Vi har glemt hvorfor vi straffer

I Norge begrunnes straffen med dens preventive effekt. Gjengjeldelse, ansvar og rettferdighet er glemt. Det har konsekvenser for hva vi straffer og hvor hardt vi straffer.

Publisert   Sist oppdatert

I Norge begrunnes straffen med dens preventive effekt. Gjengjeldelse, ansvar og rettferdighet er glemt. Det har konsekvenser for hva vi straffer og hvor hardt vi straffer.

Hele vårt juridiske etablissement begrunner straffen med prevensjon: individualprevensjon og allmennprevensjon. Tanken om at straffen skal virke avskrekkende, og slik være fellesskapets styringsinstrument, har vært ansett for å være straffens moderne og humanistiske begrunnelse.

At en gjerningsmann skal møtes med gjengjeldelse, er en oppfatning som har vært i diskreditt i norsk strafferett siden tidlig på 1900-tallet. Gjengjeldelse som straffebegrunnelse har vært slått i hartkorn med hevnen, og dermed med de nedrigste motivene i oss, motiver som en rettsstat skal søke å verne oss selv mot. Det er kun prevensjon og samfunnsnytte som kan begrunne at vi setter folk i fengsel, ifølge den offisielle utlegningen av straffens legitimitet.

For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

Digitalt månedsabonnement til 89 kr i måneden

Bestill her

Digitalt årsabonnement til 699 kr i året

Bestill her

Digitalt årsabonnement og kvartalstidsskrift til 1050 kr i året

Bestill her