Kommentar

Vil økonomien redde Trump?

Pilene i amerikansk økonomi peker oppover. Det hjelper Donald Trump.

Bilde: Pixabay

Modeller som ikke tar hensyn til hvem kandidaten er, spår på bakgrunn av den gode økonomien at presidenten gjenvelges i USA neste høst.

Selv om det er mer enn halvannet år til neste presidentvalg, er det politiske USA allerede rettet inn mot det. Demokratenes utfordrere står frem i kø, og deres TV-debatter foran primærvalgene starter i juni.

Min vurdering er at Trumps kontinuerlige problemer på meningsmålingene gjør at han ikke er favoritt til gjenvalg, på tross av at Carter i 1980 er det eneste eksemplet i moderne tid på at et parti blir kastet ut av Det hvite hus etter bare en periode. Trump har ikke vært i nærheten av at et flertall mener han gjør en god jobb siden like etter at han tok over, og har nesten hele tiden ligget mellom 37 og 43 prosent på gjennomsnittet av meningsmålingene.

Men det er to ting som kan redde ham – og jeg tror han trenger begge: En dårlig demokratisk motkandidat, gjerne plassert for langt til venstre, og at økonomien er god. Denne kommentaren handler om det siste.

Politico skrev i går om fundamentale modeller for å spå utfallet i presidentvalg, der økonomien spiller en sentral rolle. Med «fundamentale» menes at disse ikke tar hensyn til meningsmålinger eller hvem kandidatene er. Disse modellene gir republikanerne seieren i 2020, og ofte med god margin.

I Norge kjenner vi til modellen til Gunnar Grenstand og Hilmar Mjelde, med bare to in-put – BNP-vekst i andre kvartal i valgåret, og hvorvidt det er en sittende president som søker gjenvalg etter at hans parti har sittet i bare fire år.

La oss ta innvendingene i tur og orden.

Hvordan kan Trump være såpass upopulær?

Når modellene spår at Trump vil nyte godt av en god økonomi i november 2020, hvorfor slår ikke dagens gode økonomi ikke ut på meningsmålingene nå?

Det er ingen tvil om at amerikanerne for tiden oppfatter økonomien som god. Ikke bare har vi de økonomiske dataene, som er gode både når det gjelder børsoppgang, BNP-vekst og arbeidsledighet, og nylig også reallønnsvekst.

Vi har også en rekke målinger som spør direkte om hvordan de opplever egen og nasjonens økonomi. CNNs ferske måling viser at 71 prosent av amerikanerne mener økonomien er i god stand, det høyeste nivået siden februar 2001. Dette slår da også ut i at omkring halvparten mener at Trump gjør en god jobb på dette området, hos CNN 51 prosent. Men det er altså en betydelig andel som mener det, men som samtidig mener at han gjør en dårlig jobb totalt sett. Trump må vinne en stor del av disse velgerne neste høst.

Dersom disse tallene ikke endrer seg før valget, ligger Trumps håp i at det er økonomi-spørsmålet som dominerer valget – «it’s the economy, stupid», ikke hvordan velgerne samlet ser på ham. Det har ikke bare formodningen mot seg, men også historien. Den generelle «job approval» har siden 1976 vært en langt bedre indikator for valgutfallet enn økonomisk job approval skriver Harry Enten hos CNN i dag. Han viser til at både Bush og Obama var på pluss-siden samlet sett da de stilte vil gjenvalg, men på minussiden i håndteringen av økonomien.

Det er altså ikke riktig at økonomien dominerer alt annet. Økonomien trekker oppslutningen om Trump opp, men foreløpig ikke nok.

Veksten vil trolig avta

Den amerikanske sentralbanksjefen la onsdag frem nedjusterte prognoser for veksten fremover. Mens BNP vokste med gode 2,9 prosent i fjor, forventes 2,1 prosent i år og 1,9 prosent i 2020. Det er temmelig normale og dermed nøytrale tall.

Arbeidsløsheten forblir imidlertid lav. Stramheten i arbeidsmarkedet kan også indikere god reallønnsvekst fremover, dersom inflasjonen da ikke skulle få et puff. Samlet sett ser det derfor ut til at økonomien vil forbli på plussiden for Trump neste år.

Modellene har hatt blandet suksess

Nate Silver har skrevet to artikler om erfaringene med slike modeller, først i 2011 og så i 2012, der han i den siste går nøye igjennom valgene fra 1992 til 2008. Han viser at de ikke har vært imponerende treffsikre. Modeller som blander fundamentale forhold og meningsmålinger har imidlertid gjort det bedre.

I Politicos artikkel pekes det på at modellene traff bedre enn meningsmålingene i 2016, men det er i de fleste tilfeller misvisende. De fleste modellene spår bare den nasjonale oppslutningen, og bryter ikke ned resultatet på delstatene.

Modellen til Ray Fair, som omtales hos Politico, spådde for eksempel ganske riktig at republikanerne ville vinne i 2016, men bommet egentlig ganske radikalt. Ifølge den skulle republikanerne vinne på landsplan med 12 prosent, mens demokratene faktisk vant med drøye 2 prosent. Han bommet altså med 14 prosentpoeng. Til sammenligning bommet gjennomsnittet av meningsmålingene med 1-2 prosentpoeng.

Fair (og Grenstad/Mjelde) fikk rett i hvem som ville bli president, selv om deres modell viste at republikanerne ville få fleste stemmer, men bare fordi fordelingen av stemmene på vippestatene gikk i Trumps favør, slik at han kunne vinne valget med vesentlig færre stemmer enn Clinton. (Trump kan selvsagt ha fordel av dette også i 2020, men dersom demokratenes margin blir 3-4 prosentpoeng skal det en ekstrem skjevfordeling i delstatene til for at han skal vinne valget.)

Fair bommet for øvrig også ved mellomvalget i fjor. Hans modell spådde at demokratene skulle vinne med 1,4 prosent, mens de faktisk vant med 8,6 prosent. Den meningsmålingsbaserte modellen til Nate Silver bommet derimot med bare 0,6 prosentpoeng, og gjennomsnittet av nasjonale målinger hos RCP med et drøyt prosentpoeng.

Følg målingene

Økonomien er utvilsomt til hjelp for Trump, og vil være det i valget neste høst, dersom ikke noe uventet skulle skje. Men troen på at fundamentale modeller er bedre til å spå valgutfallet enn meningsmålinger er i strid med erfaringene. Målingene bommet i noen nøkkelstater forrige gang. Det kan de gjøre igjen – kanskje i andre nøkkelstater. Men modeller skal være veldig avanserte for å treffe bedre på delstatsnivå.

Fundamentale forhold er viktige, men kandidaten spiller også en rolle. Ellers har Trump rett, når han har sagt at han kan stille seg opp på 5. aveny og skyte folk, uten å miste en velger. Så ille har det tross alt ikke gått med USA.

Derfor er det grunn til å følge mer med på meningsmålingene fremover enn på den økonomiske utviklingen. Når Trump settes opp mot ulike kandidater, ligger han etter de fleste, men innen rekkevidde av alle, med unntak av Joe Biden.

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden