KOMMENTAR

Roan vindpark, som er en del av Fosen-utbyggingen, trekkes gjerne frem som rasering av naturen.
Roan vindpark, som er en del av Fosen-utbyggingen, trekkes gjerne frem som rasering av naturen.

Bearbeidet natur

Mange kaller det rasering av uberørt natur. Jeg kaller det kulturlandskap, sivilisasjon.

Publisert Sist oppdatert

Motstanden mot utbygging av vindkraft er sterk i Norge, og begynner å få politisk gjennomslag. Her skal jeg ikke ta for meg de energipolitiske og økonomiske argumentene for og imot, men et premiss som er nærmest uimotsagt – at vindmøllene er stygge og ødelegger omgivelsene.

Jeg har alltid syntes vindmøller, som en rekke industrielle installasjoner, er vakre – enten det er de gamle hollandske eller de nye hypereffektive. De passer ikke alle steder – jeg hadde ikke satt dem opp i Vigelandsparken, men andre steder er de snarere forskjønnende enn ødeleggende. Når jeg av og til er på harrytur til Sverige, og nærmer meg Ørje, har jeg lagt merke til en ny rekke vindmøller som pryder åskanten ved grensen. De er symbolet på sivilisasjon.

Mennesket har alltid påvirket landskapet vi lever i, men før vi ble bofaste bønder var påvirkningen liten. I naturtilstanden levde menneskeheten liv som, med Thomas Hobbes ord var «solitary, poor, nasty, brutish and short». Jordbruksrevolusjonen, der vi endret landskapet - skapte kulturlandskap, var det første trinnet på veien til velstand, frihet, orden og sivilisasjon.

For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

Minervas digitale årsabonnement til kr 699,- i året,
første to uker kr 1,-

Bestill her

Minervas digitale månedsabonnement til kr 89,- pr mnd,
første to uker kr 1,-

Bestill her

Minervas digitale årsabonnement + tidsskrift til kr 1050,-

Bestill her