ESSAY

Det er skuffende å observere at Vesten løper fra sitt moralske ansvar i Afghanistan, skriver Eirik Løkke.
Det er skuffende å observere at Vesten løper fra sitt moralske ansvar i Afghanistan, skriver Eirik Løkke.

Vestens svik mot Afghanistan – og seg selv

ESSAY: Når Vesten først valgte å intervenere militært, burde det være vår fordømte plikt å holde linjen – så lenge som nødvendig.

Publisert Sist oppdatert

I et av sine berømte sitater uttalte Leonard Cohen at «du vil ikke like det som kommer etter Amerika». Knapt noe kunne illustrert Cohens lakoniske oppsummering tydeligere enn tilbaketrekningen fra Afghanistan. Det er ikke vanskelig å forstå hvorfor USA og NATO ønsket å avslutte sin militære tilstedeværelse i landet, men Vestens kapitulasjon er ikke bare et svik mot Afghanistan; det er også et svik mot våre egne verdier. I realpolitisk forstand innebærer kapitulasjonen at verden ikke lenger kan stole på Vesten. Det er en persepsjon som følges med interesse i så vel Beijing som i Moskva – for ikke å glemme blant despoter og jihadister. Det er ikke egnet til å styrke vestlig sikkerhet.

At USA i disse dager markerer 20 år siden 11. september, gjør Talibans tilbakekomst ekstra dyster, ettersom det var nettopp Taliban-regimet som gjorde landet til arnested for terrorisme, hvoretter al-Qaida planla og utførte angrepene på New York og Washington D.C. i 2001. Valget av World Trade Center (WTC) var ikke tilfeldig. Tvillingtårnene var en sterk manifestasjon av kapitalisme og modernitet. WTC uttrykte i all sin prakt den liberale idétradisjons grunnleggende innsikt om at kilden til velstand – spesialisering og handel – må bygges på frivillige transaksjoner. Kontrasten til Taliban og jihadist-bevegelsens politiske filosofi kunne knapt vært mer slående.

Uten å dvele så mye ved semantikken, er det vanskelig å karakterisere angrepet på NYC som annet enn en krigshandling. Faktum er at Osama bin Laden og al-Qaida lenge før 2001 erklærte Vesten krig. Det levnet USA få alternativer utenom å angripe Taliban-regimet. Få, om noen, tvilte på krigens legitimitet. FN slo fast at USA hadde rett til selvforsvar. NATO brukte artikkel 5, og Kongressen vedtok, med overveldende flertall i begge partier, autorisasjon for militærbruk, noe som hører til sjeldenhetene i USA. Ved hjelp av den afghanske Nordalliansen, som hadde lite til felles utenom at de var fiender av Taliban, lyktes USA å erobre de store byene, inkludert Kabul. Taliban omdannet seg til en klassisk geriljabevegelse, som opererte i rurale områder, med støtte i og fra Pakistan.

For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

Minervas digitale årsabonnement til kr 749,- i året,
første to uker kr 1,-

Bestill her

Minervas digitale månedsabonnement til kr 99,- pr mnd,
første to uker kr 1,-

Bestill her

Minervas digitale årsabonnement + tidsskrift til kr 1199,-

Bestill her

Powered by Labrador CMS