Utenriks

– Vi vil kjempe mot dette selv om vi må dø

Palestinske religiøse ledere har jevnlig lyktes i å mane til voldelige opptøyer. (Illustrasjonsfoto.)

Bilde: Wikimedia Commons / Mr. Kate [CC BY-SA 3.0]

Onsdag kveld anerkjente Donald Trump Jerusalem som Israels hovedstad. Det kan få store konsekvenser i en eksplosiv region.

Onsdag kveld norsk tid gjorde USAs president Donald Trump alvor av valgkampløftet om å anerkjenne Jerusalem som Israels hovedstad.

Det forventes at landets ambassade etterhvert vil flyttes fra Tel Aviv til Jerusalem.

Utspillet har blitt møtt med bred kritikk fra statsledere i Europa og Midtøsten. Det hersker bred frykt om at dette vil utløse vold og uro, både i Israel/Palestina og i regionen forøvrig.

Opptøyer

I Israel har man i flere dager tatt for gitt at anerkjennelsen ville komme, og den palestinske regjeringen var samlet til krisemøte tirsdag kveld.

Palestinernes president Mahmoud Abbas har vært i intensive samtaler med en rekke statsledere med anmodning om å legge press på Trump til å endre avgjørelsen.

Abbas har advart om at en slik anerkjennelse vil kunne føre til brudd i de diplomatiske forbindelsene mellom palestinerne og USA.

Islamistgruppen Hamas, som kontrollerer Gazastripen, erklærte tirsdag kveld at de vil mane til opprør i Gaza, på Vestbredden og i Øst-Jerusalem.

Også på gaten i Øst-Jerusalem er det sterke signaler om at dette vil skje:

– Jeg mener det har vært nok nå, advarte Gamal Bilal, en godt voksen arabisk innbygger i Øst-Jerusalem, til israelsk kanal 2. – Det er du og jeg som kommer til å betale for denne avgjørelsen, med blod fra begge sider, sa han til den israelske reporteren.

Både Israel og den palestinske selvstyremyndigheten har allerede økt beredskapen.

– Vi vil kjempe mot dette selv om vi må dø, bekreftet Mohammed, en ungdom fra flyktningeleiren i Shuafat, et arabisk nabolag i utkanten av Jerusalem, til samme israelske reporter.

Palestinske religiøse ledere, med Sheikh Raed Salah, leder for den nordlige delen av den islamske bevegelsen i Israel, i spissen, har jevnlig lyktes i å mane til voldelige opptøyer på grunnlag av byens nasjonale og religiøse status og identitet.

Dette har særlig vært knyttet til den tungt symbolsk og religiøst ladede Tempelhøyden, i Gamlebyen i Jerusalem.

Både Israel og den palestinske selvstyremyndigheten har allerede økt beredskapen.

Bli abonnent på Minerva, høyresidens nettavis: Kun 1,- første måneden!

Regionen

Selv om Israel/Palestina-konflikten de seneste årene har havnet i skyggen av blodige borgerkriger i Syria og Irak, vedvarer likevel skjebnen til Palestina, med Jerusalem i sentrum, som et sentralt spørsmål i den arabiske og muslimske verden.

Den arabiske liga, som debatterte temaet i Kairo sist uke, advarte Trump om at avgjørelsen ville destabilisere regionen ytterligere.

Den kraftigste reaksjonen har imidlertid kommer fra Tyrkias president, Recep Tayyip Edrogan.

Han advarte tirsdag om at han, som sittende leder for Organisasjonen for islamsk samarbeid (OIC), ville svare på en slik erklæring med straks å kalle inn organisasjonens medlemmer til et krisemøte.

– Jerusalem er en rød linje for muslimer, uttalte han. Han advarte samtidig om at dette ville medføre brudd i Tyrkias diplomatiske forbindelser med Israel.

Historisk kontrovers

Ingen land har per i dag sin ambassade i Jerusalem.

Det er bakgrunnen for byens uavklarte status: FN-resolusjon 181 skisserte i 1947 delingen av det historiske Palestina til én jødisk og en arabisk stat. Jerusalem ble imidlertid satt i særstilling, og resolusjonen anbefalte at byen, som historisk og religiøst senter for en rekke denominasjoner, ble underlagt en særegen internasjonal administrasjon.

Resultatet ble imidlertid en israelsk-arabisk storkrig. Våpenhvilelinjen etter 1948-krigen delte byen i en østlig arabisk side og et israelsk vest-Jerusalem.

Etter Seksdagerskrigen i 1967 tok imidlertid Israel kontroll over hele byen, i tillegg til Vestbredden og Gazastripen.

Jerusalems status har forblitt omstridt.

FN-resolusjon 242 fra 1967 forespeilet dernest at Israel skulle trekke seg ut av områder som ble okkupert i de seneste stridighetene, innen rammeverket av en fremforhandlet «… rettferdig og varig fred».

I mangel av en slik avtale har Jerusalems status forblitt omstridt. Det er årsaken til at utenlandske ambassader, inkludert den amerikanske, konsekvent er lagt til kystbyen og Israels økonomiske sentrum, Tel Aviv.

Det er også bakgrunnen for hovedargumentet om at en slik ensidig anerkjennelse av Jerusalem som Israels hovedstad i praksis innebærer slutten for fredsprosessen og en tostatsløsning.

Bakgrunn

Så hvordan kunne Trump ta et såpass kontroversielt steg?

Allerede sist uke avslørte Israelsk kanal 2 nyheten om den forestående anerkjennelsen.

Den israelske fjernsynskanalen hevdet da at avgjørelsen kommer etter langvarig dialog mellom Trump-administrasjon og Benjamin Netanyahus regjeringsapparat.

Det ble videre allerede, flere dager før erklæringen kom, hevdet at jødiske ledere i New York skal ha kjent til avgjørelsen et par uker, men at de har vært underlagt munnkurv.

Spørsmålet om den forestående anerkjennelsen ble således allerede debattert bredt ved Saban Forum, som ble avholdt den 1. desember.

Det årlige forumet, som arrangeres av den amerikanske tankesmien Brookings Institution, anses for å være en av de viktigste plattformene for kontakt mellom israelsk og amerikansk politikk, sivilsamfunn – og forretningsliv.

Et utenrikspolitisk trendskifte

Allerede i januar påpekte lederen for International Crisis Group, Jean-Marie Guéhenno, i et essay i Foreign Policy, et trendskifte i internasjonal politikk og diplomati: Det går fra langsiktig strategi og alliansebygging basert på ideologi og verdifellesskap, til diplomatisk relasjonsbygging basert taktiske forhandlinger og personlige forbindelser og interesser.

Dette betegner i høyeste grad den amerikanske tilnærmingen til Midtøsten i Trumps presidentskap.

Trump-administrasjonens ukritiske tilnærming til Saudi-Arabia fremstår som skadelig.

Presidentens jødiske svigersønn, Jared Kushner, har tatt en utradisjonelt sentral rolle i Trump-administrasjonens utenrikspolitikk. Han fremstår på mange måter som presidentens bindeledd til jødiske miljøer i USA. Anerkjennelse av Jerusalem som Israels hovedstad har stått som et sentralt mål for disse gruppene i en årrekke.

Tilnærmingen gjør seg imidlertid også gjeldende i andre aspekter ved USAs Midtøsten-politikk.

Nylig advarte for eksempel Lori Plotkin Boghardt, tidligere CIA-analytiker og nåværende ekspert i Gulf-området ved tankesmien Washington Institute, om at Trump-administrasjonens ukritiske tilnærming til Saudi-Arabia fremstår som lite strategisk og skadelig for amerikanske interesser i regionen. Det er særlig knyttet til Saud-Arabias krigføring i Jemen og deres aggressive tone mot Qatar, som på tross av at de huser en av USAs største militærbaser i regionen, har havnet i en slags vippeposisjon ovenfor Saudi-Arabias erkefiende, Iran.

Jared Kushner har etterhvert utviklet et tett samarbeidsforhold med Saudi-Arabias 32-årige Kronprins Mohammed bin Salman.

Konturene av et Midtøsten preget av et transaksjonsdiplomati, fundert på personlige relasjoner fremfor ideologi, fremkommer også i et stadig nærere forhold mellom Israel og Saudi-Arabia.

Selv om Gulf-landet offisielt uttaler at «de håper USA vil avstå fra å anerkjenne Jerusalem som Israels hovedstad», har Saudi-Arabia, kanskje symptomatisk, nylig foreslått Abu Dis, en mindre palestinsk by på Vestbredden, som hovedstad for et fremtidig Palestina.

Trumps eksepsjonalisme

Etter nesten ett år er det klart at det eneste systematiske karakteristika ved Donald Trumps presidentskap er mangel på helhetlig politikk og retning.

Ironisk nok har Israel/Palestina gått fra å være ansett som «alle konflikters mor» til å bli det mest stabile området i en region preget av opprør og borgerkrig i senere år.

Det er lite sannsynlig at andre viktige land vil følge etter i anerkjennelsen.

Så gjenstår det å se de fulle konsekvensene av den.

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden