Ytringsfrihet handler om mer enn juss

Kritikken mot vår rapport om ytringsfrihet bommer på målet når den ikke tar hensyn til formålet og intensjonen med undersøkelsen, eller den empiriske strategien som ble lagt til grunn.

Publisert   Sist oppdatert

Kritikken mot vår rapport om ytringsfrihet bommer på målet når den ikke tar hensyn til formålet og intensjonen med undersøkelsen, eller den empiriske strategien som ble lagt til grunn.

Under tittelen «Ytringsfrihet handler om juss» retter Lars Gauden-Kolbeinstveit i en artikkel publisert på Minervanett (15 september 2014) sterk kritikk mot rapporten «Ytringsfrihet i Norge, holdninger og erfaringer i befolkningen» publisert av «Status for ytringsfriheten i Norge - Fritt Ords monitorprosjekt». Hovedkritikken er fomulert slik:

Det er ikke det at man undersøker befolkningens holdninger, som er problemet. Det er at man tilsynelatende tror at juss og ”befolkningens normer” kan holdes adskilt. Intuitivt vil jo de fleste være enige i at rasistiske uttalelser ikke er akseptabelt. Det er normen, men det er hvorvidt folk mener brudd med denne normen skal være forbudt ved lov som er det interessante. Hvorvidt befolkningen har en tilbøyelighet til å ville innskrenke ytringsfriheten ved hjelp av lovverket får vi ikke vite her, da man har prøvd kun å snakke om normer og moral. Det er merkelig for poenget til de som er opptatt å skille mellom juss og moral i ytringsfrihetsdebatten, er ikke at vi ikke kan snakke om juss og moral samtidig. Poenget er at når vi sier at vi for eksempel ikke tolererer rasistiske uttalelser, så er vi samtidig tvunget til å understreke hvorvidt vi mener det bør være forbudt ved lov eller ikke.

For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

Digitalt månedsabonnement til 89 kr i måneden

Bestill her

Digitalt årsabonnement til 699 kr i året

Bestill her

Digitalt årsabonnement og kvartalstidsskrift til 1050 kr i året

Bestill her