Derfor må Y-blokka ned

I et Oslo sentrum som ellers er sparsomt befolket for tiden, trosser noen koronakrisen. I går dannet aksjonister en kjede fra Y-blokka til Stortinget – en foreløpig siste protest mot rivingen av Erling Viksjøs bygg.

Jeg har så langt ikke engasjert meg sterkt i denne saken – ikke fordi den ikke er viktig, men fordi uansett hvilken konklusjon jeg havner på, er det en konklusjon uten noen særlig entusiasme.

Skjønt jeg som mange andre mener bygget fungerer dårlig mot Trefoldighetskirken og Deichman, anerkjenner jeg vernehensynene i saken. Det er et viktig verk fra en viktig periode i norsk samfunnsliv og arkitektur, med særegne kvaliteter og med sammenhengen med Høyblokka og Picassos kunstverk som sentrale tilleggsmomenter. Også for oss som ikke faller pladask bare noen sier «naturbetong», har det en betydning å støtte vernetanken mer generelt. Dessuten finnes innvendinger mot det som kommer i stedet, både estetisk og økonomisk. Kunne det ikke gjøres billigere? Vakrere? Mindre massivt?