Nyhet

– Venstresidens antisemittisme er en videreføring av sovjetisk antisemittisme

Søndag mottok Danny Stone, som til vanlig leder britiske Antisemitism Policy Trust, Sjur Lindbrekkes pris for demokrati og menneskerettigheter.

Bilde: Hans Kristian Thorbjørnsen

For å kjenne igjen konspirasjonsteoriene på venstresiden må vi forstå at antisemittismen har flere røtter enn den nazistiske varianten. Det mener Danny Stone, leder av Antisemitism Policy Trust i London, som i helgen mottok Høyres menneskerettighetspris.

Til Høyres landsmøte er Danny Stone, som til vanlig leder britiske Antisemitism Policy Trust, invitert for å motta Sjur Lindbrekkes pris for demokrati og menneskerettigheter.

På samme tid pågår det en opprivende debatt om antisemittisme i det britiske arbeiderpartiet. Minerva har møtt prisvinneren til en samtale om den voksende antisemittismen i Europa.

– Med tanke på det som skjer i Storbritannia, opplever du prisutdelingen som særlig aktuell?

– Ja. Det vi ser i Storbritannia er at antisemittismen har kommet opp i lyset i senere tid. Den antisemittismen som tidligere har vært forbeholdt en marginal ytterfløy på venstresiden, er blitt mer mainstream. Vi ser også at antisemittiske konspirasjonsteorier har fått større plass i offentligheten og også i narrativer som er vanlige på venstresiden.

Samtidig er dette ikke bare er et britisk problem: Stone peker på at jødehatet har økt i land som Tyskland og Frankrike, og på kontroversen i USA etter at Demokratenes representant Ilhan Omar ble anklaget for å stille spørsmål på Twitter ved hvorvidt amerikanske jøder er lojale til USA.

Derfor mener Stone at prisen fra Høyre er en viktig anerkjennelse, ikke bare for arbeidet som gjøres av hans organisasjon, men også av selve problemet, som er høyaktuelt i flere land.

En mer uforutsigbar verden

Stone mener at årsakene til at antisemittismen igjen kommer til overflaten er sammensatt.

– Antisemitter vil alltid har en unnskyldning. Men det er typisk at mangel på stabilitet i verden fører til at denne typen konspirasjoner kommer til overflaten.

Han mener dessuten at internett, og at særskilte dynamikker ved algoritmer på søkemotorer som Google, bidrar til at flere eksponeres for antisemittiske forestillinger.

Dette er også noe som Antisemitism Policy Trust selv har kartlagt:  

– Her så vi at veien fra enkle søk på internett til å havne på ytterliggående chatte-forum og Youtube-kanaler kan være veldig kort.

Antisemitism Policy Trusts arbeid går også ut på å informere og rådgi parlamentarikere og andre om antisemittisme.

Stone viser blant annet til at Antisemitism Policy Trust også har stått for to omfattende kartlegginger av antisemittisme i Storbritannia, og at det har lagt grunnlag for tilsvarende undersøkelser i Tyskland, Canada og Italia.

Fra høyre eller venstre?

– Er det høyre eller venstresiden som utgjør den største trusselen for jøder i dag?  

– Hvis det er snakk om hvem som utgjør størst fare for at liv skal gå tapt, så er trusselen størst fra terror fra ytterliggående islamister og høyreekstremister.

Men bildet er sammensatt, mener Stone. Han viser til at diskursen på venstresiden er den som vekker størst bekymring, fordi konspirasjonsteorier der har fått en plass i mainstream, både innen britiske Labour og på venstresiden forøvrig.

Et viktig stridspunkt i Storbritannia er at styringskomiteen i Labour i 2018 bestemte seg for å innføre de vedtektene International Holocaust Remembrance Alliance (IHRA) foreslår som sin definisjon på antisemittisme.

Et av de mest kontroversielle punktene i denne definisjonen sier at det er antisemittisk «å nekte det jødiske folk retten til selvbestemmelse ved å hevde at eksistensen av en israelsk stat er et rasistisk prosjekt».

– Mange mener at denne går for langt og at den også omfatter legitim kritikk mot Israel. Hva er din oppfatning her?   

– Jeg vil si at mye av det som fremsettes som Israel-kritikk i dag, beveger seg langt utenfor det, og over i renspikket antisemittisme.

Stone viser til et bilde postet av Labour-aktivist Kayla Bibby på Facebook, som viser en blekksprutlignende figur med en Davidstjerne på ryggen som har sugd seg fast over ansiktet til Frihetsgudinnen. Saken har fått mye oppmerksomhet i Storbritannia som et eksempel på den nye antisemittismen på venstresiden.

Stone mener at dette er et godt eksempel på hvordan tradisjonell konspirasjonstenkning om jødemakt og manipulering fortsatt holdes ved hevd. At deler av debatten i Labour handler om hvorvidt anklagene om antisemittisme er en konspirasjon orkestrert av mektige jøder for å sverte partileder Jeremy Corbyn, mener han også beveger seg over i antisemittisk farvann.   

Ulike uttrykk for antisemittisme

– Man skulle tro at Europa var vaksinert for jødehat etter Holocaust. Hvordan har vi kommet hit igjen?

– Jeg tror at mange har gjort et for dårlig arbeid i å informere. For Labours del så har det nok vært for svake rutiner for hvordan man håndterer denne typen retorikk. Dette viser hvor viktig det er å være kompromissløs i møte med antisemittisme, mener Stone.

Nylig trakk Ervin Kohn, forstander i Det mosaiske trossamfunnet og 2. nestleder i Antirasistisk senter, et skille mellom klassisk og politisk antisemittisme, hvorpå han mente at det at venstresidens antisemittisme oftest er politisk gjør at den er vanskeligere å gjenkjenne enn klassisk antisemittisme.

Stone er enig i synet om at politisk antisemittisme er dårligere forstått og dermed lettere får gå under radaren hos mange.

– Et eksempel på dette er da en tidligere britisk ambassadør mente at den britiske historikeren Sir Martin Gilbert ikke burde få sitte i Chilcotkommisjonen som skulle undersøke Storbritannias deltakelse i Irak-invasjonen, på grunn av at han var sionist og dermed angivelig hadde “doble lojaliteter”.

Saken førte til bred debatt i Storbritannia om hvorvidt dette var et uttrykk for antisemittisme eller ikke. Stone mener at ingen med en annen etnisk bakgrunn enn jødisk ville blitt stilt til veggs under tilsvarende anklager.

Blind på nazismens jødehat?

Under takketalen beskrev Stone hvordan venstresidens antisemittisme ofte er fundamentert på antiimperialisme og at Israel her ses på som kjernen til all ondskap i verden.

– Dette synet, som mener at det meste av krig og elendighet i verden kan spores tilbake til Israel, dets støttespillere og en skjult elite som plotter bak ryggen på vanlige mennesker, er en direkte videreføring av den sovjetiske antisemittismen, påpekte Stone her.

I den sovjetiske antisemittismen var jødiskhet både et symbol for kapitalisme, imperialisme og rotløs kosmopolitisme, og et uttrykk for en nasjonalisme som utfordret sosialismen. I boken «Jews of Silence» dokumenterte Elie Wiesel denne formen for antisemittisme.

– Har man sett seg blind på nazismens forbrytelser og samtidig oversett den sovjetiske antisemittismen?

– Jeg vil ikke si at vi har sett oss blinde. Det er svært viktig å ha oppmerksomhet på Holocaust og hvordan dette kunne skje.

– Men sovjet-æraens antisemittisme og nazistisk antisemittisme er forskjellige og må møtes på ulike måter. Selv om det kan tenkes at det vil ta lengre tid å få en bredere forståelse av den moderne antisemittismen, er jeg overbevist over at vi vil lykkes i å få det.

Stone viser til at blant annet den britiske forfatteren Dave Rich har belyst dette temaet i Storbritannia senere tid.

Antisemittismen i Norge

Kontroversen i Labour har også utløst fornyet debatt om venstresidens antisemittisme i Norge, og om hvor det er riktig å trekke grensen mellom Israel-kritikk og antisemittisme.

– Hva er ditt råd til Norge i arbeidet mot antisemittisme?

– Det aller viktigste må være at man ikke gjør antisemittisme til en fløysak som frontes av én side i politikken mot en annen.

– Jeg tror også på å gjennomføre den type kartlegginger av utbredelsen av antisemittisme som allerede gjort i Storbritannia, Tyskland, Canada og Italia, gjerne sammen med andre skandinaviske land dersom Norge er for lite.

– En annen ting jeg tror det er viktig å huske på, er at arbeid mot antisemittisme ikke bare ganger jøder men også alle andre ofre for diskriminering. Antisemittisme eksisterer også i land der det ikke finnes jøder. Det handler egentlig mer om konspirasjonstenkning og motforestillinger mot dem som er annerledes, enn om jøder, mener Stone.

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden