Intervju

Vil beskytte norske interesser

INTERVJU: Arbeiderpartiets Svein Roald Hansen innrømmer at økte tollsatser gir rom for prisøkning på ost og kjøtt. Han er derimot ikke redd for sanksjoner fra EU.

INTERVJU: Arbeiderpartiets Svein Roald Hansen innrømmer at økte tollsatser gir rom for prisøkning på ost og kjøtt. Han er derimot ikke redd for sanksjoner fra EU.

I forrige uke la Stoltenberg II frem statsbudsjettet for 2013. Et av vedtakene Regjeringen har gått inn for, er å gå over fra kronetoll til prosenttoll på enkelte landbruksprodukter, herunder storfekjøtt og ost. I proposisjonen heter det:

«For biffer og fileter av storfekjøtt foreslås tollsatsen endret fra 119,01 kroner per kilo til 344 prosent av tollverdi. (…) For lam foreslås det å endre tollsatsen fra 32,49 kroner per kilo til en verditollsats på 229 prosent. (…)»

Regjeringen foreslår dessuten å øke tollsatsen på enkelte oster fra 27,15 kroner per kilo til 277 prosent.

Utenrikspolitisk talsmann for Arbeiderpartiet og leder av Stortingets EFTA- og EØS-komité siden 2005, Svein Roald Hansen, holder fast ved Regjeringens linje om at en prisøkning er nødvendig.

― I Norge har vi et tollvern for å beskytte norske matvarer mot konkurranse fra utlandet. En har sett at kronetollen over tid har redusert sin verdi, og Regjeringen har derfor besluttet å gå inn for prosenttoll.

Men norske tollsatser er da høye nok som de er?

― Vurderingen har vært at en omlegging var nødvendig for å sikre lønnsomhet i norsk landbruk. Det er enhver norsk regjering sin oppgave å kjempe for norske interesser. Slik det er i alle andre land. Jeg tror det er nødvendig med en del beskyttelse for å verne om produksjon av enkelte matvarer.

― Det er Regjeringens politikk at vi ønsker et levende landbruk i hele landet. Vi er proteksjonistiske på det området.

Er ikke denne politikken i overkant proteksjonistisk?

― Det er Regjeringens politikk at vi ønsker et levende landbruk i hele landet. Vi er proteksjonistiske på det området. Dersom vi skulle lagt om til større og færre enheter i Norge, som jo er alternativet, hadde vi også sett store forandringer i bygdenorge. En aktiv distriktspolitikk er med på å opprettholde en spredning i både bosetning og sysselsetting. Og det ønsker Regjeringen å føre en aktiv politikk på. Bosetningen langs kysten i Norge hadde vært langt skrinnere hadde det ikke vært for det norske landbruket.

Ingen formell kobling mellom fiskeri og landbruk
Den danske Europaparlamentarikeren Bendt Bendtsen (K) var ganske krass i sin kritikk av Regjeringens tiltak, og EUs ambassadør til Norge, János Herman, sa EU mottok nyheten «med bekymring». Er det virkelig riktig av Norge å øke proteksjonismen nå?

― Det finnes ikke noe slikt som et «riktig» tidspunkt for å innføre økte tollsatser. Vi beskytter norske interesser, og danske politikere beskytter danske interesser. Reaksjonene fra de som står på motsatt side i saken vil komme uansett tidspunkt.

Ifølge Hansen frykter Regjeringen heller ikke sanksjoner fra EU.

― Hva gjelder straffetoll på laks fra EU, så ser vi en overdreven frykt. Det finnes ikke noe saklig grunnlag for å straffe Norge. EU har forsøkt seg før, og da ble de dømt i WTO. Jeg tror ikke de vil prøve seg igjen. Vi handler innenfor det regelverket som eksisterer, og har ikke brutt avtaler eller regelverk i denne saken.

Vi må reforhandle norske fiskekvoter hvert år. Du frykter ikke at den prosessen vil bli tøffere i lys av regjeringens tiltak?

― Det er klart, neste års forhandlinger kan bli tøffere. Også i kommende §19-forhandlinger om å liberalisere handelen med landbruksprodukter kan motparten komme til å bruke dette mot oss. Men det er ingen grunn til å spekulere i utfallet. Vi har holdt oss innenfor regelverket, og motparten har ingen saklige argumenter mot tiltaket, annet enn å beskytte egne interesser.

Hansen legger til at Regjeringen mener det ikke eksisterer noen formell kobling mellom fiskeri og landbruk.

― Det er to separate politikkområder, og frykten for motreaksjoner er overdrevet.

EU er i disse dager i ferd med å konkludere om sitt forhold til EFTA-landene, noe som igjen kan lede til en mer omfattende gjennomgang av EØS-avtalen fra EUs side. Du tror ikke en økt proteksjonistisk politikk gjør at vi stiller svakere i EUs øyne?

― EU er veldig fornøyd med hvordan EØS fungerer. Vi har fått tilsnakk for at beslutningsprosessen tar for lang tid når det gjelder direktiver, men der har EFTA-landene lagt ned en innsats og forbedret seg. Fra vi sier ja til et direktiv i Norge, til det iverksettes er vi blant de beste i klassen. Det siste EU vil gjøre i disse tider, er å rokke ved EØS-avtalen. Denne saken er svært liten i så måte, og jeg ser ikke for meg at den vil få noen særlig betydning for Norges forhold til EU.

― Det siste EU vil gjøre i disse tider, er å rokke ved EØS-avtalen. Denne saken er svært liten i så måte, og jeg ser ikke for meg at den vil få noen særlig betydning for Norges forhold til EU.

Gir rom for økte priser
Og det solidariske aspektet? Er det riktig at vi som har det så godt skal stenge ute land i utvikling fra våre markeder?

― De såkalte GSP-ordningene som gir lavinntektsland toll- og kvotefri markedsadgang i Norge, vil ikke bli berørt av dette tiltaket. Norge orienterer seg mye mot de fattigste landene i verden, og GSP-landenes interesser er derfor godt ivaretatt i forslaget. Det er blant annet slik at mellominntektslandene Botswana, Namibia og Swaziland har en særordning innenfor GSP som gir dem tollfri eksport til Norge på storfekjøtt.

―Men vi har jo også satt et noe ullent pennestrøk som markerer hvilke land vi anser for fattige, og hvilke som ikke fattige nok til å eksportere til Norge?

― En har hele tiden utvidet listen over land som får full kvotefrihet, de såkalte minst utviklede landene (MUL-land). Vi har erfart at det er mange utfordringer knyttet til produksjonen i disse landene, og har derfor supplert «nulltollordningen» med andre ordninger. Vi har for eksempel bistått med å sikre kvaliteten på kjøttproduksjonen slik at den møter europeiske standarder og regler. Norge bistår på mange måter, og en kan ikke se helt isolert på eksport og import, men må også inkludere øvrige tiltak. Vi gir jo for eksempel én prosent av bruttonasjonalprodukt i utviklingshjelp. Det er det ikke mange andre som gjør.

Og hva med norske forbrukere?

― Det er ingen tvil om at dette tiltaket gir rom for prisøkning for produsentene. Det er jo poenget med forslaget. Vi ønsker å verne om produkter som er viktige for norsk jordbruk.

Senest i forrige uke kunne VG melde at prisen på ost har økt med fem prosent i september. Landbruksminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) har selv sagt at norske forbrukere knapt vil merke prisøkningen. Her er det jo noe som skurrer?

― Tiltaket trer ikke i kraft før etter nyttår så omleggingen fra kronesats til prosentsats har ikke skyld i at prisene nå er gått opp. Det er betenkelig dersom varehandelen utnytter den nåværende situasjonen og øker prisene, særlig om det medfører at norske bønder får skylden for noe de ikke er delaktig i. Men nå var det vel slik at prisene gikk ned i august, og at en dermed må se prisøkningen i september i sammenheng.

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden