Debatt

Vi trenger et føderalt Europa

Bilde: Max Pixel

Mørke bølger av populisme og nasjonalisme skyller over Europas strender. Likevel er det bare et samlet Europa som kan være vårt lys i nattemørket.

Siden slutten av 2. verdenskrig har de europeiske landene vokst tettere sammen enn noen gang. Gjennom en politisk union har borgere i Europa opplevd fred og stabilitet på det forrige århundrets slagmarker. I disse tider forhandles det om Brexit, med uvisse konsekvenser for både EU og Storbritannia. Forhandlingene har blitt skissert av enkelte som «begynnelsen på slutten» for EU, men det kan også katalysere noe større for unionen: europeisk føderalisme.

I desember 2017 oppfordret Martin Schultz til en ny grunnlov for «The United States of Europe». Schultz foreslo at grunnloven skulle bli skrevet som en «konvensjon som omfatter sivilsamfunnet og folket», og at enhver stat som nektet å godta en slik grunnlov måtte forlate samarbeidet. Ideelt sett ville en slik føderalstat komme på plass innen 2025. Tanken er å åpne for at EU-landene opptrer samlet innen områder som sikkerhetspolitikk, skatt og internasjonal utvikling.

Den italienske venstretenkeren Thomas Fazi uttalte i et intervju med Manifest Tidsskrift i 2016 at «man kan ikke hoppe over nasjonalstaten». Schultz sin idé om «United States of Europe» har blitt kritisert for å være kunstig og strukturell. Samtidig har nasjonal identitet aldri vært en spontan prosess, men et resultat av maktstrukturer. Det er ikke nasjonal identitet som har gitt opphav til maktstrukturer, men omvendt.

På 1800-tallet utviklet norsk nasjonal identitet seg med staten som ramme. Etter grunnloven i 1814 dannet vi norske symboler som Stortinget, flagget og 17. mai. Landet ble modernisert og integrert, kommunikasjonskanaler som veinett og telelinjer ble bygget. Kunstnere som Tidemand og Gude dyrket bondekulturen, Edvard Grieg satte en melodi til nasjonalromantikken og Bjørnson diktet linjer fra de norrøne sagaer til samtiden. Samlet førte slike prosesser til at vakuumet av tid og rom krympet, og mennesker rundt om i vårt langstrakte land følte seg som en enhet.

Føderalisme handler om å balansere makt på en slik måte at det muliggjør fellesskap samtidig som det garanterer mangfold. En europeisk føderalstat innebærer ikke en europeisk superstat med styre fra Brussels, men et levende folkestyre innad i et integrert politisk system. Mye av problemet med EU i dag er at retten skapes på EU-nivå med effekt nasjonalt. Føderalisme kan gi lokalsamfunn mer makt, og sikre at makten kommer nedenfra og opp.

I vår alder har en ny politisk akse oppstått: aksen mellom det åpne og det lukkede, det globale og nasjonalstaten. Kampen mellom det liberale, felleseuropeiske og det populistiske, proteksjonistiske kommer trolig til å prege debatten fremover. I slike tider er det viktig å se forbi grensene, og sammen forme politikken som best støtter sopp om europeiske interesser.

Europa trenger en ny politisk struktur. Tiden vil vise om EU evner å bygge de institusjoner og systemet som er nødvendig for unionens overlevelse. Det skjer ikke gjennom vegger og gjerder, men gjennom å opprettholde de friheter og samarbeidet vi har kjempet for. Slikt kan bare bestå ved en europeisk føderalstat.

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden