Intervju

– Wikipedia er venstreorientert

Wikipedia rammes av lange og opprivende redigeringskriger. Hanne Nabintu Herland er et av ofrene og hevder seg utsatt for venstreorientert redigering.

Wikipedia rammes av lange og opprivende redigeringskriger. Hanne Nabintu Herland er et av ofrene og hevder seg utsatt for venstreorientert redigering.

– Norsk Wikipedia fremstår temmelig venstreorientert i tema etter tema, såpass kraftig at noen faktisk bør ta tak i dette og nyansere slik at temaene fremstår mer troverdig balansert, sier Hanne Nabintu Herland til Minerva.

De fleste norske Wikpedia-artikler er nokså tørr lesning. Noen ganske lange, andre fryktelig korte. Mange er betraktelig godt utbygd og mer balanserte enn for eksempel den statlig finansierte konkurrenten SNL. En artikkel som skiller seg ut er derimot Wikipediabiografien om den kontroversielle samfunnsdebattanten Hanne Nabintu Herland. Leser man norske Wikipedias artikkel om henne, får man blant annet opp en lengre drøfting av hvorvidt Herland kan regnes for å være religionshistoriker eller ikke. Ifølge Wikipedia «omtaler» hun seg som «religionshistoriker og forfatter». Vedkommende som har redigert artikkelen har selv satt begge titlene i anførselstegn.

Hanne Nabintu Herland har blitt tema for en regelrett redigeringskrig på Wikipedia.
Hanne Nabintu Herland har blitt tema for en regelrett redigeringskrig på Wikipedia.

Kjenner man ikke hele historien vil avsnittet trolig virke litt besynderlig. Bak omtalen ligger en lengre disputt som har rast mellom noen av Wikipedias redigerere; fortjener egentlig Herland å bli omtalt som religionshistoriker?

– Dette til tross for at universitetsmiljøer for lengst har bekreftet at man regnes som religionshistoriker når man har master eller hovedfag, eller dersom man i tillegg arbeider ved et universitet som forsker, sier Herland.

Sammenlignes med Fjordman

Men på en diskusjonsside for nettstedets brukere går diskusjonen friskt. Fortjener Nabintu Herland sin tittel?

I den samme diskusjonen sammenliknes hun med den høyreradikale bloggeren Peder Nøstevold, bedre kjent som «Fjordman».

Vi bør gjennomskue det når folk bruker pompøse ord for å gi seg selv et skinn av seriøsitet. Anonym Wikipedia-bruker om Hanne Nabintu Herland.

«Selv om Fjordman har mastergrad, så står det heller ikke «Fjordman er en norsk kulturviter.» Det står at han er blogger, siden det er det han nå en gang er kjent for», skriver en anonym bruker.

Brukeren trekker frem en artikkel fra Øyvind Strømmen i Fri Tanke. «Hanne Nabintu Herland er en kristenaktivist – ingen «religionshistoriker», skriver Øyvind Strømmen.

«Vi bør gjennomskue det når folk bruker pompøse ord for å gi seg selv et skinn av seriøsitet», skriver en annen Wikipedia-bruker 24. desember 2013.

Andre, blant annet brukeren «NSAA» engasjerer seg til forsvar av Nabintu Herland. Resultatet er en redigeringskrig, der artikkelen endres frem og tilbake.

Reagerer
I flere blogginnlegg og på Twitter har Hanne Nabintu Herland reagert skarpt på forsøkene på å frata henne troverdighet. Hun mener dette er et symptom på at Wikipedia er venstrevridd.

– Jeg mener det er viktig at Wikipedia møter kritiske blikk, nettopp fordi vi virkelig trenger en nyansert informasjonskanal på internett som øker forståelse og kunnskap, ikke sensurerer, latterliggjør meningsmotstandere av 1968’er ideologien og dens historiesyn. Vi trenger bredde, kritiske artikler mot norsk status-quo og det rådende paradigmet. Tema bør tillates å ta opp også stoff der man er kritisk mot norsk Arbeiderpartipolitikk eller selvgodhetstenkningen som gjennomsyrer så mye av det vi skriver om “oss selv”, for eksempel, uten at dette sensureres av Wikipedia-redigerere, sier Hanne Nabintu Herland til Minerva.

– Hvordan har du selv opplevd dette?

– Fordi jeg forstår at personangrep er noe folk gjør når de går tom for saklige og rasjonelle argumenter, tar jeg det hele privat med knusende ro. Det er jo åpenbare forsøk på å kneble den frihet som meningsbredden i norsk offentlighet innebærer. Og vi er mange som står sammen og som ønsker en stor, herlig bredde med respekt for ulike meninger.

Harde redigeringskriger
Redigeringskriger er ikke et ukjent fenomen på Wikipedia. Professor Arnulf Hagen ved NTNU har tidligere engasjert seg seg i hvordan artikler om terroristen Anders Behring Breivik ble utsatt for rene redigeringskriger etter terrorangrepet 22. juli.

– Gradvis har det bygd seg opp en elite av administratorer som tiltar seg stadig mer makt. En del av disse er idealister, men en del er ganske enkelt kverulanter. De har enormt mange redigeringer, og jeg tror for noen er dette blitt selve livet. Lett å forstå – det de gjør har stor rekkevidde. Samtidig har tonen blitt styggere, diskusjonene blitt mer personorienterte, og redigeringskrigene blitt mer tidkrevende å delta i, sier Hagen.

Jeg har snakket med noen som har blitt drapstruet for sitt engasjement på Wikipedia, så noen er virkelig ikke helt gode i samhandlingen i kontroversielle tema. Professor Arnulf Hagen, NTNU.

Han mener høyresiden er minst like aktive som venstresiden og at de oftere vinner gjennomslag i Wiki-krigene. Saker om invandring, miljø, klima, likestilling, genetikk, helse, IQ, rase, etnisitet, kriminalitet, Israel-Palestina-konflikten, islam, jødedom, religion og europeisk kulturhistorie er alle saker som engasjerer og skaper konflikter. Det samme gjør artikler om Arbeiderpartiet, norsk historie og kontroversielle norske personligheter, som Nabintu Herland. Noen ganger går det hardt for seg.

– Jeg har snakket med noen som har blitt drapstruet for sitt engasjement på Wikipedia, så noen er virkelig ikke helt gode i samhandlingen i kontroversielle tema.

– Venstrevridd
Hanne Nabintu Herland mener det er anonyme, venstrevridde brukere som bevisst gjør endringer i artikkelen om henne ut fra sitt politiske ståsted. Hun er kritisk til at nettstedet, som fremstår som et nøytralt nettleksikon, tillater anonyme redigeringer og stiller spørsmål ved hvor mange eller få det egentlig er som bevisst driver Wikipedia i en venstrepropagandaretning.

– Til slutt utvikler slikt seg til en slags informasjonskontroll der enkelte i for stor grad styrer hva som skrives og nyansene uteblir, sier Herland.

Professor Hagen mener imidlertid ikke det er grunnlag for å hevde at venstresiden har meningsmonopol på nettstedet og ser tendenser til det motsatte.

– Jeg har lagt vekt på høyresiden. Jeg mener det er der det er mest organisert aktivitet, men jeg har ingen grunn til å tro at venstresiden ikke har samme type intensjoner eller kampanjer. Jeg tror det viktigste er at det er høyresiden som har vært kjappest på og har vært smartest.

Avviser
Wikimedia Norge, en interesseorganisasjon for Wikipediabrukere, avviser at redigeringskriger og høyt politisk konfliktnivå er et problem for norsk Wikipedia.

– Det er vanlig med diskusjon, heldigvis – og det er vanlig å bryte synspunktene mot hverandre. Det er faktisk slik vi arbeider, hvor hundre hjerner tenker bedre enn en. Skribentene har jo selvsagt ulike syn på hvordan noe skal fremstilles, og har blitt flinke til å jobbe seg sammen og finne formuleringer som samler. Samtidig skal artiklene få fram konfliktstoffet der det er sentralt, og da ser vi gjerne saken fra to konkurrerende sider med alternative kilder, sier nestleder Erlend Bjørntvedt.

Det er vanlig med diskusjon, heldigvis – og det er vanlig å bryte synspunktene mot hverandre. Det er faktisk slik vi arbeider, hvor hundre hjerner tenker bedre enn én. Erlend Bjørntvedt, nestleder i Wikimedia Norge.

– Synliggjør denne saken en av Wikipedias svakheter, at personer med en bestemt agenda kan sabotere en artikkel og bidra til at den blir unyansert?

– Nei, artikkelen om Herland har ikke vært redigert med noen agenda. Jeg kjenner mange bidragsytere på Wikipedia som har sympatier på venstresida, men ingen av dem har redigert noe på denne artikkelen. De siste ukene har Herland-artikkelen blitt veldig godt balansert, gjennom gode tekstforslag fra en bidragsyter som er tillitsvalgt i Høyre. Han og de andre bidragsyterne har kommet fram til veldig god balanse i denne artikkelen.

– Hva synes du om at hennes tittel som religionshistoriker har blitt fjernet flere ganger? Er dette god praksis?

– Her kan jeg bare uttale meg som skribent og administrator på Wikipedia, ikke på vegne av Wikimedia Norge. Det med yrkesbetegnelse eller tittel har jo vært et viktig diskusjonstema blant mange involverte, og det er enighet om at Herland per i dag fremstår som samfunnsdebattant med mastergrad i religionshistorie, og ikke som religionshistoriker. Det er helt i tråd med etablert praksis – man omtaler folk utfra det yrket eller den virksomheten de utøver for øyeblikket. På samme måte som Jo Nesbø på Wikipedia ikke er siviløkonom, men musiker og forfatter.

 

 

Alle artikler på Minervanett er gratis. Men arbeidet som ligger bak, er ikke gratis, og Minervanett er avhengig av større og mindre bidragsytere.

Hvis du setter pris på å ha Minerva som en stemme i den offentlige debatten, vil vi oppfordre deg til å gi et lite bidrag.

Støtt oss med 100,- ved å sende ”MINERVA” til 2300 eller følg denne lenken for å donere et valgfritt beløp via Paypal.

Takk for din støtte!

 

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden