Debatt

Vi ønsker kun norske flagg på 17. mai

Bilde: Kjell Jøran Hansen / Flickr [CC BY 2.0]

Å gå med et somalisk flagg på 17. mai hadde uten tvil fått meg til å føle meg utenfor, skriver Shurika Hansen.

Minervas Ivar Staurseth skrev i går et følelsesladd, men godt ment innlegg om 17. mai og vårt flotte mangfold, og han tok til orde for at det ikke gjør noe med utenlandske flagg i barnetoget på nasjonaldagen.

Det Staurseth imidlertid glemmer, er at 17. mai ikke er internasjonal dag der ulike flagg skal vise mangfoldet i landet vårt. Det er en nasjonaldag der det norske flagget representerer alle nasjonens borgere og deres tilhørighet. Det er også en dag der vi kan møtes i midten og feire én nasjon under ett flagg. 17. mai – Norges fødselsdag – skal Norge gjøres stas på.

Betyr det at vi ikke kan vise mangfold på andre måter? På ingen måte. Vi kan alle vise hvilken tilhørighet vi har med nasjonaldrakter. Det er der det ekte mangfoldet bør vises, og ikke i blanding av flagg.

Det er uforståelig for mange innvandrere jeg kjenner at denne debatten blir tatt opp år etter år. Vi som har vandret inn hit, har ingenting imot å bære det norske flagget. Det gjør majoriteten av innvandrere med stor ære og stolthet. Det skaper en gruppetilhørighet og en nasjonal følelse. Det gir inntrykk av samhold og glede over vår nasjon.

Selv husker jeg is, pølser og det norske flagget fra barne- og ungdomstiden. Det var en tid der vi alle følte oss norske, og ble møtt med aksept.

Fører bare til splittelse

Å gå med et somalisk flagg på 17. mai hadde uten tvil fått meg til å føle meg utenfor. Det norske flagget representerer for mange av oss tilknytningen til Norge, og dette blir vi minnet på den ene dagen i året. Å normalisere andre flagg vil i mange tilfeller bare lage splittelse.

Det handler om å lage plass for den ekte 17. mai-ånden.

De eneste jeg ser kjemper for fremmede flagg, er etniske norske. Om det er lærere som strever etter det med å bli akseptert, eller andre som lider av berøringsangst, eller godhetsepidemi, så blir det feil å overføre egne følelser på en så stor gruppe. Innvandrere er ikke en homogen gruppe, og de flere har stor aksept for det norske flagget.

Selv ønsker jeg ikke et eneste annet flagg enn det norske flagget på 17. mai. Jeg hadde ikke under noen omstendigheter dratt noen flagg ut av hendene på noen barn, men jeg hadde nok ytret en mening om at et annet flagg i 17. mai var respektløst.

Den ekte 17. mai-ånden

«Vi forbyr ikke alt vi måtte mislike i et land med ytringsfrihet», sier Staurseth. Ja vel, men hva med å heller ha én felles dag der vi kan ha en felles kulturarv, en felles nasjonalfølelse og en felles glede under ett flagg?

Det handler ikke om å forby noe vi misliker, men å lage plass for den ekte 17. mai-ånden. Nemlig nasjonaldagen og alle gledene med den. Å komme med en slik absurd påstand er bare avsporing fra det det handler om. Nemlig Staurseths egne følelser som han forsøker å overføre på oss innvandrere: Hva hvis vi faktisk vil ha det norske flagget?

Du vil inkludere, men innlegget oser av akseptert ekskludering.

«De som ser parallellsamfunn ved synet av utenlandsk flagg, ser spøkelser på høylys dag», hevder Staurseth. Ikke akkurat parallellsamfunn, men det er iallfall godt tegn på at personen ikke akkurat feirer Norges nasjonaldag.

Ønsker kun norske flagg

Staurseth har brukt opp klassikerne for å få innvandrerne på sin side. Han har brukt ord som parallellsamfunn, gruppetenkning og ytringsfrihet. Men heldigvis har vi kommet dit hen at vi i dag, noen dager før 17. mai, stolt kan erklære at i Norge bruker vi det norske flagget på Norges nasjonaldag. På alle andre nasjonaldager kan alle andre flagg brukes.

Men godt forsøk, Staurseth. Du vil inkludere, men innlegget oser av akseptert ekskludering. Jeg tror jeg snakker for mange når jeg sier det: Vi ønsker kun norske flagg på 17. mai.

God 17. mai!

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden