Søndagssamtalen

– Venstresiden har ingen plan for hvordan de skal håndtere høy innvandring

Åsa Linderborg er aktuell med boken Populistiska Manifest, hvor hun tar til orde for en venstrepopulisme som skal møte den voksende høyrepopulismen.

Bilde: Felipe Morales / Aftonbladet

Det mener Åsa Linderborg, kulturredaktør i svenske Aftonbladet, som sier debattklimaet i Sverige har forandret seg totalt etter migrasjonskrisen.

– Den antirasistiske venstresiden må innse at vi kan ikke ta i mot alle mennesker på flukt. Vi kan ikke si «Sverige er rikt, vi kan ta i mot alle». Man må si «Sverige er rikt, vi kan ta i mot mange, men da må vi ha en plan for arbeid og bosted». Det har ikke venstresiden.

Det sier Åsa Linderborg, kulturredaktør i svenske Aftonbladet til Minerva.

Sammen med forfatter Göran Greider er hun aktuell med boken Populistiska Manifest, som tar til orde for en fornyet venstrepopulismen som svar til den voksende høyrepopulismen i Europa.

Linderborg var i sin ungdom selv aktiv i SVs søsterparti i Sverige, Vänsterpartiet, før hun gikk til akademia og siden journalistikken.

Denne uken gjestet hun Oslo for å delta på en debatt om boken i regi av tankesmien Manifest på Kulturhuset. Noe av budskapet i boken er for folk som stemmer på Trump og Brexit, skyldes at det er det nyliberale epokeskiftet som er det store problemet i verden. I tillegg viste hun til at sosialdemokratiske partier har mistet mange velgere siden finanskrisen i 2008, fordi de, følge Linderborg, ikke representerer taperne av den globale økonomien.

Skillene mellom høyre- og venstrepopulisme går ifølge Linderborg også på hva man definerer som «folket». Høyrepopulistene har en konservativ, gammeldags folkeidé som ekskluderer etniske minoriteter, mens venstrepopulistene har en humanistisk og inkluderende idé.

– Et venstrepopulistisk folkebegrep ignorerer hvem du er og hvor du kommer fra. Dette inkluderer alle som er tapere av det nyliberale epokeskiftet.

Forskjellene går også på hvem man anser som eliten i samfunnet, mener Linderborg.

– Man kan mene, som Donald Trump, at kulturarbeiderne og mediene er eliten, eller som Bernie Sanders, at Wall Street er eliten.

– Et venstrepopulistisk folkebegrep ignorerer hvem du er og hvor du kommer fra. Dette inkluderer alle som er tapere av det nyliberale epokeskiftet.

– Må prate om æreskultur

Linderberg skriver også i boken at venstresiden ikke har vært flinke nok til å snakke om utfordringene knyttet til innvandring og identitetspolitikk.

Sverige har lenge kviet seg for å snakke om utfordringer knyttet til innvandring. Sverigedemokraterna, som er det tredje største partiet i Riksdagen, har frontet innvandringsstopp og vært den fremste kritikeren av Sveriges liberale innvandringspolitikk.

Den debatten må venstresiden ta mer styringen over, sier Linderborg.

– Hvordan skal dere gjøre det?

– Vi må påpeke menneskers likheter i stedet for ulikheter. Ikke «kurdere er slik» og «somaliere er slik». Når man holder på slik, splitter man folk, i stedet for å si at vi alle har samme behov, og at vi kan samarbeide og forstå hverandre. Da må man bygge et solidaritetsprosjekt, sier hun.

– Skal man unngå å snakke om temaer som sosial kontroll når det kommer innvandrere fra land hvor dette er mer utbredt?

– Det er absolutt viktig at man kan prate om æreskultur, men i Sverige har vi hatt vanskeligheter med å prate om det fordi vi er redde for at vi skal høres ut som rasister. Og det er helt feil, for det er ikke rasistenes feil at æreskultur finnes.

Prater vi ikke om sosial kontroll og æreskultur, svikter vi jentene som utsettes for det, mener hun.

– Dette er en utrolig viktig feministisk kamp. I stedet har venstresiden ikke sagt noen ting, hvilket gjør at man egentlig legger ansvaret til mennene i moskeene, og det er feil.

– Det er absolutt viktig at man kan prate om æreskultur, men i Sverige har vi hatt vanskeligheter med å prate om det fordi vi er redde for at vi skal høres ut som rasister.

– Ømt punkt

Under migrasjonskrisen i 2015 tok Sverige imot nesten 160 000 asylsøkere, fem ganger så mange som Norge, som tok imot drøyt 30 000.

Linderborg er tydelig på at Sverige ikke kan ta i mot så mange asylsøkere i året som i 2015, men synes det er vanskelig å fastslå nøyaktig hvor mange landet tåler.

– Du vil verne om asylretten. Men andre mener at dagens asylsystem ikke fungerer, og at man i stedet burde ta imot kvoteflyktninger. Har den ideen noe for seg?

– Jeg er usikker, og det er et ømt punkt for meg fordi jeg ønsker at alle skal få bo her. Likevel må vi ha en form for kontroll på hvor høyt antall mennesker som kommer. Men mitt poeng er at om man planlegger bedre, så kan man ta imot veldig mange.

– Så du vil ikke sette en grense?

– Det er veldig vanskelig å si om vi kan ta imot 50 000 eller 150 000 i året. Men de som vil ta i mot mange, må sette en grense. Det finnes en grense for alle. Vi kan ikke ha åpne grenser.

– Må rammene håndteres globalt?

– Absolutt. Alle EU-land må være med å ta i mot, det går ikke hvis ikke. Det er mange som kan ta i mot flere. Norge også, sier hun.

– Du skriver at Sverige må være mer forberedt på å ta imot flere innvandrere. Må dere bygge opp mer kapasitet da?

– Ja, og så må man ha spredt bosetning. Alle innvandrere kan ikke bo i samme område. Man må ha blandede bostedsområder, skoler, arbeidsplasser og reduserte klassedivisjoner.

Sverige hadde stor arbeidsinnvandring også etter krigen, påpeker Linderborg.

– De jobbet rundt omkring i landet på industriplasser, som i Västerås, hvor jeg kommer fra. Der jobbet det samtidig også mange svensker, noe som gjorde at integreringen var lettere.

– Vi må ta debatten

Før valget i 2014 ba tidligere statsminister Fredrik Reinfeldt det svenske folket om å åpne sine hjerter for mennesker på flukt. Etter migrasjonskrisen i 2015 gikk Reinfeldts etterfølger, sosialdemokratenes Stefan Löfven, fra å si at «det finnes ingen grense» til å innføre grensekontroll i desember 2015.

– Det har skjedd en endring i debattklimaet i Sverige siden migrasjonskrisen i 2015?

– Absolutt. Nå kan man si hva som helst. Toneskiftet har blitt konfronterende og hardt, og det har å gjøre med at venstresiden ikke har villet snakke om disse spørsmålene. Det er bare høyrepopulistene som vil monopolisere dette, og det blir så klart et problem.

– Har det vært bra for debattklimaet at man har begynt å snakke om disse tingene?

Ja, man skal kunne snakke om alle spørsmål. Vi må ta debatten om alle ting. Men det handler om at man skal ha progressive og gode svar. Det har ikke venstresiden alltid hatt.

Bruker sin egen far

Mens Sverigedemokraterna angriper den kultureliten som Linderborg selv sier hun er en del av, må venstrepopulister gå hardere til verks mot det de omtaler som den «kapitale eliten».

– Men kan vi klare oss uten den kapitalistiske eliten i verden?

Ja, det tror jeg absolutt! Velferdsstaten og verden var best da klasseforskjellene var minst. Klasseforskjellene har vokst ekstremt mye de siste 30 årene. Ulikhetene har vokst kolossalt, slik at mennesker ikke henger sammen i samfunnet. Da bryr man seg ikke om hverandre, og da kommer høyrepopulistene og utnytter situasjonen.

Problemet er at kapitalismen er så uregulert. Frihandelen flytter folk som man kan utnytte med lave lønninger, og frihandel fører til ekstreme klasseforskjeller.

Linderborg bruker sin egen far som eksempel i boken for å beskrive taperne av globaliseringen. Hun mener arbeiderklassebakgrunnen hjelper henne til å forstå høyrepopulistene.

Min far stemte Vänsterpartiet, men han er stereotypien for de som stemmer på høyrepopulister, så jeg føler at jeg kjenner disse menneskene. Jeg forstår hvorfor de reagerer på denne klasseforakten.  Og siden jeg selv tilhører denne kultureliten, gjør det at jeg også forteller om meg selv her, sier hun.

Vil statliggjøre mer

De sosialdemokratiske partienes nedgang i Europa viser at man har sviktet på dette området, sier Linderborg, men hun mener at Labour i Storbritannia har tatt flere steg i riktig retning med partileder Jeremy Corbyns politikk om å ta tilbake den statlige kontrollen over jernbanen og postvesenet.

Slik statlig kontroll mener hun er realistisk å gjennomføre i Sverige.

– Vil det ikke være autoritært om staten skal ta kontroll over alt dette?

 Det som er autoritært, er at private kapitalister eier det vi burde eie i fellesskap. Da det ble liberalisert, tok markedet over alt, også det som politikken tidligere har sysselsatt. Vi fikk masse arbeidsledighet, sosial usikkerhet og usikker sysselsetting på arbeidsmarkedet. Det har også truffet middelklassen. Når finanskrisen brøt ut, burde sosialdemokrater ha gitt muligheten til å la staten omgruppere kapitalismen, men det gjorde det ikke, sier hun.

– Hva burde man statliggjøre i Sverige? 

El-nettet, jernbanen, posten, skolen og infrastrukturen, svarer hun.

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden