Politikk

Vold(tekt) som ruspolitisk problem

Stadig flere tar til orde for legalisering av mindre helseskadelige alternativer til alkohol. Kan vi i samme håndvending bøte på volds- og overgrepsstatistikken?

Stadig flere tar til orde for legalisering av mindre helseskadelige alternativer til alkohol. Kan vi i samme håndvending bøte på volds- og overgrepsstatistikken?

At alkoholrus og problematferd henger sammen, er velkjent. Rusen figurerer hyppig i ulykker, ordensforstyrrelser, krangler og slagsmål, og uroen i samfunnet topper seg rundt fuktige høytider. I følge forskning gjort ved Karolinska Institutet i Sverige, øker risikoen for voldsutøvelse mer enn 13 ganger ved alkoholinntak de siste 24 timer.[1] Denne sammenhengen er neppe tilfeldig, da kontrollerte eksperimenter viser at alkoholrus fremmer aggresjon, særlig hos menn[2] [3]  – tallet er dermed trolig høyere på selve rustidspunktet, spesielt for problemindivider. “Fylla” har her ikke “skylda”, all den tid rusen er selvpåført, men må likevel antas ofte å medvirke. I følge Store medisinske leksikon, begås hele 80 prosent av all vold i Norge i dag i alkoholrus.

Foruten vold, øker alkoholrus risikoen for å begå overgrep.[4] Det kan dessuten gjøre en mer utsatt for overgrep, da det nedsetter bevisstheten, og viser seg å være det vanligste rusmiddel i antatte neddopingsvoldtekter.[5] Vi vet at den største gruppen anmeldte voldtekter i Norge i dag er de festrelaterte*, hvor begge parter gjerne er påvirket av alkohol, og fornærmede i en del tilfeller er mer eller mindre bevisstløs. [6] I slike saker vil rusen kunne tenkes avgjørende både ved at overgriperens selvkontroll svekkes, og ved at offeret befinner seg i en særlig forsvarsløs tilstand. (Sistnevnte er imidlertid aldri en årsak alene, da initiativet tas av overgriperen.)

Saker av denne type er samtidig de som oftest fører til henleggelse på grunn av manglende bevis.[7] Selv om politi og rettsvesen i noen tilfeller kan kritiseres for dårlig etterforskning, vil svært mange av disse sakene aldri kunne føre til tiltale. Dette er et rettsvernsproblem, da mange reelle voldtekter trolig går ustraffet. I stedet for å diskutere lemping av beviskravet og uskyldspresumsjonen ut fra et ønske om å straffe flere, kan det dog være mer fruktbart å se på hvilken mulighet vi har til å forebygge slike overgrep. Ruspolitikken kan da være et naturlig sted å begynne.

Alkoholpolitikk alene ingen løsning
Å gå inn for avholdspolitikk, ville være like historieløst som det ville være blåøyd. Alkoholforbudet er blitt forsøkt, med store utilsiktede skadevirkninger, og enhver lovgivning som ikke tar inn over seg samfunnets appetitt på rus, er dømt til å mislykkes.

Selv om en ytterligere innstramming av dagens alkoholpolitikk nok ville kunne redusere helseskade via reduksjon av totalkonsumet – eksempelvis hvis ølsalget ble flyttet inn på Vinmonopolet, er det ikke sikkert at dét ville ha betydelig virkning overfor de sporadiske fyllekulene som i størst grad bidrar til problematferd. En for restriktiv lovgivning kan tross alt tenkes å fremme slike rusmønstre, da mange vil drikke mer, eller sterkere vare, når de først har mulighet. En innstramming ville dessuten medføre mer illegal omsetning, og styrke organisert kriminalitet.

Uansett ville radikalt alkoholfiendtlig lovgivning møte bred politisk motstand i dag; nordmenn er simpelthen for glade i sin rus.

Substitusjonsargumentet
Spørsmålet er så om ikke det finnes alternativer til alkohol. At sterkt skadelige rusmidler kan erstattes med mindre skadelige, er i dag ingen eksotisk tanke: Skandinavia har sett fall i kreftstatistikken etter snusens overtakelse for sigaretten, og Statens institutt for rusforskning (SIRUS) anbefaler nå også E-sigaretter på grunn av surrogateffekten.[8] Å fremme de mindre onder, kan altså være effektiv skadereduksjon.

Substitusjonsargumentet brukes også i narkotikadebatten: Vi vet at alkohol er et av de aller mest helseskadelige rusmidlene vi har – muligens skadeligere i seg selv enn alle de vanligste narkotika, hvis en justerer for forbudsskapt risiko.[9] Flere aktivister og rusforskere argumenterer derfor for at visse ulovlige rusmidler med potensial til å erstatte alkoholen, og en mildere skadeprofil, bør kunne tilbys lovlig.

Cannabis, MDMA og psykedelika
Rusmidlene som ofte fremholdes som minst problematiske å legalisere, er cannabis (hasj og marihuana), MDMA (hovedvirkestoffet i ecstasy) og psykedelika (bl.a. LSD og fleinsopp). Disse stoffene er ikke bare mindre helseskadelige enn alkohol, men også mindre vanedannende.[10] At de kan fortrenge alkoholen, fremstår også stadig klarere:

Et økende antall studier tyder på at cannabis og alkohol har sterk surrogatvirkning overfor hverandre, slik at brukere erstatter det ene rusmiddel med det andre, enten helt eller delvis.[11] [12] [13] Drevne MDMA- og psykedelikabrukere drikker gjerne sjelden, da kombinasjon med alkohol anses å gi ugunstig rus, og professor i nevropsykofarmakologi David Nutt argumenterer i sin bok Drugs Without the Hot Air, for at økningen i ecstasybruk på begynnelsen av 90-tallet, var årsak til den største utflatingen i britenes (ellers stigende) alkoholkonsum de siste 50 år. Psykedelika vil dessuten kunne fortrenge alkoholen via en ytterligere mekanisme: LSD-bruk kan tilsynelatende svekke suget etter alkohol hos folk med alkoholproblemer.[14]

Mye taler her for at en økning i bruk av cannabis, MDMA og psykedelika, vil gå på bekostning av dagens alkoholkonsum – særlig hvis en utskiftning aktivt promoteres av myndighetene.

Fredeligere rus
Cannabis, MDMA og psykedelika er heller ikke nært forbundet med problematferd. Mens det ses sterk korrelasjon mellom alkoholkonsum og tilbøyelighet til vold og overgrep, finner de samme studier ingen tilsvarende trend for cannabisbruk.[15] Den populærkulturelle forestilling om den fredelige hasjrøyker, finner således støtte i empirien. Også psykedelikarusen arter seg fredelig, beskrevet som meditativ og spirituell, og European Monitoring Centre for Drugs and Addiction (EMCDDA) anser sannsynligheten for irrasjonelle eller farlige handlinger begått i LSD-rus, som svært lav.[16]

Når det gjelder risiko for å utvikle psykiske lidelser, kommer cannabis vesentlig bedre ut enn alkohol,[17] [18] og psykedelikabrukere later jevnt over til å ha bedre psykisk helse enn befolkningen for øvrig.[19] [20] At brukere av disse stoffene skulle være særlig uberegnelige eller farlige, er således en vrangforestilling, og en finner i det hele tatt liten støtte i forskning for at noen av de klassiske narkotika – inkludert notoriske syndebukker som amfetamin, kokain og PCP – er mer egnet enn alkohol til å fremkalle voldelig atferd.[21]

Mer empatisk rus
MDMA kan undertiden gjøre folk utadvendt og kontaktsøkende. Samtidig virker rusen sterkt empati- og kjærlighetsfremmende, og gir et tilfreds og avslappet lynne.[22] I Nicholas Saunders’ bok E for Ecstasy, beskriver den britiske rusforskeren Mark Gilman hvordan fremveksten av ecstasybruk blant Manchester Uniteds hooligans, bidro til en nedgang i supporterrelatert vold på begynnelsen av 90-tallet. De unge mennene fortalte at de ikke lenger ville slåss etter å ha tatt ecstasy, og skal heller ha dratt på raves med sine tidligere rivaler. Fredstrenden skal ha snudd rundt 1993, da MDMA-gehalten i britisk ecstasy sank, og hooligan-miljøet fant tilbake til alkohol og kokain.

Hug drug-tilnavnet til trosser MDMA i mindre grad et sexdop, da det sies å mane mer til nærhet enn kåtskap, og vanligvis gir ereksjonssvikt hos menn.[23] Da stoffet virker sentralstimulerende, egner det seg heller ikke til å svekke noens evne til motverge.[24] Påstander om at MDMA eventuelt kan “hjernevaske” noen til seksuelt samtykke, avfeies langt på vei i forskningslitteraturen, da brukeren i utgangspunktet har en mer edruelig kontroll over sine handlinger og valg enn ved tilsvarende alkoholpåvirkning, og samtykkekompetansen normalt vil være intakt. [25] I den grad rusen likevel kunne tenkes å fremme ukritisk atferd hos enkelte, er dét neppe vesensforskjellig fra alkohol. Stoffet synes fortsatt klart mindre egnet til å fremkalle eller muliggjøre overgrep.

Samlet sett virker det ikke usannsynlig at vi ved å erstatte en del av dagens alkoholkonsum med bruk av stoffer som cannabis, MDMA og psykedelika, kan oppnå en mindre aggressiv og mer empatisk rusvirkelighet, og se en nedgang i så vel overgrep som vold. Det er vanskelig å se at eventuelle negative konsekvenser ved en slik utskiftning, vil være større enn den totale skadebesparelse.

Alle innfallsvinkler tilsier legalisering
Jeg har tidligere beskrevet narkotikaforbudets kontraproduktivitet i møte med dem det er ment å hjelpe; en kan videre ta utgangspunkt i forbudets kostnader vs. resultater, dets problematiske rolle i rettsstatens utvikling og den internasjonale humanitære situasjon, forutsetningene for skadereduksjon via regulering av narkotikamarkedet, eller at vi i dag lar astronomiske inntekter tilfalle organiserte kriminelle, og komme til samme konklusjon: At forbudet gjør større skade enn nytte, og står i veien for rasjonelle tiltak.

Mitt mål har denne gang vært å tilbakevise en seiglivet påstand: At vi ikke trenger flere lovlige rusmidlerFor når dagens politikk gir lovlig monopol til det rusmiddel som ikke bare er mest helseskadelig, men også fører til mest destruktiv atferd, har vi god grunn til å tilby alternativer vi vet er fordelaktige. Disses omsetning bør reguleres med aldersgrense og kvalitetskontroll, og deres forsvarlige bruk tilrettelegges ved opprettelsen av alternative utelivsarenaer med alkoholforbud og kompetent personell – for slik å sikre mest mulig utskiftning og minst mulig skade.

Enkelte vil innvende at dette ligger mange tiår frem i tid, og at det er virkelighetsfjernt å ta til orde for slik politikk i Norge i dag. Likevel; med tanke på hvor dramatisk den internasjonale narkotikapolitiske utvikling nå er i endring, med narkotikakrigsmaskinen USA som foregangsnasjon i legaliseringsbølgen, er det åpenbart at vi går mot fredstid.

Etter et halvt århundre med radikale feilgrep, er det på tide å tenke i radikalt nye baner.

*Setningen ble rettet 24. juli. Følgende ble strøket og presisert: «Vi vet at flertallet av anmeldte voldtekter i Norge i dag skjer i festsammenheng».

Noter:

[1] The role of alcohol and drugs in triggering criminal violence: a case-crossover study. Haggård-Grann et al. (Addiction, 2006)

[2] Men and Women, Alcohol and Aggression. Giancola et al. (Experimental and Clinical Psychopharmacology, 2009)

[3] Drugs of abuse and the elicitation of human aggressive behavior. Hoaken & Stewart (Addictive Behaviors, 2003)

[4] Alcohol temporarily increases the odds of male perpetrated dating violence: a 90-day diary analysis. Shorey et al. (Addictive Behaviors2014)

[5] Voldtekt i den globale byen. Sætre & Grytdal. (Oslo politidistrikt, 2011)

[6] Ibid.

[7] Ibid.

[8] http://www.rus.no/id/933.0

[9] Drug harms in the UK: a multicriterion decision analysis. Nutt et al. (The Lancet, 2010)

[10] Ibid.

[11] Cannabis as a substitute for alcohol and other drugs: A dispensary-based survey of substitution effect in Canadian medical cannabis patients. Lucas et al. (Addiction Research & Theory, 2013)

[12] The Effect of Alcohol Availability on Marijuana Use: Evidence from the Mimimum Legal Drinking Age. Crost & Guerrero (Journal of Health Economics2012)

[13] Do Youths Substitute Alcohol and Marijuana? Some Econometric Evidence. Chaloupka, Frank (Eastern Economic Journal, 1997)

[14] Lysergic acid diethylamide (LSD) for alcoholism: meta-analysis of randomized controlled trials. Krebs & Johansen (Journal of Psychopharmacology, 2012)

[15] (Se 1, 3)

[16] http://www.emcdda.europa.eu/publications/drug-profiles/lsd

[17] Impact of substance use on conversion to psychosis in youth at clinical high risk of psychosis. Buchy et al. (Schizophrenia Research, 2014)

[18] Epidemiological Analysis of Alcohol and Drug Use as Risk Factors for Psychotic Experiences. Tien & James (Journal of Nervous and Mental Disease, 1990)

[19] Psychedelics and Mental Health: A population study. Krebs & Johansen (PLoS One, 2013)

[20] Classic psychedelic use is associated with reduced psychological distress and suicidality in the United States adult population. Hendricks et al. (Journal of Psychopharmacology, 2015)

[21] (Se 3)

[22] 3-, 4-methylenedioxymethamphetamine (MDMA): current perspectives. Meyer, Jerrold. (Substance Abuse and Rehabilitation, 2013)

[23] Ecstasy (MDMA), Methamphetamine and Date Rape (Drug-Facilitated Sexual Assault): A Consideration of the Issues. Jansen & Theron. (Journal of Psychoactive Drugs, 2006)

[24] Ibid.

[25] Ibid.

Kjære leser!

Bli abonnent! Da får du tilgang til alle artikler og papirutgaven. Det tar under ett minutt.

Prøv for 1,- ut 2016
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden