Redaksjonen blogger

Venstresidens verden, del II

Støtte til EU er uforenlig med arbeid for kvinnefrigjøring, mener Bergens 8. mars-komité. Og synliggjør hvorfor borgerlige føler seg uønsket i frivillige organisasjoner.

Støtte til EU er uforenlig med arbeid for kvinnefrigjøring, mener Bergens 8. mars-komité. Og synliggjør hvorfor borgerlige føler seg uønsket i frivillige organisasjoner.

Stridigheter brøt ut på allmøtet til 8. mars-komiteen i Bergen igår. Unge Venstre «provoserte» visstnok med sitt forslag om å ha en parole mot sexkjøpsloven. Unge Venstres representant ble bedt om å «gå hjem og grine«. Minerva intervjuet ifjor Liv Jessen i Pro Senteret om det hun kaller «forbud uten rettigheter«. Jeg skal ikveld selv delta i en debatt om temaet i regi av Det norske studentersamfund.  Det er en saklig diskusjon blant forskere og kvinnerettsaktivister om lovgivningen rundt prostitusjon. Respekt for en slik saklig uenig har dessverre ikke funnet veien inn i 8. mars-komiteen i Bergen.

Parolen fikk ikke flertall. Det blir interessant å se hvor mange paroler med langt mer tvilsomme forståelser av kvinnerettigheter og langt mer perifer relevans som faktisk finner veien inn i toget. Jeg tror det kan bli mange. 

Sara Marie Skaug Bjørkly, PR-ansvarlig i 8. mars-komiteen, beklaget at Unge Venstre ble bedt om å dra hjem og grine. Den samme Bjørkly fremmet imidlertid et forslag om at Europeisk Ungdom ikke skulle få delta (eller bruke dagen til å markere støtte til EU – teksten er litt uklar). Jeg er nok blant dem som privat tenker at EU ikke trenger å være en naturlig del av en 8. mars-markering, hverken for eller mot. Men det er selvsagt fullt mulig å mene at EU gjør mye bra for kvinnesaksspørsmål. Imidlertid synes ikke begrunnelsen for forslaget å være at EU er for perifert for kvinnerettigheter – bare at det er galt å være tilhenger. Parolene «Vedlikehold kvinners stemmerett – Krev folkeavstemning over EØS!» og «EØS svekker kvinnerettigheter – si opp avtalen!» vil nemlig bli å se i 8. mars-toget i Bergen.

Bjørklys forslag ble vedtatt. På twitter utdyper Bjørkly, og skriver: «Å vise støtte til EU, er motstridende til å være for full kvinnefrigjøring.» Det er all grunn til å tro Bjørkly på at hun mener dette fra dypet av sitt hjerte, og heri ligger problemet: For altfor mange av «organisasjonsmenneskene» på venstresiden henger alt sammen med alt: Du kan ikke være for kvinnerettigheter uten også å ha et spesifikt syn på Europa, kapitalisme, Latin-Amerika, Palestina, asylpolitikk og oljeboring.

Det er i en slik verden engasjement for de problemer kvinner møter som en følge av sexkjøpsforbudet, eller et engasjement for den rollen EU kan spille for å bedre kvinnerettigheter på tvers av vårt kontinent, blir «motstridende» til å gå i 8. mars-tog. Det er i en slik verden høyresiden ikke føler seg velkommen i organisasjonslivet. Det er synd, fordi deres perspektiver trengs der. Og det er i en slik verden disse organisasjonene og markeringene gjør seg selv politisk impotente. Det er også synd, fordi det ofte trengs engasjement på mange av saksfeltene slik organisasjoner er ment å dekke.

Inni denne boblen er det vanskelig å se for seg at noe kunne vært annerledes. For man slåss for det gode, og alt det gode henger sammen med det gode. De andre er provokatører. Som Jane Nordlund i Bergen Nei til EU sa om Unge Venstre som ville ha parole mot sexkjøpsloven: Joda, kanskje ba hun dem om å dra hjem og grine, «men det var fordi de provoserte sånn».

Denne boblen er Venstresidens verden, som jeg har skrevet mer utførlig om tidligere. Kanskje kan vi håpe at bruduljen i Bergen slår noen sprekker i den.

 

 

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden