Politikk

Vil la NAV sende arbeidsledige til Afrika

Tidligere bistandsarbeider Eirik Jarl Trondsen mener mange innvandrere i Norge vil kunne klare seg bedre i nærområdene der de kom fra.

Seniorforsker Morten Bøås i NUPI mener forslaget fra Eirik Jarl Trondsen er interessant å diskutere.

«Etter 50 år med bistandsarbeid kan vi konkluderer med at den tradisjonelle bistanden vi har gitt stort sett ikke fungerer,» skriver Eirik Jarl Trondsen i en artikkel publisert i Minerva onsdag.

Han mener dette spesielt gjelder for bistand stat til stat, men også private organisasjoner kommer til kort når det gjelder å utvikle land i Afrika.

I stedet tar Eirik Jarl Trondsen til orde for radikal nytenkning.

– Gi innvandrere fra ikke-vestlige land en mulighet til en ny start i sine hjemland eller land tett på, dersom retur til opprinnelig land er vanskelig. Disse menneskene kan bli en stor ressurs i sør, der de kan starte opp og drive lønnsom virksomhet. Spesielt med tanke på den kompetansen og kunnskapen de alt har tilegnet seg i Norge, og om de følges opp av et dedikert mentorprogram.

Han mener mistilpassede innvandrere uten håp om opphold i Norge vil kunne la seg friste av dette om betingelsene er gode nok.

– Det er nok mange som nå er utilfredse i Norge, og som med støtte og hjelp kan bli ypperlige entreprenører i sør, om muligheten finnes. La oss skape denne muligheten, sier Trondsen, som selv har erfaring fra bistandsarbeid i Øst-Afrika over en periode på nesten tyve år.

Artikkelen fortsetter under lenken. 

Vi bør betale for at innvandrere reiser til hjemlandet og starter bedrifter

Åpner for diskusjon

Morten Bøås er forsker ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI). Han sier at det kan være en god ide å bruke pengene til å starte opp virksomheter i utviklingsland, men tror det er vanskelig å se for seg at dette kan få noe stort omfang.

– I tillegg er det jo slik med økonomiske migranter at de reiser ut med en forventning om å lykkes og ikke returnere uten å ha med seg mye penger hjem.

– Man risikerer å tape ansikt?

– Selv om man ikke trives så godt, så er man jo likevel en av de som har lykkes med å komme seg hit. Ellers er det nok slik at forventningene om livet i Europa har blitt justert, fra å tenke at dette var mulighetenes land til alt var fint og flott, til en økende erkjennelse av at det kan være et vanskelig og hardt sted å være, sier Bøås.

– Men noen lykkes og klarer å vende tilbake med mye penger. Vender man tilbake som en norsk trygdemottaker vil man ikke ha samme status, selv om det er mye penger i en lokal målestokk.

– Men er det et poeng å diskutere slike forslag?

– Ja. Man må finne måter å håndtere den globale flyktningkrisen og migrasjonsbølgen. Men det må håndteres gjennom globale løsninger, sier Bøås.

Ikke til lokalmiljø

Trondsen svarer slik på innvendingene fra Bøås:

– Mitt poeng er jo at man ikke skal reise hjem til sitt lokalmiljø, men andre områder eller land, slik at det ikke blir det samme som å komme som en taper som ikke klarte å få jobb i Vesten, men snarere som nye investorer.

Med norsk pass i baklommen har de jo muligheter til å være meget populære investorer.

Det vil gi en helt annen status, mener Trondsen:

– Med norsk pass i baklommen har de jo muligheter til å være meget populære investorer eller entreprenører i mange land i sør.

– Ser man for eksempel på folk fra Somalia har det store nettverk i regionen, spesielt i Kenya og Uganda, så det vil være naturlig for mange å investere i disse landene.

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden