Politikk

– Vi har ikke ytringskultur i Osloskolen

Unio i Oslos leder Aina Skjefstad Andersen og Ulsrud-lærer Simon Malkenes var blant de som ytret seg kritisk på Oslo kommunes konferanse om ytringsfrihet for lærere.

Bilde: Unio/Privat

Lærere kalles inn på teppet og refses når de ytrer seg kritisk

Politikere, lærere og elever er enige om at Osloskolen har et ytringsfrihetsproblem.

«Som alle andre borgere kan kommunens medarbeidere delta i samfunnsdebatten og uttale seg på egne vegne.»

Mandag, samme dag som Oslo kommune avholdt en konferanse om ytringsfrihet i skolen, ble lektor Simon Malkenes ble tildelt Fritt Ords honnørpris. Han fikk mye medieoppmerksomhet da han i Dagsnytt 18 skildret en klassetime på Ulsrud videregående skole.

Han mente kaoset i klasserommet skyldes ordningen med fritt skolevalg i Oslo. I etterkant ble det igangsatt en undersøkelse i regi av arbeidsgiveren, Ulsrud videregående skole.

De undersøkte om lektoren hadde brutt regelverket. Det fant de ut at han ikke hadde gjort, og saken endte med en anmerkning i personalmappen hans.

Kritisk

Aina Skjefstad Andersen fra Utdanningsforbundet i Oslo var kritisk til forholdene i Oslo-skolene.

– Min påstand er at vi ikke har ytringskultur i Osloskolen. Ja, vi har ytringsfrihet, men ikke en kultur der det er naturlig at man ytrer seg. Til det er det for få som ytrer seg og for få som deltar i den offentlige debatten.

Andersen tok til orde for å frata rektor muligheten til å gi lærere en form for anmerkning, såkalte «tilrettevisninger», i personalmappen, slik Malkenes fikk etter Ulsrud-saken.

– Det oppleves som en klage og en straff, sa Andersen, som i stedet vil flytte den oppgaven oppover i systemet.

Artikkelen fortsetter under lenken. 

Simon Malkenes frykter for ytringsfriheten i Oslo-skolen

Innkalt på teppet

Einar Ljosnes er hovedverneombud i Utdanningsetaten. Han sa at fagforeningen ofte opplever at ansatte blir innkalt på teppet og får kjeft når de ytrer seg kritisk om egen arbeidsplass.

Jeg har selv opplevd å bli innkalt på teppet og få kjeft i forbindelse med at jeg varslet om et ventilanlegg.

– Jeg synes ikke det er greit, men noen gjør det. Jeg har selv opplevd å bli innkalt på teppet og få kjeft i forbindelse med at jeg varslet om et ventilanlegg. Jeg fikk refs fordi jeg gav skolen dårlig rykte, sier Ljosnes, som understreket at dette skjedde «for noen år siden».

Han advarte sterkt mot å sanksjonere mot ansatte som er kritiske.

– Vi må jobbe for en kultur der ansatte vet at det er greit å ytre seg. Hvis ikke ledelsen i Utdanningsetaten ser at dette er et problem, så får vi aldri gjort noe med det, sa Ljosnes.

– Man må gjøre noe mer aktivt for å løfte frem rapporteringer, sa leder av Norsk Rektorlag i Oslo, Øystein Hageberg.

Han advarte mot å se på omdømmebygging som et mål i seg selv.

– Hvis omdømmebygging overdrives, lukker det skoler for innsyn. Det kan være beleilig for skoleledelsen, men er ikke i samfunnets interesse.

– Saker stanset

Men til tross for lovnad om nye vinder i Oslo-skolen, kom det tydelig frem på konferansen at Oslo kommune har et problem med å slippe til kritiske ytringer.

Melinda Jørgensen er elev- og lærlingombud i Oslo kommune. Hun uttalte at elever opplever ikke å slippe til når de oppfattes som kritiske.

– Av og til har saker som kommer fra elevrådet, blitt stanset av hensyn til skolens omdømme, slo hun fast.

– Om noen opplever at lovverk hindrer systemkritikk, er det et problem, slo også mobbeombud Kjersti Owren fast.

Kritisk til lærere

Leder for Elevorganisasjonen i Oslo, Edvard Botterli Udnæs, sa at mange elever ikke tør å ytre seg om forhold i Osloskolen.

– Og når vi først gjør det, blir vi møtt med hersketeknikker og latterliggjøring.

Maktpersoner som lærere, skoleledere og politikere må tenke seg spesielt godt om.

Han var likevel kritisk til lærere som ikke tenker seg om før de ytrer seg om egne elever.

– Det er utrolig viktig at vi tenker oss om før vi skriver noe. Maktpersoner som lærere, skoleledere og politikere må tenke seg spesielt godt om, spesielt i møte med elever.

Svartmaling

Prisvinneren, Oslo-lektor Simon Malkenes, fortalte om det han har opplevd som svartmaling og hersketeknikker fra ledere i Oslo-skolen når han har ytret seg kritisk.

– Man er ute etter å plassere kritikeren i en posisjon som er ute etter å ødelegge det som er bra.

Han forklarte at mange lærere internaliserer en kultur dyrket frem av skoleledelsen hvor kritikk og varsling blir sett på som illojalitet.

– Innhold i lojalitetsbegrepet er tømt og erstattet. Nå betyr det planer og måler, sa Malkenes.

Artikkelen fortsetter under lenken. 

Da krenkelsestyranniet nådde Stortingssalen

Ny vind

Nå lover Oslo kommune nye takter.

– Det blåser en ny vind i Oslo-skolen, sa Inga Marte Thorkildsen.

Hun viste til at kommunen har rullet ut en «tillitsreform» og satser på mer tillitsbasert ledelse med mindre målstyring.

Må erkjenne

Direktør i Utdanningsetaten, Astrid Søgnen, sa at det er et problem at skoleetaten ikke har lykkes i å fange opp saker i mediene om kritikkverdige forhold i Osloskolen.

Søgnen viste til at de ansattes ytringsfrihet er et prinsipp i samfunnet vårt, og at ordningene for medbestemmelse må være innrettet for å ivareta deres ytringsfrihet.

Det må vi erkjenne og ta innover oss.

Hun hevdet videre at Oslo kommune i utgangspunktet har et godt system for å ivareta ansattes rett til å ytre seg og ha medbestemmelse på egne arbeidsforhold.

– Man skulle tro at et så velregulert system med så mange kloke folk ville fange opp reaksjoner og meldinger om ytringsfrihet som ikke er godt nok. Men slik er det ikke, viser det seg. Det må vi erkjenne og ta innover oss, sa Søgnen.

Kjente seg ikke igjen

Trond Nilsen i Skolelederforbundet kjente seg ikke igjen i beskrivelsen av forholdene i Oslo-skolen.

– Tvert i mot rapporterer våre ledere om gode og konstruktive diskusjoner. Vi som skoleledere vet at for å lykkes i å skape et godt læringsmiljø for elevene, er vi nødt til å ha et godt arbeidsmiljø for lærere.

Han fortalte at rektorer ofte er skremt av et usaklig nivå på debattene i sosiale medier.

– Ved å føre en mer saklig debatt kan vi fremstå som mer verdige rollemodeller for elevene våre.

Vær varsom

Rektor på Kuben videregående skole, Kjell Ove Hauge, understreket at det å ikke ytre seg også er en del av ytringsfriheten.

Han viste til at lærere kan komme til å uttale seg slik at det utløser et behov for andre til å svare.

– Vi skal være spesielt varsomme når tredjeparten er elever.

Han gikk langt i å avvise at Oslo-skolen har et problem.

– Ytringsfriheten i skoleverket er svært romslig og i hovedsak er den kun begrenset av taushetsplikten.

Hauge ga uttrykk for at lærere bør vurdere å drøfte med skoleledelsen og elever før de ytrer seg om forhold i Osloskolen.

– Det er en god idé å drøfte ytringen på forhånd, sa Hauge.

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden