Kommentar

Yrkesvalg og den politiske menneskenaturen

Det problematiseres at kvinner ikke vil bli ledere, men ikke at de ikke vil hente søppelet ditt om morgenen, skriver Pål Mykkeltveit.

Bilde: Pixabay

Si meg hva du tror om menneskenaturen, og jeg skal si deg hva du mener om det kjønnsdelte arbeidslivet – og om du blir provosert av Jordan Peterson.

Folk som blir iltre av å høre navnet Jordan Peterson, pleier å ha det felles kjennetegn at de er skeptiske til at det finnes medfødte gjennomsnittsforskjeller mellom menn og kvinner. Til grunn for det som later til å være politiske uenigheter angående en fyr som strengt tatt ikke er noen politisk guru, ligger det egentlig en uenighet om menneskenaturen, altså et rent vitenskapelig spørsmål. Åtte år etter at Hjernevask gikk på NRK, virker det som hypotesene derfra ikke har mistet noe av sin evne til å provosere store deler av den norske samfunnseliten.

Kjønns-«roller»?

Under sin opptreden i Oslo konserthus nylig hevdet Peterson at Norge har størst ulikheter mellom menn og kvinner fordi vi er et egalitært og rikt samfunn, og at det fører til et kjønnsdelt arbeidsliv. Forklaringen er at menn og kvinner ikke sorterer seg inn i de samme kategoriene når de står fritt til å velge. Isteden gjør frihet til å gjøre hva man vil, at man velger etter sine naturlige interesser og tilbøyeligheter. Slik sett er ikke kjønnsroller nødvendigvis unaturlige roller som vi spiller, slik begrepet antyder, men uttrykk for hvem vi egentlig ønsker å være.

Her kommer menneske-naturen i klinsj med progre-ssive politiske mål, og provo-kasjonen oppstår. Men for de fleste av oss vil jeg tror det er åpenbart at de store gjennomsnittsforskjellene i interesser og atferd mellom kjønnene som vi kan observere rundt oss hver dag, har noe med biologi å gjøre. Og det hadde vært merkelig om det da ikke også gjorde utslag på hva man helst vil jobbe med (Samtidig tror de færreste at det bare har noe med biologi å gjøre).

Det er litt uklart hvor store uenighetene er mellom de som tror mest på biologi og de som tror mest på samfunn. Er det slik at den sistnevnte gruppen ikke ville vært fornøyde med arbeidslivet før vi har et femti-femti fordeling av kvinner og menn i alle yrker? Det skaper i alle fall frustrasjon at det ikke er lik representasjon i alle yrker som har over gjennomsnittlig høy status i samfunnet. Derfor problematiseres det at kvinner ikke vil bli ledere, men ikke at de ikke vil hente søppelet ditt om morgenen.

Blant de som tror mest på samfunn, har forsker Mari Teigen ved CORE – Senter for likestillingsforskning  (i alle fall som jeg har fått med meg) skrevet den mest relevante kritikken av «Hjernevaskhypotesen» i løpet av debatten den siste tiden. Hun skriver at «Det er spesifikke historiske, kulturelle og strukturelle årsaker til det kjønnsdelte arbeidsmarkedet», men åpner for at medfødte kjønnsforskjeller er en del av forklaringen. Det er nemlig: «vevd sammen med kjønnsforskjeller i kompetanse og preferanser». Imidlertid mener hun at «kompetanse og preferanser» ikke enkelt kan «skilles ut som enten biologi eller sosiologi». Om det er så vanskelig at heller ikke forskere kan gjøre det, svarer hun ikke på.

Ingen tvil om endring

Uansett er det ingen tvil om at samfunnet har endret seg og at kvinner har overtatt innen høyere utdanning (De utgjør nå 60 prosent av studentene). Biologi er som sagt ikke alt. Det har blitt langt flere kvinnelige leger, advokater og politikere. Ingen benekter at en del yrker som tidligere har blitt oppfattet som mannsyrker, kan bli omdefinert av samfunnet, slik at kvinner begynner å strømme til. (At kvinner overtar psykologi og medisin kan for så vidt tolkes i tråd med hypotesen om at mer frihet gjør at de helst velger yrker der de får jobbe med mennesker og relasjoner.) I kjølvannet av Petersons utsagn har noen forskere også trukket frem at det norske arbeidsmarkedet ikke lenger er så kjønnsdelt som han eller vi Hjernevask-fans skal ha det til. Ifølge en rapport fra CORE falt for eksempel andelen som jobbet i mannsdominerte yrker fra 46 til 42 prosent mellom 2003 og 2014. Andelen i kvinnedominerte yrker økte dog fra 42 til 43 prosent. Overrepresentasjonen av kvinner i offentlig sektor er også stabil. Ifølge den såkalte Duncan-indeksen, som brukes til å måle kjønnssegregering i arbeidslivet, er Norge omtrent like kjønnsdelt som Hellas.

Teigen og andre har også brukt argumentet om at det norske arbeidsmarkedet blir lite kjønnsdelt dersom man regner inn husmor som en egen yrkeskategori. Jeg er usikker på hvor godt dette argumentet er. Det vi er ute etter å måle er jo hva frie og likestilte kvinner og menn velger, Teigen skriver også at forskning viser at det norske arbeidsmarkedet ikke lenger er blant de mest kjønnsdelte. og der er det vanskelig å ta med alle husmødre. En gresk husmor som ikke har tilgang til barnehage og lever med andre forventninger fra familien, kan egentlig gå med en kranfører i magen, men har ikke valgt yrke på samme måte som en norsk sykepleier.

Det fundamentale spørsmålet

Uansett er ikke påstanden om økt yrkes-segregasjon ved økt likestilling noe kronargument. Mange faktorer spiller inn, og det er kanskje ikke noen tydelig sammenheng den ene eller den andre veien. Yrkespreferansene til kjønnene er nemlig bare et symptom dersom det vi egentlig lurer på er hvorvidt de er preget av gjennomsnittforskjeller fra naturens side. Siden teorien går ut på at menn i gjennomsnitt er mer interesserte i ting og kvinner i gjennomsnitt er mer interesserte i mennesker, har utviklingen i ingeniør- og realfagene (eller «STEM» som det tydeligvis heter nå), blitt en mer spesifikk test. På ingeniørfag ser vi en økning på 2,5 prosentpoeng blant studentmassen de siste ti årene. Jeg er litt usikker på hvor stor økning vi ville ha trengt for å falsifisere hypotesen om at yrkesvalg gjenspeiler medfødte gjennomsnittforskjeller, men i alle fall en god del mer.

En studie fra februar i år viste for øvrig en klar sammenheng mellom mer likestilling i et land og at færre kvinner fullførte en «STEM»-grad. I Norge var andelen rundt 20 prosent blant studentene, mens i Algerie, neppe et land som utmerker seg med holdningskampanjer for jenter i IT-bransjen eller ekstraordinært mange fedre som forteller døtrene sine at de kan bli hva de vil, var den dobbelt så høy. Den nærliggende forklaringen er at kvinner i mindre utviklede land prioriterer økonomisk frihet foran interesser.

Personlighet bedre mål

Et mer direkte mål på kjønnsforskjeller enn yrkesvalg er personlighet, som ikke blir påvirket av samfunnets forventninger og av penger på samme måte. En annen fersk studie gjenskaper tidligere funn om at kjønnsforskjeller i personlighet er større i likestilte land. Her ligger Norge på topp i likestilling, og som nummer to på kjønnsforskjeller i personlighet, bare slått av Nederland. Forfatterne av studien spekulerer på om at likhet mellom kjønnene gjør at både menn og kvinner graviterer mot deres tradisjonelle kjønnsroller.

Teigen og mange andre samfunnsvitere tror så vidt jeg forstår ikke på denne typen tolkninger av denne typen funn. Hun heller isteden mot den mening at slikt er «slik en anti-feministisk høyrepopulisme ser ut anno 2018». Hvorvidt du er enig i det, avgjøres mest sannsynlig av hvordan du stiller deg til det rent vitenskapelige spørsmålet om kjønnsforskjeller og menneskenaturen. Er det åpenbart i den ene eller andre retningen, eller helt umulig å finne ut av? Muligens burde deltakerne i debatten begynne med å klargjøre hva de mener om det.

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden