SKRÅBLIKK

Prøvesprenging med atombomben Castle Bravo (15 Mt) på Bikiniatollen.

Aasland, Putin og Jens – eller historien om å forfremmes til sitt inkompetansenivå

Vår observatør JJ oppsummerer uken som gikk i norsk samfunnsliv.

Publisert Sist oppdatert

Husker du boken ved navn Peter-prinsippet? Kortversjonen lyder slik «I en hierarkisk organisasjon vil enhver stige til han har nådd sitt inkompetansenivå». Hvis du gjør en grei jobb i nok middels viktige stillinger, vil du til slutt havne i et viktig stilling der du har vann langt over hodet.

JJ klarer ikke å se olje- og energiminister Terje Aasland uten at han tenker på dette prinsippet. Hvis Aschehoug utgir boken påny, bør et bilde av Aasland fylle forsiden.

Hvis journalister hadde gjort en rundspørring blant vaskehjelpene i Olje- og energidepartementet, ville de slitt med å finne noen som – midt under en europeisk storkrig og i møte med militære sabotasjeaksjoner – pekte på private oljeselskaper som de ansvarlige for sikkerheten til norske gassrørledninger. Men statsråden hopper rett opp i den salatbollen med begge bena.

Dermed klarte Aasland også å ødelegge en mulighet for regjeringen til for en gang skyld å kunne fremstå som handlekraftig, akkurat da den skulle legge frem sin store skattepakke.

En skatt på grunnrente som skaffer 33 milliarder ekstra virker umiddelbart som et fornuftig grep. Og både salg av kraft til mer enn 70 øre kilowattimen og havbruk var logiske mål. Grunnrente er som kjente «inntekter» som ikke er et resultat av verdiskapningen i verdikjeden. Hvorfor la pengene sildre over Jan Thomas via Gustav Magnar Witzøe, når man heller kan la dem komme i felleskassen?

Et godt poeng, forutsatt at det da virkelig er grunnrente å høste. Siden skatten ble varslet, har kraftselskaper stått i kø for å fortelle om hvordan prosjekt etter prosjekt nå gir for lav lønnsomhet og vil bli forkastet. Men JJ er ennå ikke helt overbevist om at kraftselskapene selv er helt nøytrale i sin analyse av dette. Konsersjefen i Lyse stilte for eksempel opp i Dagsnytt 18 og mente at skattene måtte vekk, for ellers ville de ikke få bygget nok kraft til å presse prisene ned. Noen burde fortelle ham at hvis de bygger nok til å presse prisene ned, blir det ikke så mye grunnrenteskatt å betale.

På Twitter fikk First House skylden for utspillene. JJ synes mer de bærer preg av fravær av First House.

En annen tale som bar preg av fravær av First House, var Vladimir Putins forsøk på fredag på å fremstå som enda mer truende og ustabil. Nå annekterer han Øst-Ukraina, og advarer mot at angrep på disse områdene vil bli oppfattet som angrep på moderlandet. Et ikke veldig subtilt hint om atomvåpen.

First House vet nemlig en del om hva man kan få eller ikke få av Jens Stoltenberg. Mer oljepenger, det kan man få. Men å gi etter for atomutpressing, det kan man ikke få. Putin har nemlig ikke helt klart å etablere troverdighet på at «jeg lover å drive med kjernefysisk utpressing bare denne ene gangen, altså». Spørsmålet er altså om fofremmelsen til truende og ustabil diktator innebærer at også Putin til slutt har steget opp til sitt inkompetansenivå.

Likevel finnes det mange både på ytre venstre og ytre høyre som nå som alltid er ytterst forståelsesfulle over Putin. De påberoper seg gjerne å være «realister». Å ikke la Putin få viljen sin, er å leke med ilden, angivelig. Å la en fyr som Putin få viljen sin, er litt som å la Dracula få ansvar for blodbanken.

Nei, vi kan ikke gi etter. Mer våpen til Ukraina! Helst igår, tenker JJ.

Jens Stoltenberg viste i sitt svar til Putin for øvrig hvor bra det var at han ikke ble forfremmet til sentralbanksjef. Da ville han, som Aasland, kanskje blitt forfremmet til inkompetanse, eller i hvert fall til en drittjobb med å øke renten basert på usikker teori. I stedet kan han nå kose seg som mellomleder på et litt lavere nivå, med et ansvarsområde som er helt begrenset til å forhindre atomkrig i Europa.

Da er det verre for Støre. Torsdag til uken blir nemlig statsbudsjettet lagt frem, og skal vi tro regjeringen så vil det bli det budsjettet som skuffer flest i moderne tid: Den avsindige pengebruken skal modereres.

JJ håper at de skuffede er så mange at de kan fylle Eidsvolls plass i månedsvis. Norske statsbudsjetter trenger en ordentlig vårrengjøring.

Skjønt: Kanskje har vi laget dem med så mye fluff og så mange unødige utgifter, nettopp så det skal være lett å kutte når det virkelig trengs? Kuttmulighetene er i hvert fall mange: ulønnsomme veiprosjekter, sykelønn, bistand med udokumentert effekt, innvandring og kultur, for å nevne noe. Her ligger sikkert 100 milliarder kroner i kutt, samtidig som man kan gjøre Norge og verden til et litt bedre sted.

Det kommer likevel neppe til å skje ennå. Et oljeruset folk blir ikke edru over natten bare fordi en nabo truer med atomkrig. Vi trenger litt tid til å våkne. Dessuten heter regjeringens foretrukne samarbeidspartner Sosialistisk Venstreparti. De tror at mer offentlige penger er løsningen, selv hvis problemet er for mye offentlige penger. Inflasjon? Prisstøtte. Økte priser? Prisstøtte. Osv.

Derfor blir det neppe så mange kutt. Isteden ser det ut til at regjeringen øker skattene, først og fremst for å kunne fortsette sløsingen. Da glemmer de at skatt har en kostnad. Som kan bli stor, hvis ellers lønnsomme investeringer nå blir droppet til fordel for mangfoldig bistand med klimatiltak for sosionomer med diffuse helseplager.

Dem finnes det mange av.

Norske rikinger finnes det også mange av, og det er dem regjeringen helst vil ramme. Men stadig færre av dem bor i Norge. JJ er usikker på hvor godt det vil fungere å skattelegge dem som fortsatt er her hardere og hardere for å kompensere. Da kan den norske klubben i Lugano fort bli stor nok til å rettferdiggjøre minst én sjømannskirke.

Og sjømannskirkene, de har selvsagt en post på statsbudsjettet.

Til sist: Nettavisen kunne denne uken melde at bydelsoverlegen i Vestre Aker oppfordrer foreldre på Oslo Vest til å ta med jodtabletter på høstferie. Av hensyn til barna. Gud forby om en global atomkrig skulle ødelegge høstferien. Det må ikke skje, i hvert fall ikke på Oslo Vest.

Selv ble JJ minnet om at hans mor alltid fortalte ham om hvor spennende Cuba-krisen hadde vært. I hennes ånd finner JJ frem jod-tabletter og popcorn, og tar høstferie på Stedet.

Hvis 3. verdenskrig skal begynne, så gjelder det å kose seg mens man kan.

Powered by Labrador CMS