venstre får finne fram til løsningene selv, sier Sveinung Rotevatn.

Bilde: Sveinung Bråthen / Venstre [CC BY-SA 2.0]

– Vi er utvilsomt det mest liberale partiet på Stortinget, sier Sveinung Rotevatn. Han avviser de siste dagenes kritikk mot partiet.

– Kritikken av Venstre er historieløs, sier Sveinung Rotevatn, som er innvalgt på Stortinget fra Sogn og Fjordane og var leder for Unge Venstre fra 2010 til 2013.

I anledning Venstres landsmøte skrev Aksel Fridstrøm i går på Minerva at Venstre de siste 40 årene knapt har gjort annet enn «å ødelegge mulighetene for regjeringer på høyresiden».

Rotevatn mener at Fridstrøm er på villspor.

– Det har vært mange tunge tak på borgerlig side, men å legge skylden for det på Venstre, er ganske spesielt, sier han, og han påpeker at Venstre aldri har felt en borgerlig regjering.

– Ikke-sosialistiske regjeringer har blitt felt to ganger de siste 40 årene. I 1986 støttet Frp fellingen, og i 2000 støtte både Høyre og Frp fellingen av Bondevik 1-regjeringen.

Fridstrøm reagerer på at Venstre tar så sterkt avstand fra Fremskrittspartiet, men selv representerer han Høyre, påpeker Rotevatn.

– Og Høyre åpnet ikke for å sitte i regjering med Fremskrittspartiet før i 2009.

Les også Aksel Fridstrøm: Venstre avlyser seg selv.

Mange sterke meninger

Det er en kjensgjerning at mange liker Venstre og kan tenke seg å stemme på partiet.

Men de siste dagene har Venstre fått mye kritikk. I tillegg til Fridstrøm skrev Jan Arild Snoen på Minerva i går at Venstre må «finne sin nisje – eller dø», og Aftenposten-kommentator Frank Rossavik vil rett og rett og slett ha partiet nedlagt.

– Det er mange som misliker Venstre sterkt?

– Det er veldig mange som har sterke meninger om hva Venstre skal være, selv om de ikke stemmer Venstre, og det er ikke noe nytt, svarer Rotevatn.

Rotevatn påpeker at mens Snoen vil at Venstre skal rendyrke det urbane og liberale, skriver Dagbladets Martine Aurdal i dag at Venstre har blitt for urbant og må bli mer distriktsvennlig.

– Det er lett å være kommentator og skrive det ene og andre, men jeg tror at vi i Venstre får finne fram til løsningene selv, sier Rotevatn.

Minerva er høyresidens nettavis: Bestill abonnement her, nå bare 1,- ut april!

Vil sitte i regjering

Fridstrøm ble særlig provosert av Venstres krav om at Frp må ut i regjering.

I et intervju med VG på onsdag fikk Venstre-leder Trine Skei Grande spørsmål om hvorvidt hun ville «felle denne regjeringen for at Erna Solberg skal tvinges til å velge dere». Hun svarte følgende: «Ja, vi vil tvinge oss inn i regjeringsposisjonen så fort vi kan.»

– Er det klokt å kreve at Frp må ut av regjering?

– Det har ikke kommet noe krav fra oss. Vi sier at vi gjerne vil sitte i regjering, og at det er vanskelig å se at vi skal gjøre det med Frp. Avstanden mellom oss er for stor, svarer Rotevatn.

– I den grad noe har blitt gjort, så er det fordi Venstre har sikret flertall.

Det er imidlertid ingen ny situasjon, påpeker han.

– Vi har hatt det sånn på borgerlig side i mange år nå: Vi har et ønske om å forvalte et flertall sammen, men det er vanskelig å se for seg at vi kan sitte i samme regjering.

– Synes du Skei Grandes svar til VG, om at hun vil felle regjeringen, var klokt?

– Det må du spørre henne om, svarer Rotevatn.

– Nå ser det ut til at Grande, etter kritikk både fra Høyre, Frp og fra kritiske røster internt i partiet, har trukket trusselen om å felle en regjering med Frp?

– Jeg vet ikke hva hun har sagt i dag, så det må du spørre henne om. Vi har lyst til å være i regjering, men det er velgerne som bestemmer om vi gjør et godt nok valg, svarer Rotevatn.

Har sikret flertall

Det som provoserer Rotevatn mest med kritikken fra Fridstrøm, er at Fridstrøm som representant for Høyre mener at Venstre ikke har vært avgjørende for borgerlige flertall.

– Høyre og Frp har flertall sammen med Krf på Stortinget. Men Fridstrøm må gjerne peke på borgerlige reformer i denne perioden som Venstre ikke har sikret flertallet til, sier Rotevatn.

– I den grad noe har blitt gjort, så er det fordi Venstre har sikret flertall, slår han fast.

– Kan du gi noen eksempler?

– Det er mange eksempler. Et stort eksempel er kommunereformen og endringen i inntektssystemet, som gjør at det lønner seg med kommunesammenslåinger. Den er et prestisjeprosjekt for regjeringen og gikk gjennom med Venstres stemmer, sier Rotevatn.

– Vi har også fjernet forbudet mot proffboksing og mot å spille poker. Det er små liberaliseringer som mange mener at er symbolsk viktige, og Venstre sikret flertall, ikke Krf.

Vil ikke gi garantier

Landsstyret til Venstre har lagt fram et forslag for landsmøtet om at Venstre skal gå til valg på en blågrønn regjering. Men Abid Raja, som reagerte på Grandes utspill, vil ifølge Dagbladet fremme «forslag om at en stemme på Venstre er en garanti for en borgerlig regjering».

– Hvilket forslag vil du stemme på?

– Jeg vet ikke om Raja har lagt fram noe forslag, og får ta stilling til det når det skjer. Men jeg opplever ikke at det er noen stor uenighet her. Det ligger i landsstyrets uttalelse at Venstre skal søke samarbeid på borgerlig side, svarer Rotevatn.

Les også Jan Arild Snoen: De levende døde.

– Bør Venstre også garantere at en stemme på partiet er en garanti for borgerlig regjering?

– Det er tilstrekkelig å si at vi søker samarbeid på borgerlig side. Vi kan ikke garantere for alle mulige situasjoner, og ting kan skje, alt fra budsjettkrise til internasjonale hendelser.

– Vi skal si fra hva vi skal jobbe for, og vi skal jobbe for en borgerlig regjering. Det kan velgerne være trygge på, sier Rotevatn.

Småpartiene sikrer demokratiet

– Valgforsker Svein Tuastad sa i går til Minerva at Venstre sliter med å komme opp med et troverdig regjeringsalternativ når dere verken vil samarbeide med Ap eller Frp?

– Det er jeg ikke enig i. Norge har hatt mange regjeringer som ikke har inkludert Ap eller Frp, og det kan vi fort få igjen. Men vi er avhengige av å ha et samarbeid på borgerlig side som inkluderer Frp, og det kommer vil til å søke, svarer Rotevatn.

– Så ønsker jeg en regjering som kan være mest mulig styringsdyktig. Hvis Venstre gjør et godt valg, kan en sentrum-høyre-regjering være styringsdyktig, og da kan vi føre en politikk som ligger nært det liberale sentrum, sier han.

– Frp går i en mer EØS-kritisk retning. Det er problematisk, for å si det forsiktig.

Minerva skrev for litt siden om at folks tilfredshet med demokratiet har sunket de siste par årene. Professor Jonas Linde ved UiB mente at en av årsakene kan være at «mange er kritiske til hvordan småpartiene KrF og Venstre presser regjeringen og får større makt enn partistørrelsen tilsier».

– Kan det være noe i Lindes argument?

– Nei, jeg mener ikke det, svarer Rotevatn.

– For det første er det normalt å ha en mindretallsregjering i Norge. De åtte årene med rødgrønt flertall var en unntakstilstand. For det andre ligger det under kritikken at Venstre og Krf påvirkning på politikken ikke har et demokratisk mandat. Det er bare tull. Vi har en regjering som ikke har flertall. Den kan gå til Ap eller den kan gå til oss, og jeg registrerer at den oftest går til oss.

At regjeringen går til Krf og Venstre, er en demokratisk styrke, mener Rotevatn.

– Når regjeringen samarbeider med oss, får vi et politisk fellesskap og et reelt politisk flertall. Samarbeidet undergraver ikke demokratiet, tvert imot sikrer det demokratiet, sier han.

Frp har beveget seg

– Hvor skal det bli av den gamle drømmen om å samle alle de borgerlige partiene i regjering?

– Hehe, jeg skal ikke utelukke at det kan skje. Men det fordrer at man kan finne en felles plattform, og her er Frp et ytterpunkt, svarer Rotevatn.

Frp har moderert seg på en del områder i denne perioden, sier Rotevatn og han mener at partiet for eksempel har beveget seg betydelig i Venstres retning i klima- og miljøpolitikken Men på andre områder har partiet beveget seg lenger vekk fra mulige felles posisjoner, mener han.

– Frp har opptrådd på en måte som mangler sidestykke i norsk historie når det gjelder hva et regjeringsparti kan tillate seg. De har lagt fram saker for Stortinget på temaer hvor de selv har statsråden, og så har Frps gruppe stemt mot forslaget, og andre har måttet sikre regjeringen flertall. Det skjedde For eksempel ved innføringen av DAB eller vedtaket av trygdeoppgjøret. Det er en rimelig heftig parlamentarisk fremgangsmåte.

– På innvandrings- og integreringsfeltet har Frp dessverre også beveget seg ganske langt i en retning jeg ikke er komfortabel med.

Les også intervju med valgforsker Svein Tuastad: – Venstrefolk er foraktfulle mot Arbeiderpartiet.

– Da Raja kritiserte Grandes utspill om å kaste Frp ut av regjering, sa han også at han mente at samarbeidet med Frp har fungert godt. Er Venstre-misnøyen med Frp overdrevet?

– Jeg er enig med Raja i at samarbeidet har fungert godt på mange områder. Derfor har vi et samarbeid, og derfor vil vi fortsette å samarbeide. Men på en god del saksfelt står vi fortsatt langt fra hverandre, og på noen områder ser vi en urovekkende tendens, for eksempel når Frp går i en mer EØS-kritisk retning. Det er problematisk, for å si det forsiktig.

– Kan Venstre og Frp noen gang komme nærmere hverandre i innvandringsspørsmålet?

– Det kan godt være. Jeg håper at vi kommer nærmere hverandre. Altså, underforstått: At Frp kommer nærmere oss, hehe.

– Synes du det bør være et mål at Venstre og Frp en gang skal kunne samarbeide i regjering?

– Nei, jeg synes det er et mål at Venstre skal være i regjering, men ikke at andre partier skal være i regjering, svarer Rotevatn.

Det mest liberale partiet

– Fridstrøm og Snoens frustrasjon handler også om at de etterlyser Venstre som et mer liberalt eller liberalistisk parti. Er du selv fornøyd med Venstres praksis på Stortinget siden 2013?

– Ja, jeg mener at vi på de aller fleste områder står på en liberal kurs, svarer Rotevatn.

– Et område som er viktig for meg, er personvern, og der har vi stått støtt mens regjeringen har dannet flertall med Ap for flere overvåkningstiltak. Vi har også stått støtt på en liberal innvandringspolitikk, på handel og internasjonalt samarbeid og på mindre saker som å tillate salg av sterkøl i butikk. Vi er utvilsomt det mest liberale partiet på Stortinget, sier han.

– Ostetoll-saken ble ikke håndtert godt av noen av partiene, og vi får ta selvkritikk alle sammen.

– Tidligere snakket Høyre-folk mest om at Frp-ere var vanskelige å forholde seg til, men i denne perioden har det vært mye frustrasjon over Venstre også, for eksempel i saker som ostetollen?

– Ostetoll-saken ble ikke håndtert godt av noen av partiene, og vi får ta selvkritikk alle sammen. Regjeringen la fram saken i media uten å forankre den på Stortinget, og ulike Venstre-kandidater hadde sagt ulike ting, og det stod ingenting om det i programmet vårt.

– Hva med søndagsåpne butikker, der Venstre snudde?

– Jeg sitter på Stortinget, men har ikke sett noe forslag om søndagsåpne butikker. Hvis det kommer, vil vi behandle det.

– Vil dere stemme ja til et slikt forslag?

– Vi har programfestet at kommunene skal få bestemme selv.

– Skei Grande markerte en annen posisjon da hun etter at forslaget hadde vært ute til høring i 2015 sa at: «Nei, å flytte hele regelverket ned til kommunene tror jeg ikke blir noe av. Men noe mer makt til kommunene synes jeg vi bør flytte, sier hun.»

– Ja, etter høringen sa Skei Grande at det ville være klokt å gi en mer begrenset adgang til kommunene for å bestemme dette, for eksempel å ha søndagsåpne butikker i bykjernen. Men så vidt jeg har registrert, har regjeringen nå lagt forslaget i en skuff. Jeg mistenker at den avgjørende faktoren ikke var hensynet til Venstre, men til et visst annet sentrumsparti, svarer Rotevatn.

Vil bli et større folkeparti

– Flere mener at Venstres problem i denne perioden var at de urbane og liberale representantene fra Akershus og Oslo ofte ble nedstemt av Venstre-folk fra distriktene? Kjenner du deg igjen i det?

– Nei, jeg gjør ikke det. Du kan si mye om Venstre, men vi er et rimelig samlet og kompakt parti, forteller Rotevatn. Han mener at skillelinjene internt er overdrevet.

– Jeg har bodd i Oslo en del år, vært leder i Unge Venstre og kommer fra Sogn og Fjordane, og jeg føler meg godt plantet i Venstre-tradisjonen i hele landet. Stortingsgruppen gjør dessuten veldig sjelden voteringer. Vi snakker oss heller fram til gode løsninger.

Les også: De som kunne ha stemt Venstre.

– Snoen kritiserer ideen om at Venstre skal bli et bredt folkeparti med ambisjoner om å bli 10-20 prosent og ønsker seg heller et spissere og ganske lite liberalt parti?

– Jeg vet ikke om det er det som er valget. Jeg er for at vi skal ha en tydeligere profil på mange saker, som på endringer i skatte- og trygdesystemet, men langt på vei mener jeg at vi er der allerede.

Men det er ingen motsetning her, mener Rotevatn.

– Vi må også ta opp viktige saker som mange bryr seg om. For eksempel har vi alltid vært opptatt av utdanningspolitikk. Slik kan Venstre bli et mye større folkeparti, avslutter Rotevatn.

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden