Frihandel er viktigere enn noen gang

Fra Adam Smith til globale verdikjeder: Kampen for frihandel handlet fra første stund om å løfte det brede laget av folket.

Publisert   Sist oppdatert

Den skotske økonomen og filosofen Adam Smiths opprinnelige argument for frihandel var tydelig forankret i en generell teori om velstandens hovedkilder, som Smith forstod som et resultat av spesialisering gjennom arbeidsdeling, det vil si handel. På det grunnlaget gikk han til angrep på den gamle merkantilistiske politikken fordi den skapte vilkårlige hindringer og begrensninger for fri konkurranse og fri handel.

David Ricardo videreutviklet senere Smiths innsikt med sin teori om komparative fortrinn. Ifølge Ricardo ville alle land tjene på å produsere og eksportere de varer som landet har et relativt kostandsfortrinn i å produsere, og importere de varene som andre land har et relativt fortrinn i å produsere. Følgelig var det i teorien tilnærmet grenseløse muligheter for å høste gevinster for alle land, gjennom å åpne opp for frihandel, og rive ned alle kunstige barrierer.

For både Smith og Ricardo, og de berømte frihandelsforkjempere som lot seg inspirere av de to, fra Richard Cobden til Frederic Bastiat, var det innlysende at alle former for kunstige handelshindringer og proteksjonisme ville hindre et land fra å dra full nytte av arbeidsdelingens og spesialiseringens gevinster, og dermed svekke innbyggernes muligheter til å bedre sin økonomiske situasjon. Kampen for internasjonal frihandel var fra første stund en progressiv reformbevegelse som siktet mot å bedre levestandarden til det brede laget av folket, og samtidig en kamp mot gamle, privilegerte særinteresser og maktgrupper.

For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

Digitalt månedsabonnement til 89 kr i måneden

Bestill her

Digitalt årsabonnement til 699 kr i året

Bestill her

Digitalt årsabonnement og kvartalstidsskrift til 1050 kr i året

Bestill her