Frihandel er viktigere enn noen gang

Den skotske økonomen og filosofen Adam Smiths opprinnelige argument for frihandel var tydelig forankret i en generell teori om velstandens hovedkilder, som Smith forstod som et resultat av spesialisering gjennom arbeidsdeling, det vil si handel. På det grunnlaget gikk han til angrep på den gamle merkantilistiske politikken fordi den skapte vilkårlige hindringer og begrensninger for fri konkurranse og fri handel.

David Ricardo videreutviklet senere Smiths innsikt med sin teori om komparative fortrinn. Ifølge Ricardo ville alle land tjene på å produsere og eksportere de varer som landet har et relativt kostandsfortrinn i å produsere, og importere de varene som andre land har et relativt fortrinn i å produsere. Følgelig var det i teorien tilnærmet grenseløse muligheter for å høste gevinster for alle land, gjennom å åpne opp for frihandel, og rive ned alle kunstige barrierer.

For både Smith og Ricardo, og de berømte frihandelsforkjempere som lot seg inspirere av de to, fra Richard Cobden til Frederic Bastiat, var det innlysende at alle former for kunstige handelshindringer og proteksjonisme ville hindre et land fra å dra full nytte av arbeidsdelingens og spesialiseringens gevinster, og dermed svekke innbyggernes muligheter til å bedre sin økonomiske situasjon. Kampen for internasjonal frihandel var fra første stund en progressiv reformbevegelse som siktet mot å bedre levestandarden til det brede laget av folket, og samtidig en kamp mot gamle, privilegerte særinteresser og maktgrupper.