Kommentar

Viktige ord uten praktisk betydning

Solberg og Ropstad lokket med abortendringer. Men nå skal de ikke ha særlig praktisk betydning likevel.

Bilde: KrF

Mange KrF’ere valgte Solbergs regjering fordi hun stilte i utsikt innstramninger i abortloven. Nå kan det hele koke bort.

Innstramninger i abortloven og praktiseringen av den er blitt selve kjernesaken i forhandlingene om en eventuell utvidelse av regjeringen med KrF.

VG skriver i dag om et møte mellom Ropstad, Bollestad og Erna Solberg og Høyre-ledelsen på statsministerens kontor den 11. oktober, der det også ble diskutert muligheter for endringer på abortområdet.

Etter dette møtet ble disse mulighetene Ropstads viktigste agn da han dro rundt på fylkesårsmøter for å tale for sitt retningsvalg. Og alle som fulgte disse møtene husker at mange fra talerstolen fremhevet nettopp abortmulighetene som avgjørende.

Spørsmål han visste svaret på

Ropstad kom også med et utspill i VG den 18. oktober, der han ba om avklaring fra Støre og Solberg om de var villige til å fjerne paragraf 2C. Det var et spørsmål Ropstad hadde fått positive signaler på fra Solberg allerede en uke før, men han trengte at det ble gjort offentlig for å kunne bruke det i den interne striden. Og Solberg bekreftet åpningen offentlig samme dag.

Jeg har sett igjennom opptakene fra KrFs landsmøte, og også der var dette et sentralt tema før landsmøtet med knapt flertall gikk inn for Ropstads linje. (KrFs landsmøte i opptak ligger på KrFs Facebooksider, del 1 og del 2.)

Ropstad avsluttet sin lange landsmøtetale med å gjøre det klart at «det er en sak som skiller seg ut som den store forskjellen mellom de to alternativene. (…) Det er kampen mot sorteringssamfunnet. Vi har en god forhandlingsposisjon dersom vi går til Erna Solberg.» Så viser han til hennes uttalelser om «downsparagrafen», og at hun sier at «det er mulig gjennom forhandlinger å fjerne dette diskriminerende elementet», og at hun har sagt seg enig med KrF i å forby fosterreduksjon (tvillingabort.) Og så slår han fast at det er umulig å endre abortloven sammen med AP og SV.

Hans Edvard Askjer (Telemark) snakket om sin funksjonshemmede venn Kjell Arild, og paragraf 2C, og han håpet en allianse med Erna Solberg, som han kalte «en mektig alliert» ville gi flertall for å «rydde opp i dette».

Ragnhild Aadland Høen (Oslo) slo fast at dette handlet om hvilke verdier som er viktigst for KrF: «Der står Erna Solberg som den eneste statsministeren som kan gi KrF historisk gjennomslag i vår viktigste sak: Kampen for menneskeverdet, kampen mot sorteringssamfunnet», før hun nevnte tvillingaborter og 2c, og at Arbeiderpartiet var med på demonstrasjoner «for sortering». Det er et hav av forskjell mellom «null håp og en historisk sjanse», som aldri kommer igjen, sa hun. «Erna og stortingsgruppen mener alvor, selvsagt gjør de det».

Anne Kathrine Skjørshammer (KrFK) begynte sitt innlegg med at KrF er unikt på ett område, kampen for menneskeverdet og retten til liv. Kampen mot sorteringssamfunnet er KrFs sjel. Det er uforståelig å gå inn i en regjering med AP og SV som stiller seg uforstående til denne saken.

Jørgen Kristiansen (Agder) startet sitt innlegg slik: «Nå har vi en unik mulighet til faktisk å få endret abortloven.»

Også Helga Marie Bjerke (Troms) og KrFU-leder Martine Tønnesen gjorde et poeng av hvor langt unna KrF står AP i abortsaken. Rebekka Ljosland fra Hordaland og Charlotte Veland Hoven fra Hedmark la vekt på muligheten for gjennomslag i denne saken.

Så jevn som kampen var i KrF er det grunn til å tro at disse abort-signalene fra Solberg vippet flertallet i KrF i hennes favør.

Solberg i mindretall

Men det er en risikabel ferd. Regjeringspartner Venstre er sterkt imot enhver endring. FrP er mer delt, og saken er ikke så sentral for dem som for Venstre, men også der vil det for mange være litt av en kamel å svelge. Og i Høyre ble statsministeren nedstemt av eget landsmøte i 2013.

Det er opplagt at KrF ikke vil få gjennomslag her dersom det ikke er helt nødvendig for å få dem inn i regjering. De er i soleklart mindretall i Stortinget. For svært mange av Solbergs egne partifeller, ikke minst kvinnelige politikere, er oppgittheten over Solbergs agn til å ta og føle på, selv om relativt få har gått åpent ut mot statsministeren.

Ikke merkbare endringer

Solberg har i etterkant forsøkt å finne en løsning. Ja, hun vil ha endringer, men de skal ikke få den praktiske følgen at det blir færre aborter. Det sa hun allerede dagen før KrF-landsmøtet. Men nettopp færre aborter var selve poenget for KrF. Ropstad sa 5. november at han forventet flere nei i nemndene. Nylig har han imidlertid gått vekk fra dette, til fordel for vage ønsker om holdningsendringer på sikt.

Minervas redaktør har skrevet om hvordan ordlyden i loven kan endres når det gjelder paragraf 2C. Jeg tviler på at dette kompromissforslaget fører frem. Et mer aktuelt kompromiss er at KrF får tvillingaborter – det dreier seg om svært få, men må gi seg på 2C.

Var det egentlig så nøye, da?

Hvordan vil det i så fall oppfattes av dem som la avgjørende vekt på Solbergs abortsignaler? Mange vil åpenbart bli skuffet, men det er trolig for sent å snu. Særlig dersom regjeringen kan smøre avtalen med noen milliarder ekstra til KrFs hjertesaker, som barnetrygden, i budsjettforhandlingene.

Lederen i Akershus KrF har riktignok bedt om at regjeringsforhandlingene legges på is som resultat av VGs oppslag, men han var på Hareides side. Det samme gjelder sentralstyremedlem Karin Bjørkhaug, som krever nytt landsstyremøte, noe også andre har gjort, ifølge Hareide. Taperne vil ha omkamp.

Det viktige for regjeringens fremtid er ikke hva Hareides folk krever, men om alle Ropstads folk står bak ham etter dette, og et eventuelt nederlag i forhandlingene på abortområdet.

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden