Intervju

Visjoner for Norges neste universitet

Nytilsatt rektor ved Høgskolen i Oslo og Akershus, professor Curt Rice, vil gjøre om institusjonen til et universitet for å heve kvaliteten.

Nytilsatt rektor ved Høgskolen i Oslo og Akershus, professor Curt Rice, vil gjøre om institusjonen til et universitet for å heve kvaliteten. 

Universitetsdrømmen
– Du har vært tydelig på at HiOA bør få universitetsstatus. Hvorfor?

– Universitetsstatus er et verktøy i et kvalitetshevingsarbeid. Vi aksepterer for eksempel ministerens påstand (Stortingsmeldingen «konsentrasjon for kvalitet», 27. mars, red.anm) om at internasjonalt samarbeid er et tegn på kvaliteten ved en institusjon. Da er det uheldig å ha et navn som er til hinder for det gode internasjonale samarbeidet.

– Et eksempel er når vi skal søke penger fra Horizon 2020, og må være en del av et internasjonalt konsortium. Det er mange som ønsker å komme inn på de søknadene: Hvis en internasjonal institusjon skal velge mellom et norsk universitet og en norsk høyskole, så er valget faktisk påvirket av navnet. Det kunne man skjønne hvis det var noen forskjell mellom universiteter og høyskoler i Norge i dag, men det er det ikke lenger.

– Ja, jeg leste nylig en tekst om at du var blitt «president of Norway’s biggest university» (TwinCities.com, 30.03.2015)?

– Ikke sant! HiOA er Norges største høyskole, og som du sier skjønner de ikke hva «university college» er, og så blir det en faktamessig feil.

– Det handler altså primært om å hevde seg internasjonalt –  får du ingen særlige fordeler nasjonalt ved å bli universitet?

– Ja og nei. Større frihet til å opprette PhD-programmer er en fordel, og tidligere høyskoler har også opplevd økning i søkertall etter at de ble gjort om til universiteter. Sammen med det kommer en økning i kvaliteten hos studentene gjennom opptakskriteriene, så det er også en fordel som er interessant i nasjonal sammenheng.

Ny rektorvalgordning mer demokratisk
– I Norge har debatten om valgt kontra ansatt rektor i høyere utdanning gått lenge. Du er selv ansatt, ikke valgt, og du også uttalt at du ikke er bekymret for den demokratiske tenkningen ved universitetene* i et system der rektor ansettes og styreleder er ekstern?

Curt_Rice
Curt Rice

– Den konkrete ordningen som er foreslått av ministeren kunne man sagt er mer demokratisk enn valgt rektor, på følgende måte: Både før og nå kan institusjonen selv bestemme om de ville ha valgt eller ansatt rektor. Før var det i utgangspunktet valgt rektor, og man trengte 2/3 av styret for å endre til ansatt rektor; nå er det slik at det er ansatt rektor i utgangspunktet, men man kan gå tilbake til valgt rektor med et simpelt flertall. Den som mener at et simpelt flertall kjennertegner demokratiske beslutningsprosesser vil måtte konkludere med at HiOA-valgordningen er mer demokratisk.

– Professor ved UiO Kristian Gundersen argumenterer (Aftenposten, 11. august, red.anm) for at de ansatte slik kan marginaliseres, gjennom at «for eksempel én villfaren student sammen med de fem departementsrepresentantene endrer styresammensetningen»?

– «Villfaren» betyr her «uenig med meg», og er ikke imponerende argumentasjon. Studenter er representanter i styret på lik linje med andre, og å omtale deres beslutninger som villfarne synes jeg er ganske upassende.

– Ville du være tilbøyelig til å støtte et system med valgt rektor dersom interessen for valgene var større?

– Jeg forholder meg til den ordningen det regneringen og det enkelte styre lander på, så det er ikke noe problem for meg å forholde meg til et system med en valgt rektor hvis det er det som institusjonen har lagt opp til.

– Det er altså ingen prinsipiell motstand mot et valgsystem?

– Personlig synes jeg at det er bedre å ha ansatt rektor enn valgt, og det er fordi en får flere kandidater, flere kandidater utenfra, og fordi prosessen i større grad berører det som kreves av en rektor. Man får dekket vedkommendes lederkompetanse på en måte man ikke får gjort gjennom et valg; det er noe annet som kreves for å bli valgt enn for å bli ansatt, og min oppfatning er at det som kreves for å bli ansatt likner mer på det faktiske arbeidet som rektor. Min preferanse er for ansatte ledere, men det er ikke noe problem for meg å forholde meg til beslutninger fra regjering og institusjon.

Kvinnene hopper av karrièren underveis
– La oss snakk om kjønnsbalanse i akademia, som har vært et av dine tydligste satsningsområder. Hvordan ser du for deg veien fremover, i første omgang blant de ansatte?

– Vi har på noen nivåer har vi rimelig god kjønnsbalanse i Norge. Det er egentlig, hvis vi ser på det store bildet, bare på toppnivå – blant professorer og dosenter – vi har betydelige skjevheter, men det dekker litt over det at vi ser relativt store forskjeller fra fagområde til fagområde. I humaniora, for eksempel, er det mye bedre kjønnsbalanse enn i ingeniørfag. Det er forskjellige løsninger på forskjellige problemer. For eksempel å få flere kvinnelige professorer krever andre løsninger enn det å få flere kvinner inn i ingeniørfagene.

– Man må analysere hva som er årsakene til skjevhetene. For eksempel hvilke kriterier man vurderer kandidater for opprykk til professor etter: Er det noe som treffer menn og kvinner forskjellig? Antall doktorgradsstudenter man har veiledet slår ut forskjellig, fordi også det å få finansiering til PhD-stillinger vurderes ulikt. Tilsvarende ser vi hvis vi måler etter antall publiserte artikler. For eksempel ved ingeniørfag finnes det dype utfordringer, som begynner tidlig i skolesystemet. Der trenger vi samarbeid gjennom hele skolens økosystem.

– Det er en god overgang til mitt neste spørsmål: I 2014 var 40% av søkerne til høyere utdanning menn**, mens de fleste tiltakene går fortsatt til rekruttering av kvinner til f.eks. teknologistudier. Hvordan skal Norge få flere unge menn til å ta høyere utdanning?

– For det første vil jeg si at det ikke er et mål i seg selv at alle tar høyere utdanning. Det er mange gode yrker som ikke krever høyere utdanning, og hvis det er noe som gir gutter et godt liv er det ikke noe galt i det. Det som er galt er at de som ønsker å ta høyere utdanning, eller ønsker en karrière som krever høyere utdanning, ikke kan det. Der har vi et problem. Skolesystemet slik det er i dag favoriserer jenter fremfor gutter, og dette er noe vi må jobbe med. Det er betydelige forskjeller i hvordan lærere forholder seg til jenter og gutter.

– Jeg tror allikevel det er mange yrker som ville passe for gutter, men som de ikke er bevisst på. For eksempel profesjonsrettede utdanninger i helsesektoren, der en veldig anvendt bachelor fører til jobb og et godt liv i den norske middelklasse. Vi må gjøre dette mer kjent også blant videregåendestudenter. De oppfatter ofte livet som litt vel teoretisk, og det er det ikke bestandig.

– Tror du at den skjevfordelingen vi nå ser blant studenter, vil forplante seg til vitenskapelig ansatte over tid?

– Det er et interessant spørsmål, og det er vanskelig å spå. Det vi har sett over lang tid er at det har vært såkalt overvekt av kvinner blant bachelorstudenter, og de når allikevel ikke hele veien til toppen, selv om denne situasjonen har vedvart i 40 år. Det som skjer er at kvinner hopper av fra diverse karrièrer i større grad enn menn, og dermed blir det desto høyere man kommer en større overvekt av menn. Det henger blant annet sammen med likestilling i norske hjem, der kvinners personlige liv ikke gjør det like lett å legge til rette for disse karrièrene.

http://www.forskerforum.no/wip4/-spennende-med-ansatt-rektor/d.epl?id=2406573

** https://www.ssb.no/utdanning/statistikker/utuvh/aar/2015-05-04

 

Kjære leser!

Bli abonnent! Da får du tilgang til alle artikler og papirutgaven. Det tar under ett minutt.

49,- /måned
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden