Intervju

Eks-salafisten

- Mye av det vi tror på ble introdusert århundrer etter Profeten Mohammad, sier den eks-salafisten og bloggeren Iyad El-Baghdadi.

– Mye av det vi tror på ble introdusert århundrer etter Profeten Mohammad, sier den palestinske bloggeren Iyad El-Baghdadi.

Iyad El-Baghdadi søkte nylig asyl til Norge etter å ha deltatt på Oslo Freedom Forum (OFF). Nå forteller han historien om hvordan han gikk fra å være en dypt konservativ, puritansk og bokstavtro salafist til å ha blitt en talsperson for rasjonell islam. Han tar klar avstand fra gammel islamsk lære og tradisjonelle dogmer.

I 20-årene var han søvnløs etter å ha sett de rystende bildene fra det amerikanske fengselet I Abu Ghraib, utenfor den irakiske hovedstaden Bagdad. For ham ble bildene et vendepunkt. Iyad ble en fundamentalist. En ikke helt uvanlig historie blant unge muslimer I Midtøsten.

– For mange unge er salafisme en fase. Du vokser opp og praktiserer din tro i tråd med foreldregenerasjonens tradisjoner. Så kommer fasen der du ønsker å ta kontroll over din egen religion. Salafisme gir et inntrykk av at man har direkte adgang til teksten, i stedet for å gå gjennom en sheikh, en religiøs lærd, eller noe liknende. Noen går aldri videre. Mange jeg kjenner har gått gjennom denne prosessen.

baghdadi.off.litenBokstavtro islam
Salafisme er en en bevegelse som oppstod på 1800-tallet på den arabiske halvøya og baserer seg på et ideal om å gå tilbake til kildene og forsøke å leve mest mulig i tråd med profeten Mohammads eksempel. Salafister er ofte skeptiske til andre retninger i islam, som for eksempel sufister og andre som vektlegger en personlig relasjon til Allah.

– Salafisme innebærer hvitvasking av hendelser og episode fra den islamske historien. De prøver å skjule alt som ikke er bra. Jeg sier til unge salafister at de må lese historiebøkene og se hva de finner der. Ofte reagerer de med sjokk og sinne over hva de finner.

– Men når du skriver legger jeg merke til at du også er opptatt av å gå tilbake til kildene. Er det noe riktig i metodene salafistene bruker, når de går tilbake til røttene?

– Jeg er en troende og praktiserende muslim. Som muslim tror jeg at vi må tilbake til våre røtter. Spørsmålet er hva disse røttene er. Mye av det vi tror på ble introdusert flere århundrer etter profeten Mohammad.

Fra  være en salafist ble han en “rasjonell muslim”. Begrepet “moderat islam” misliker han.

– Du kan ikke møte svært dogmatisk islam med litt mindre dogmatisk islam. Du må møte dette med rasjonell islam.

– Har andre islamister også gått gjennom denne prosessen?

– Ja, og jeg prøver å være en stemme for dem, særlig de unge.

– Du tilhører åpenbart en minoritet?

– Jeg mener ikke det, vi er flertallet, men vi er spredt. Det er som før iPhone kom på markedet. Ingen ønsket seg en smarttelefon da. Men etter at det kom på markedet ville alle ha det. Med rasjonell islam er det same sak, du kan egentlig ikke si om det er en flertallsretning eller ikke før det er lansert. Dette er et stort tema i den arabiske verden også, hvem er flertallet og hvem er det ikke. Dagens makthavere kontrollerer mediene og kan si at de utgjør flertallet. Selv om de ikke gjør det.

Rasjonell muslim
Å være en rasjonell muslim innebører for El-Baghdadi å stille spørsmål ved viktige knutepunkt i den islamske teologien.

Etter å ha begynt å kalle seg en rasjonell muslim begynte han å revurdere troverdigheten til hadith-samlingene, beretningene om hva Profeten Mohammad skal ha sagt og gjort.

Hadith-samlingene ble innhentet under ummayadene, det første kalifatet etter de fire første kalifene som fulgte direkte etter profeten Mohammad, som hadde sitt hovedsete i Damaskus. I dette klimaet ble hadith-utsagnene samlet.

Et av spørsmålene rundt disse samlingene er hvor troverdige de er. Et utsagn som regnes som troverdig kalles Sahih. Men diskusjonen må ikke stoppe her, mener El-Baghdadi.

– Sahih betyr ikke at det er sikkert. Det betyr bare at noen har ment at overleveringen av utsagnet fra person til person frem til det ble skrevet ned er troverdig. Vi må gå gjennom hadith på nytt, men vi må også knytte oss nærmere til originalen. Koranen.

– Hadith-islam er veldig forskjellig fra Koranislam. Det star ingenting om steining av kvinner i Koranen, for eksempel.

– Nettopp. Hvis du vil legitimere politisk islam trenger du hadith. Koranen er mye mer uklar.

– Husk at hadith ble samlet inn under dynastier som styrte på den tiden. Tenk på hvor få hadith som er tillagt Ali, en av profetens nærmeste følgesvenner. Mens mer enn 4.000 er tillagt Abu Huraira, som var en av ummayadedynastiets mest betrodde og en sterk motsatnder av Ali.

– Men mener du fortsatt at hadith gir rettledning for de troende?

– Jeg ser på det som rettledning, men ikke som sikkert. For så snart du sier at det er sikker kunnskap har du et problem. Hvis det du finner i hadith minner om noe du finner i Koranen er det OK. Men vi må bruke Koranen som utgangspunkt. I dag er det ofte omvendt, Koranen leses i lys av hadith.

– Hvis du stiller spørsmål ved hadith-samlingene, hvorfor ikke også Koranen?

– Koranen ble nedskrevet så snart den kom, av same generasjon som levde i tiden den ble åpenbart. Hadith-samlingene ble nedskrevet 200 år senere. Koranen ble beordret nedskrevet, profeten beordret faktisk å ikke nedtegne hadith. Koranen er den mest autentiske islamske teksten. Hadith-samlingene kommer ikke en gang i nærheten.

Kjære leser!

Bli abonnent! Da får du tilgang til alle artikler og papirutgaven. Det tar under ett minutt.

49,- /måned
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden