Kommentar

Venstrevridd norsk kirke

Oslo domkirke. Er det plass til meg her, et sted mellom reaksjonære og SV-ere? spør Ivar Staurseth. (Foto: Øyvind Holmstad/ Wikimedia Commons)

 NY BISKOP I OSLO: Kirken trenger hverken høyreprester som vil ha kutt i sykelønnen eller SV-prester som splitter menigheten.

Oslo har fått ny biskop, Kari Veiteberg. Skjønt, hun er ikke vigslet ennå. I et intervju med Aftenposten sist helg sier hun følgende om tiggerne i hovedstadens gater:

«Tiggerne er en gave til oss, vi er heldige som har fått dem i gatene våre. De utfyller på sin måte bildet av Norges rikdom. Det er en grunn til at de kom akkurat til oss. Vi har så mye at vi kan gi litt bort.»

Tiggere er ingen gave

Som døpt, konfirmert og medlem av Den norske kirke, får jeg en del på hjertet av dette. Selvsagt er det vondt å se folk i nød, og selvsagt skal vi yte en skjerv.

Jesus-skikkelsen, slik den skildres i Bibelens to tusen år gamle evangelier, er beundringsverdig radikal på dette og andre områder.

Det er likevel en god del som skurrer. NRK Brennpunkt sendte tidligere i år to dokumentarer om den organiserte tiggingen som har slått rot våre gater. NRK kunne avsløre at den innvandrede tiggingen ofte et skalkeskjul som kan legitimere og hvitvaske store kontantbeløp som stammer fra helt andre ting, som vinningskriminalitet, prostitusjon og hallikvirksomhet.

Det er slett ingen gave til oss.

Skalkeskjul for prostitusjon og kriminalitet

Brennpunkt tok for seg Bergen og ikke Oslo, men hvor sannsynlig er det at besøkende tiggere fra Øst-Europa i hovedstaden ikke har noen fellestrekk med den organiserte tiggingen, kriminaliteten og prostitusjonen som statskanalen avslørte i Bergen?

Men la gå. La oss  anta at det dreier seg om folk i den ytterste nød. Som faktisk ikke evner å reise seg opp og søke arbeid, men er henvist til en tilværelse som tiggere.

Er tiggere i gaten fremdeles noe fint – en slags rekvisitt som kan gi oss privilegerte nordboere mulighet til å slippe en tier i en kopp?

Kortsiktig nødløsning

Nei. Tigging er et symptom på fravær av velferdsstat, en institusjon vi liker fra høyre til venstre i Norge. Tenk deg et samfunn hvor syke, uføre og gamle må ut i gaten og tigge for å spise seg mett og betale husleie?

Se for deg din egen far eller mor, bestemor eller onkel eller kompis i denne situasjonen. Ser det fint ut?

Også om vi legger til grunn at tiggerne lever i den ytterste nød, er det noe overfladisk ved å si at deres synlige nød representerer en gave til oss. Vi har organisert en velferdsstat for å gi svake grupper et forutsigbart og trygt sikkerhetsnett.

Det er tuftet på at alle som ikke trenger det, skal bidra. Dessuten har vi et bistandsbudsjett til å hjelpe fattige land på beina – på en mer bærekraftig og fremtidsrettet måte enn tigging, som alltid vil være en kortsiktig nødløsning.

Respekt til Bymisjonen!

Den kommende biskop, Kari Veiteberg, har bakgrunn fra Kirkens Bymisjon. Det er en organisasjon jeg har respekt for, som jobber på gaten med folk som snerpete tante Olga rynker på nesen av.

Jeg har aldri vurdert å bli prest, men hadde jeg endt i det sporet, ville jeg jobbet på gaten, på sykehus eller i fengsler. Garantert. Det er der den radikale kristne nåden og likhetstanken kommer til sin rett – ikke i feststemte bryllup i middelklassen. Vi er alle likeverdige mennesker til syvende og sist.

Det betyr ikke at presten skal være naiv. Det er bra at hun omgås fattige, rusmisbrukere, prostituerte, tollere og syndere som medmennesker. Mer av det! Det er mindre bra hvis hun ser gjennom fingrene med kriminalitet, hallikvirksomhet og svart økonomi, slik NRK Brennpunkt kunne avsløre.

SV-prester

Det er nemlig noe politisk her også. I høyrevridde kretser snakkes det ofte om SV-prester, og det er noe i det, selv om det ved første øyekast kan fremstå som sytete. Som et medlem av Den norske kirke i villrede, slår det meg at jeg rives mellom to fløyer.

Den ene er reaksjonær og fiendtlig til homofili og annet gøy. Av personlige grunner kan jeg aldri godta den fløyen. Det er på tide at de slapper av på det området. Som TV-serien «Jævla homo» (unnskyld sproget!) viser i disse dager på NRK, er selvmordsraten høyere blant skeive.

De som innpoder sine muligens homofile/lesbiske barn det reaksjonære fra barnsben av, gjør ikke akkurat livene deres bedre, for å si det med en understatement.

«De har alt fått sin lønn.»

Den andre fløyen er imidlertid så voldsomt politisk at jeg føler meg fremmed der også. Den kommende biskopen i Oslo er ikke alene om å komme med utspill godt til venstre for Arbeiderpartiet. Biskop Atle Sommerfeldt i Borg bispedømme kunne i går fortelle at han har bannlyst kjøtt fra alle menyer på arrangementer i regi av bispedømmet.

Serveringen i et enslig bispedømme har marginal effekt. Man trenger ikke jobbe i First House for å skjønne at det er PR-effekten som er drivkraften. Jeg blir fristet til å sitere følgende fra Matteus’ 6. kapittel, fra Bergprekenen:

«Når dere ber, skal dere ikke gjøre som hyklerne. De liker å stå i synagogene og på gatehjørnene og be for å vise seg for folk. Sannelig, jeg sier dere: De har alt fått sin lønn.»

Kirken skal samle, ikke splitte

Det er slike utspill som får meg til å vurdere utmelding av Den norske kirke. Jeg har ikke noe imot hverken Sommerfeldt eller Veiteberg, og vil mye heller ta en øl med dem enn å drikke vassen nypete med de morske og reaksjonære som vil ha meg til helvete.

Men jeg kan vanskelig se for meg at en prest hadde kommet unna med en teologisk begrunnet kronikk om kutt i sykelønn og offentlig pengebruk – enda det fint kunne begrunnes i omsorg for velferdsstatens bærekraft, enker og faderløse.  Det er greit med SV-prester, og jeg bryr meg ikke om hva presten stemmer. SV-ere er dessuten stort sett koselige folk. Det veies bare ikke opp med tilsvarende mange liberalkonservative, politisk fornuftige teologer.

Ikke vil jeg ha slike høyreprester heller. Kirken skal ikke splitte folk etter politiske skillelinjer, men være opptatt av ting og tang i en bok som uansett skildrer kaldere og råere samfunn enn dagens Norge.

Det går an å hjelpe fattige uten å stå i synagogene og på gatehjørnene og vise seg for høyrefolk, for å omskrive skriften.

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden