Forsiden

– Vi må bekjempe islamistisk ideologi

Det holder ikke å isolere de islamske ekstremistene. Kampen mot islamistisk ideologi må også føres mot grupper som Islam net og Det muslimske brorskap. Det sier Haras Rafiq fra tenketanken Quilliam Foundation.

Det holder ikke å isolere de islamske ekstremistene. Kampen mot islamistisk ideologi må også føres mot grupper som Islam net og Det muslimske brorskap. Det sier Haras Rafiq fra tenketanken Quilliam Foundation.

– Uten å ta tak i ideologien blir det bare brannslukking. Jeg jobbet med den britiske handlingsplanen mot radikalisering. Jeg har sett hva myndighetene gjorde, hva som fungerte og hva som ikke gjorde det.

Haras Rafiq er krystallklar. Å samarbeide med ikke-voldelige ekstremister mot de som står for vold er ikke måten å gjøre det på. Han har lært fra feilene som ble gjort i forbindelse med den britiske handlingsplanen mot ekstremisme som ble iverksatt etter London-bombene 7. juli 2005. Gjennom «Prevent» endte britiske myndigheter opp med å finansiere ultrakonservative, antidemokratiske og radikale islamistgrupper.

– Det var heller aldri planen. Det skjedde da Gordon Brown ble statsminister. Det var da innenriksdepartementet bestemte seg for å jobbe med ikke-voldelige ekstremister for å stanse de voldelige.

Så kom David Cameron. Han lyttet til Haras Rafiq og kollegene ved Quilliam Foundation, verdens ledende tenketank i arbeidet mot islamsk ekstremisme. Den nye regjeringen gjennomførte et kursskifte. Finansieringen av grupper som avviser ytringsfrihet eller tar til orde for dødsstraff for frafalne stanset.

– Den eneste forskjellen mellom dem og de voldelige ekstremistene er voldsbruken. Men begge grupper dehumaniserer ikke-muslimer.

Haras Rafiq er talsperson for den anerkjente britiske tenketanken Quilliam Foundation.  Foto: Quilliam
Haras Rafiq er talsperson for den anerkjente britiske tenketanken Quilliam Foundation. Foto: Quilliam

Ekstremister i forkledning
Rafiq forklarer hvordan engelsktalende ultrakonservative salafister håner jøder, forsvarer vold mot kvinner, sjikanerer vanlige briter, tar avstand fra fredelig sameksistsens, forsvarer kjønnslemlestelse, rettferdiggjør selvmordsbombere og støtter Taliban.

Han nevner særlig to islamistiske predikanter: Abdul Rahman Green og Haitham al-Haddad. Begge besøker Norge regelmessig. Her har de vært til stede blant annet ved ungomsorganisasjonen Islam Nets årlige fredskonferanse, hvor flere tusen unge norske muslimer er til stede.

– Brorskapet er farligere
Rafiq blir overrasket når jeg forteller ham at Islam Net faktisk er Norges største muslimske organisasjon. Og han blir forskrekket når han får høre at de også har fått finansiering fra det offentlige.

– Hvordan kan man støtte slike folk? Hvis du støtter selvmordsbombere, hvordan kan du stoppe islamsk ekstremisme? I Storbritannia har vi skjønt at dette ikke fungerer. Disse folkene bryr seg ikke om Norge, de er bare der for å spre deres versjon av islam.

Rafiq forteller hvordan britene endte opp med å støtte opp om ekstremister gjennom deres egen handlingsplan. Med bruk av skattebetalernes penger fikk fundamentalistene muligheten til å bygge opp organisasjonene sine.
Nå blåser vinden i en annen retning. Storbritannia har begynt å slå ned på grupper mistenkt for å stå i ledtog med den Hamas-allierte islamistorganisasjonen Det muslimske brorskap.

– Det muslimske brorskapet er enda farligere. De jobber under radarene. Ekstremistene er synlige og de sier det de mener. Det muslimske brorskapet gjør ikke det. Men målene er det samme, begge grupper ønsker å innføre kalifatet. De ønsker å utrydde Israel. Måten Brorskapet gjør det er å opprette en rekke frontorganisasjoner. Dette gir dem politisk legitimitet og pusterom.

– Konsentrer dere om norske verdier
Så, hvordan skal man bekjempe radikal islam? Slik Rafiq formulerer seg ville han blitt plassert langt ute på høyresiden i Norge. Ikke i Storbritannia. Her nyter Quilliam Foundation stor anerkjennelse i den brede offentligheten, både fra den moderate venstresiden og høyresiden.

– Lovverket må være tolerant. Men borgerne må være intolerante mot ekstremisme. Vi ønsker ikke forbud. Vi lever i et liberalt og sekulært demokrati. Bare de som aktivt tar til orde for vold bør forbys.

Men det er å tide å snakke høyt og klart om liberale, europeiske verdier, mener Rafiq. Uten å glemme at deler av befolkningen ikke deler disse holdningene. Og han har en klar melding til norske politikere:

– Jeg er muslim. Disse ekstremistenes standpunkter er fremmede for meg og min familie. Det betyr ikke at de er fremmede for alle. Konsentrer dere om norske verdier. Det er disse verdiene vi kan bygge en allianse rundt.

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden