Fra papirutgaven

Vi er alle middelklasse nå

MENINGSMÅLING: Mer enn to av tre nordmenn mener de tilhører middelklassen. Selv et flertall av ufaglærte arbeidere og de med lav inntekt foretrekker nå å plassere seg i middelklassen. Ikke overraskende er middelklassen overrepresentert i Oslo og blant Høyre-folk, mens FrP’ere og ansatte i privat sektor i større grad heller mot arbeiderklassen.

MENINGSMÅLING: Mer enn to av tre nordmenn mener de tilhører middelklassen. Selv et flertall av ufaglærte arbeidere og de med lav inntekt foretrekker nå å plassere seg i middelklassen. Ikke overraskende er middelklassen overrepresentert i Oslo og blant Høyre-folk, mens FrP’ere og ansatte i privat sektor i større grad heller mot arbeiderklassen.

Denne artikkelen er gjengitt fra Minervas ferske pairutgave, som straks er i handelen.

I Synovates meningsmåling for Minerva er det 92 prosent som svarer på spørsmålet om hvilken klasse de tilhører, og av disse plasserer mer enn to av tre seg i middelklassen. Flest er det i øvre middelklasse med 37 prosent, mens 27 prosent ser seg selv som lavere middelklasse og 28 prosent som arbeiderklasse.[1]

Praktisk talt ingen definerer seg som overklasse, og de få dette gjelder er stort sett unge mannlige studenter. Kanskje skal man ta akkurat det funnet med en klype salt.

Bosted og arbeidsgiver
Middelklassen står sterkest i Oslo, der 45 prosent tilhører øvre middelklasse og bare 21 prosent arbeiderklassen, mens Nord-Norge utmerker seg i den andre enden, med 37 prosent arbeiderklasse og 26 prosent øvre middelklasse. Jobber du i staten er det større sjanse for at du tilhører øvre middelklasse (44 prosent), noe som trolig til en viss grad reflekterer at mange av disse jobbene er plassert i Oslo. Privat sektor har betydelig høyere andel arbeiderklasse enn stat og kommune.

Alder og inntekt
Blant de yngste er det en noe høyere andel som plasserer seg i øvre middelklasse enn blant de eldste. Ikke overraskende er det en viss sammenheng mellom inntekt og klassetilhørighet, men selv blant dem med husstandsinntekt under 500.000 er det betydelig flere (53 prosent) som kaller seg middelklasse enn arbeiderklasse (39 prosent), mens 14 prosent i husstander med inntekt over 800.000 (øverste kategori) kaller seg arbeiderklasse. Det er ingen kjønnsforskjeller av betydning.

Yrkeskategori
Heller ikke ved å se på stillingskategorier får vi de helt store overraskelsene. Arbeidere, særlig de ufaglærte, er den gruppen som mest identifiserer seg med arbeiderklassen, funksjonærer i ledende stilling minst. Men det er verdt å merke seg at selv blant ufaglærte arbeidere er det flere som plasserer seg i middelklassen (51 prosent) enn i arbeiderklassen (45 prosent). De to gruppene som ikke er i arbeid svarer omtrent som gjennomsnittet, selv om andelen arbeiderklasse blant elever og studenter er noe lavere enn i gjennomsnittsbefolkningen. Blant alderspensjonister er øvre middelklasse tilsvarende litt underrepresentert.

Parti
Partipreferansene er heller ikke overraskende, men bekrefter de betydelige forskjellene i velgermassen til de to partiene på høyresiden. I Høyre er det hele 52 prosent som identifiserer seg med øvre middelklasse, og bare 16 prosent med arbeiderklassen, mens i FrP er tallene henholdsvis 32 prosent og 37 prosent. Bare Rødt og Senterpartiet har like høy andel arbeiderklassevelgere, men for de små partiene er det så få respondenter at feilmarginene er store. Derfor skal vi heller ikke legge stor vekt på at bare en eneste av de 23 Venstrevelgerne i denne undersøkelsen kalte seg arbeiderklasse. Arbeiderpartiet har en liten overvekt av arbeiderklassevelgere (33 prosent) og tilsvarende underrepresentasjon i øvre middelklasse (33 prosent). SV er overrepresentert i lavere middelklasse (42 prosent), og underrepresentert i øvre middelklasse (25 prosent).

Slår vi sammen de rødgrønne partiene er de tre hovedkategoriene bemerkelsesverdig jevnstore, mens blant de fire opposisjonspartiene er øvre middelklasse overrepresentert med 43 prosent og arbeiderklassen tilsvarende underrepresentert med 23 prosent.

Ledende svaralternativer?
Utformingen av både spørsmålsstillingen og svaralternativene har betydning for svarfordelingen. Kristin Taraldsrud Hoff, som tidligere ledet analysebyrået Opinion, sier til Minerva at ved bruk av rangeringsbegreper som ”øvre” og ”nedre” forutsetter man — og inviterer til — en skalaforståelse av svaralternativene med like stor avstand mellom alternativene, og like mange positive som negative kategorier. Det gjør også at man i denne undersøkelsen lett vil forstå arbeiderklasse som underklasse.   Svarkategoriene skal dessuten være gjensidig utelukkende. Dersom man ikke forstår dem som en rangering, er det ikke gitt at lavere middelklasse og arbeiderklasse er gjensidig utelukkende.

Utvikling over tid
I de senere år er det ikke foretatt systematiske undersøkelser av klasseidentifikasjon over tid, men valgundersøkelsene fra 1977 til 1993, og i 2001 inneholdt et slikt spørsmål. Svarene finner vi i rapporter fra Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste og Statistisk sentralbyrå. Alternativene i disse valgundersøkelsene var imidlertid bare to — middelklasse eller arbeiderklasse. Det er rimelig å tro at en del av dem som i vår undersøkelse svarer lavere middelklasse ville ha svart arbeiderklasse, dersom de bare hadde disse to alternativene. Svarene er derfor ikke direkte sammenlignbare.

I valgundersøkelsene var det snaue halvparten som umiddelbart kunne svare på spørsmålet om egen klasseidentifikasjon. Av disse var det en overvekt som svarte arbeiderklasse, men denne andelen ble gradvis redusert over tid, fra 65 prosent i 1997 til 54 prosent i 1993. Og så snudde flertallet i 2001, da bare 46 prosent identifiserte seg med arbeiderklassen. De som ikke umiddelbart hadde en klasseidentifikasjon ble stilt et oppfølningsspørsmål om hva som passet best dersom de måtte svare. I denne gruppen hadde middelklassen et svakt overtak fra 1981 og dette var kraftig forsterket i 2001, med 51 mot 36 prosent.

Vi ser altså en langvarig tendens til at identifikasjon med arbeiderklassen svekkes, og dette ser ut til å akselerere i det nye årtusenet.


[1] Spørsmålsstillingen var som følger: ”I enkelte sammenhenger snakkes det om hvilken klasse man tilhører. Hvilken av disse betegnelsene synes du passer best for ditt vedkommende?” I alt 1004 ble spurt av Synovate i tidsrommet 13-16. oktober 2009. Av disse var det 8 prosent som valgte å ikke plassere seg i noen kategori – 1 prosent som mente at ingen kategorier passet, 5 prosent svarte vet ikke, mens 2 prosent ikke ville svare.

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden