Debatt

Vi må ta avgiftsgrep før både folk og statsbudsjett eser ut

Bilde: Marco Verch / Flickr [CC BY 2.0]

Dr. Oetkers sjokoladepizza fikk begeret til å flyte over.

Både norske myndigheter og Verdens Helseorganisasjon er bekymret over utviklingen. Sistnevnte spår en framtid der hele tre av fire norske menn kan være å regne som overvektige.

Regjeringen bør derfor prise seg lykkelige over at KrF fikk presset gjennom økt avgift på sukker og sjokolade i høst. Ved neste budsjettforhandling bør merverdiavgiften økes enda mer på sukkerholdige varer og sjokolade. Samtidig bør sunnere mat og drikke, og ikke minst sukkerfrie alternativer, bli billigere.

Dette er forøvrig ikke noe bare myndighetene eller politikerne bør ha i bakhodet, men så vel privatpersoner og matvarekjedene. Særlig sistnevnte bør vise seg sitt samfunnsansvar verdig – det er de som selger et matevaresortiment som gjør stadig flere nordmenn overvektige.

Det var derfor et lite sjokk å oppdage at det blant ferdigpizzaene i den lokale Coop Extra-butikken fantes et nytt produkt: Dr. Oetkers sjokoladepizza. Pizzaen fikk det berømmelige begeret til å flyte over for undertegnede. Nå må det snart være nok.

Bli abonnent på Minerva, høyresidens nettavis: Kun 1,- første måneden!

Dialog er ikke nok

I lang tid har dagligvarehandelen, særlig etter press fra kunder og media, tilbudt sunne(re) produkter fordi markedet etterspør dem. I alle fall en del av markedet.

Nordmenn blir større rundt livreimen, likevel introduserer dagligvarehandelen Dr. Oetkers sjokoladepizza.

Dr. Oetker

De som er treningsglade, sunne og gjerne unge finner et bredt produktspekter av quinoasalater, skogsbærsmoothies, avacadoer eller açaijuice. Sjokoladepizzaen er nok ikke rettet mot dem.

Det er nemlig en økende andel av barn, unge og voksne som spiser slik at de pådrar seg fedmeproblemer. Det sies at det er vanskelig å tjene to herrer, men dagligvarehandelen har null problem med å selge til to kundegrupper.

Til nå har politikere fra alle partier hatt dialog og diskusjon med dagligvarehandelen som hovedvirkemiddel for å bedre folkehelsen. Dialogen med ledelsene i norske dagligvarekjeder og matprodusenter har gitt resultater, men ikke der det teller: Den norske befolkningen blir stadig større rundt livreimen.

Et økende fedmeproblem

Fedme og overvekt er det desidert største folkehelseproblemet vi står overfor. En rapport fra Nordisk Råd i 2008 peker for eksempel på at fedme koster de nordiske land mellom 0,5-1 prosent av BNP. Det tilsvarte da 38 milliarder kroner. Det er penger det.

På verdensbasis viser en rapport fra McKinsey at den globale fedmeepidemien tar livet av tre millioner mennesker hvert eneste år, og at helsekostnadene koster like mye som krig og terrorisme til sammen: totalt 14 000 milliarder kroner på verdensbasis.

Norske menn og kvinner har blitt stadig mer omfangsrike.

Folkehelseinstituttets barnevektstudie viser at overvekt blant barn har stabilisert seg, men fortsatt har seks prosent av gutter og åtte prosent av jenter overvekt eller fedme som et problem. For voksne er utfordringen langt større. På 1960-tallet led bare fem prosent av norske middelaldrende menn av fedme, men siden den gang har norske menn og kvinner blitt stadig mer omfangsrike.

Tromsøundersøkinga og Helseundersøkinga i Nord-Trøndelag anslår at 25 prosent av menn i alderen 40-45 år har overvekt eller fedme (KMI på over 30 kg/m2). For kvinner i samme alder er tallet 21 prosent. Undersøkelsene er fra perioden 2006-2008, men det har vært en jevn økning siden 1990-tallet, og den ser ut til å fortsette.

Ny linje i norsk politikk

Likevel selger den lokale butikken sjokoladepizza med redusert merverdiavgift (15 prosent). Det er vanskelig å tenke seg at et oppegående menneske kan komme frem til at sjokoladepizza er en innovasjon verden trenger, og det er enda merkeligere at ikke dagligvarekjedene setter foten ned.

Når samfunnet står overfor så store utfordringer som fedmeepidemien faktisk er, trenger vi modige politikere som får gjennomslag for gjennomførbar politikk som justerer kursen.

I det norske avgiftssystemet har man i lang tid hatt prinsippet om at «forurenser betaler», og at røking eller drikking må begrenses ved avgifter. Fedme koster også samfunnet enorme summer.

Usunn mat må koste i kassen.

Hvem skulle tro at det var Knut Arild Hareide og KrF som ble de første til å flekse muskler mot dagligvarekjedene. Med KrFs gjennomslag fikk KrF gjennomslag for en potensiell ny linje i norsk politikk: Produkter som fører til fedme, skal avgiftsbelastes hardere enn i dag. Det har ikke vært nok med dialog og folkeopplysningskampanjer. Usunn mat må koste i kassen.

Vår frihet slutter der den nestes nesetipp begynner, men til enkelte blant oss så kunne man uansett ikke nådd frem dit fordi magen er i veien.

Varehandelen må skjerpe seg

Folk må naturligvis få spise nøyaktig den maten de selv vil, men det er et folkehelseproblem at for mange spiser for mye. Og det er altså heller ikke gratis – for samfunnet. Vi har rett og slett ikke råd til å ta på oss de store kostnadene som fedme vil koste velferdsstaten i årene fremover.

Vi må avgiftsbelaste usunne varer i butikk høyere, og i hvert fall like høyt som å kjøpe seg en smoothie på Joe & the Juice.

Vårt tips til dagligvarehandelen er: Om ikke dere gjennomgår varesortimentet og luker ut det verste av usunne produkter fra frysedisken, blir det nødvendig å øke avgiftsbelastningen kraftig. Norske skatteytere kan ikke være de eneste som tar regningen når sjokoladepizzaene er spist opp.

Hvis ikke får vi håpe KrF tar kampen for et sunnere utvalg i alle norske butikker gjennom avgiftssystemet. Etter årets budsjettforhandlinger tyder alt på at de kan få med seg regjeringen.

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden